Tag Archives: swinging

Hvorfor er bisex så forskjellig blant kvinner i forhold til menn?

En del par liker å ha trekantsex som en avveksling i sitt sexliv. Da kan de enten be en ekstra mann eller ekstra kvinne være med på deres sengehygge.

3k

Dette gjøres enten i rammene av spesielle miljø, eksempelvis swingersmiljø, eller via kontaktannonser og nettkontakt. Slik «ekstraspenning» er oftest noe par vil holde privat, og dermed er det ikke like mange som går på byen sammen for å sjekke en tredjepart (selv om det også skjer, men gjerne med litt for mye fyll involvert til at det blir suksess for alle parter…)

De fleste søker altså i praksis anonymt etter dette på nettet.

I den forbindelse virker det som trekant med to kvinner og en mann pr def innebærer bisex.  Dersom det er to menn og en kvinne er det derimot ikke «naturgitt» på samme måte. Da er det som oftest gitt eksplisitt uttrykk for det dersom bisex er aktuelt.
Det er forsåvidt ingenting galt med det. Det er vel bare slik det er. Men hvordan har disse «naturforskjellene» oppstått? Burde det ikke være like vanlig eller uvanlig med bisex for menn som kvinner? Det finnes nok minst like mange bimenn som bikvinner. Så bisex er nok minst like vanlig blant menn som kvinner, men i trekantsammenheng er kun kvinnelig bisex sett på som vanlig.

BI

Om du sjekker litt i swingersmiljøet så vil du se at det er helt vanlig at kvinner har bisex på swingersklubber, mens mannlig bisex er «forbudt» der. Og swingersmiljøet er vel en slags profesjonalisering av seksuelt samkvem med flere enn to, hvor aktiviteten er delvis satt i et organisert system. Jeg vet ikke helt mekanismene bak dette.

Porno romantiserer jo også kvinnelig bisex og sorterer det sammen med vanlig heterosex, mens mannlig bisex er en isolert genre for spesielt interesserte. Er det samfunnets homofobi som ligger og ulmer bak, mon tro? Selv porno tar det ikke fra luften, men fra hva som faktisk skjer blant kvinner og menn «der ute». De bare blåser det mer opp, og både forskjønner det og forråer det samtidig.

Swinging

Swinging

Noe av frykten for mannlig bisex kan jo være AIDS, så det er jo en rasjonell begrunnelse. En annen årsak kan være at sexklubber fort blir «overtatt» av homofile menn dersom det slippes fritt. Det er sjeldent lesbiske avtaler steder å treffes for tilfeldig sex, mens det er helt vanlig blant homofile menn.

En annen ting er nok det at bifile menn ofte opererer på egen hånd, mens bifile kvinner ofte opererer sammen med en partner. Dette er en klar forskjell mellom kjønnenes tilnærming til seksualitet.

Så det er vel da slik at med alle disse tingene i sum, så blir resultatet utgangspunktet: At bisex for kvinner i trekantsammenheng er en erotisk avveksling fra vanlig heterosex, mens bisex for menn i trekant er lefling med det homoerotiske.

Trekant

Når det gjelder trekant hvor alle tre har samme kjønn, så faller ting mer naturlig på plass.. Det er altså ikke det som var til debatt i denne bloggpost. 🙂

 

Monogamiets årsak

VG bringer nyheter om forskning som antyder at barnedrap kan være en av årsakene til monogami:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10105552

Det kan hende. Jeg tror også at omsorgsdeling er en viktig årsak, fordi menneskebarn er svært hjelpeløse som barn og skal tilpasse seg omgivelsene i en lang barndom for å bli et fungerende menneske. Altså det som gjør oss den mest tilpasningsdyktige arten, foruten mikroorganismer.

Dating

Par

Men jeg syns man må snevre dette inn til å gjelde seriemonogami. Det å fortsatt være to sammen når barna er voksne er ikke forklart med denne modellen. Og det er fordi det etter mitt skjønn i hovedsak er kultur som legger rammene for monogamiet. Ikke hovedsakelig biologi.

Vår biologi driver oss i flere retninger. Det gjør at vi som art også sliter mer og er mere ambivalent enn andre arter.

Vi tilhører pattedyrene, og som artikkelen sier er monogami blant pattedyr et sært fenomen. Det synes derfor naturlig at også vi har utgangspunkt i en polygam natur.

Swinging

Swinging

Men vi vet at monogamiet er den mest vanlige samlivsformen. Vi vet også at alle de store religionene og kulturene forherliger monogami. Vi vet at det er mye skam i mange kulturer ved å bryte monogame kulturregler, i utgangspunktet funnet på av prester og munker.

Men historisk sett er jo ikke monogamiet så gammelt. Her hjemme levde ikke vikingene monogamt. Og i bibelen var samliv skildret som polygami, frem til romerne fikk den omskrevet for å unngå problemer med arv i romerriket. Monogamiet er altså relativt ungt.

Monogamiet som institusjon er sånn sett definitivt innført for å kunne styre folks privatliv og å ha kontroll. Det er det liten tvil om. Dette er religiøse maktmenneskers påfunn.

Men vi har også biologiske trekk som gjør at monogami faktisk er mer naturlig for mennesker enn andre pattedyr. Vårt intellekt, vårt ego, vår kulturforståelse og vår hukommelse.

  • Vårt intellekt gjør at vi kan forstå komplekse sammenhenger og se oss selv i en mer objektiv sammenheng.
  • Vårt ego gjør at vi har en fornemmelse av en sjel, et jeg, som noe unikt og metafysisk. Vi fornemmer vår egen hjerne. Det gjør ikke andre dyr, såvidt vi vet, ihvertfall ikke i nærheten av samme grad.
  • Vår kulturforståelse gjør at vi lærer om hvordan andre lever og tenker, noe som har ført til både krig og utnytting, men også til alle våre fantastiske sivilisasjoner. Mye av nøkkelen ligger i menneskets språkevner, noe som har aksellerert da vi tok i bruk skriftsspråk.
  • Vår hukommelse er et viktig ledd i de tre foregående punkter. Det gjør at hvert individ kan utvikle seg og lære fra både sine egne feil og fra forrige generasjon.

Om vi da tar et pattedyr, som er et polygamt vesen, og utstyrer med forannevnte fire egenskaper, hva skjer da?

Jo, det er åpenbart at når man ser at samliv gir mange konflikter, så vil man forsøke å finne noen regler. Først tips og råd. Så moralske pekefingre. Så blir det en kultur, hvor andre løsninger blir tabu.

Skjult

Tabu

I den vestlige verden vil jeg si vi er i en brytningsfase, hvor vi er på vei å innføre flerkultur. Det vil si at vi fremover vil akseptere flere løsningsmodeller. Det finnes ikke ett sett samlivsregler lenger som er bedre enn andre. Men det finnes mange tips på ting man bør unngå og se opp for.

Når to mennesker møtes og forelsker seg, så er det definitivt biologiske faktorer som fører til tiltrekking. Det er hormoner som styrer mye av vår atferd i en slik situasjon, hvor vi samtidig forsøker å gjøre ting slik vår kultur sier at man har lov til.

Andre pattedyr ville glemt forelskelsen etter to uker. Det gjør ikke vi. Selv om hormonene faller ned til normale nivå over tid, så husker vi godt forelskelsen. At mange mennesker vil konservere den følelsen inn i et monogami, det er ganske naturlig.

Men det er like naturlig at noen ønsker å oppleve forelskelsens rus på nytt. Da snakker vi om seriemonogame. Det er på vei til å bli det mest vanlige i vestlig kultur.

Men vi har også flere varianter. Utroskap er et fenomen der man ønsker å både konservere og å oppleve noe nytt, og gjør det uten at ens partner kjenner til det.

Promiskuøsitet er også ganske vanlig. Det er altså folk som har mange seksuelle forbindelser, som har lite sammeheng med forelskelse og sjeleliv å gjøre, men mer med dyrking av det rent kroppslige.

Promiskuøsitet foregår både blant single og blant par. Blant par er det enten som en livsstil innenfor swinging eller polyamori, eller som utroskap hvor den ene part i et monogamt forhold ønsker å konservere forelskelsen, men oppleve masse kroppslig glede samtidig.

Om man ser etter blant mennesker, så vil man se at rent monogami faktisk er ganske sjeldent blant folk. Her er det altså ekstremt mye hykleri ute og går.

Jeg anser monogamiet som kulturevolusjonssteg ett bort fra det ustrukturerte barbariet som sannsynligvis rådde i ganske stor grad i førhistorisk tid frem til Romerriket. Evolusjonssteg to er seriemonogami. Her får man en del problemstillinger i forhold til «mine, dine og våre barn», som krever kompliserte regelverk og overgangsfaser, med mange stoler å falle mellom. Krever at man har et velferdssamfunn hvor det offentlige yter tjenester overfor hjelpetrengende, barn, eldre og syke. De som argumenterer for monogamiet mot seriemonogamiet har definitivt poenger, men problemet deres er at det strider mot menneskets natur. Vi er ikke monogame, selv om det er lettere å administrere (fordi man administrerer det selv, kun styrt av prestenes fordømmende pekefingre i samråd med Jante og Nabokjerringa).

Kulturevolosjonssteg tre har fjernet monogami som institusjon. Et barn har to foreldre, og de er to individer. De kan bo sammen eller ikke. Bo sammen med ny partner eller ikke. Bo sammen med tre partnere, bo alene med mange særboere eller intime venner  etc. Spiller ingen rolle. De har et ansvar overfor sine barn og overfor samfunnet. Samfunnet har ansvar overfor individer. Individet er fritt, men i en symbiose med samfunnet. Regelverk skal styre at det faktisk er en symbiose og ikke parasittisme den ene eller andre veien. Rettsstat med menneskerettigheter som grunnpilar skal sørge for dette.

Som nevnt i starten er sannsynligvis omsorgsdeling en av årsakene til at mennesket fant på monogamiet. Og omsorgsdeling er også grunnlaget for det moderne velferdssamfunnet. At samfunnet bidrar til det som monogamiet i utgangspunktet skulle være behjelpelig med, gjør at vi nå kan slippe på lenkene som fulgte med monogamiet. Til prestenes protester, selvsagt. Men etter hvert vil også de finne ut at de kan finne tolkninger som passer en polygam livsførsel, og det vil bli helt naturlig for folk. Monogamiet kommer til å virke steinaldersk for folk.

Kristendom

Kristendom

Så min konklusjon er: Mennesket har aldri vært monogamt. Det er bare religiøse som har fått oss til å tro det, ved historisk revisjon og motvilje mot forskning og ved «selvoppfyllede profetier» ved å innføre strenge tabuer og sosial straff for de som forbryter seg mot prestenes påfunn.