Tag Archives: prostitusjon

Annonsering av prostitusjon

«Eskortesidene bidrar til å opprettholde et prostitusjonsmarked, og dagens lovhjemmel strekker ikke til, sier statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (Ap).»

http://e24.no/makro-og-politikk/prostitusjonsannonser-kan-bli-forbudt/21112269

Lønseth har rett i at eskortesider bidrar til å opprettholde markedet. Men dette «bidraget» er lite. Det bidrar på samme måte som at veier bidrar til bilulykker og at båter bidrar til drukning.

Prostitusjon

Sexhandel

Det virkelig store bidraget til prostitusjon er dels seksuelle tabuer (hovedsakelig fra kristendom og andre religioner) og dels patriarkalsk kultur (hovedsakelig fra kristendom og andre religioner, samt generelt kulturkonservativt tankegods.).

Skal man gjøre noe som forhindrer at vi har et marked for prostitusjon, så må man gå til de virkelig store årsakssammenhengene. Altså religion og konservativisme.

At en frisinnet kvinne blir sett på som hore av de konservative  gjør at mange kvinner tvinner igjen beina mot sin vilje og sine drifter, mens mange menn får det inntrykk at det kun er horer som er «villig» for dem.

Dette er feil! Kvinner har MINST like store seksuelle drivkrefter som menn. Og frisinnede kvinner er slett ikke horer. Hor defineres ikke av antall partnere eller hvorvidt man er lett eller vanskelig på tråden. Hor/prostitusjon er å få betalt for sex.

Jeg syns ikke-arbeidende rikmannskvinner i Holmenkollåsen er horer. Burkakledde muslimske kvinner er horer. De lever på mannens inntekt. Det er hor for meg. Hor handler for meg ikke om sex, men om snylting.

Skjult

Skjult

Skal man dette horet til livs, så arbeider man konstruktivt mot religionene. Ikke ved å kriminalisere de som er ofre for prestene, imamene og de kulturkonservatives vanvittige menneskefiendtlige ideer.

Men vi skal også huske at så lenge vi har kjernefamilier så vil vi ha både utroskap og prostitusjon. En kvinne har seg kanskje lettere en elsker, mens en mann kanskje heller kjøper en prostituert. Det handler om tradisjoner og hva som er mulig for kjønnene, men også om kjønnsforskjeller som ikke er kulturelle. (En kvinne vil nok oftere ønske en menneskelig relasjon, ergo er en elsker ofte mer riktig for henne. En mann vil oftere bare ha teknisk sex, uten følelser, og da er en prostituert eller ONS mere passende. Men jeg vet også at det helt motsatte er tilfelle i en god del tilfeller, så ingenting er hugget i stein. Det er også mange som har utvidet monogamibegrepet, og forlyster seg innen swinging eller i åpne forhold. Flott for de som lykkes og som trives, til tross for samfunnets fordømmelse av slik frihet.)

Jeg tror vi kan begrense prostitusjonen mye ved å fjerne tabuer, men det er stor sannsynlighet for at vi aldri blir kvitt prostitusjon. Krampeaktig forbudspolitikk vil slett ikke fjerne prostitusjon. Det er med på å bygge opp kraftigere tabuer, og ergo gjøre markedet for prostitusjon større.

Naturlig kropp

Naturlig kropp

Jeg syns man heller bør tillate prostitusjon fullstendig, og heller arbeide mot slaveri og menneskehandel generelt. Sannsynligvis er menneskehandelen mye større innen klesproduksjon, narkotika og asylinnvandring. Menneskehandel innen prostitusjon er selvsagt ikke noe man skal se lett på, men man må se på der det faktisk er slik og ta de som står bak dette. Markedet er ikke skylden.

Det er ikke markedet for klær som er skylden i at det er barnearbeid og slaveri i Bangladesh. Kanskje prispresset er delvis skyld, men da må man angripe det på andre måter enn å forby folk å kjøpe klær.

Advertisements

Forby veldedighet, ikke tigging!

I debatten rundt tigging og sigøynere, har det befestet seg to forskjellige grunnsyn: De som ønsker å forby tigging, og de som mener vi ikke kan forby fattigdom men må ta tak i problemet med sosiale virkemidler.

Alle ser på det som et problem at offentlige knutepunkt er overfyllt av tiggere.

Sigøynere

Sigøynere

Forbud mot tigging vil klart kunne løse problemet for oss, men hva med dem? Noen sier at vi samtidig med innføring av forbud skal ha en offensiv i deres hjemland, enten med øremerkede ekstramidler eller gjennom EØS-midler. Andre (Frp) mener de får seile sin egen sjø.  Men et forbud er varig. Hadde ikke tiggerne vært her ville det ikke blitt noen øremerkede midler eller press på EØS-midler og EU. Hva med fremtidig nød for andre befolkningsgrupper? Ute av syne, ute av sinn!

Da løsgjengerloven ble opphevet i 2006 etter å ha vært gjeldende i 99 år skjedde to store sosialt merkbare ting: Bølge 1 var da den italienske mafiaen og nigeriamafiaen oppdaget dette, og oversvømmet Norge med nigerianske prostituerte. En del østeuropeiske prostituerte kom også hit, fra land som Albania, Bulgaria og Romania, når også russermafiaen oppdaget markedet. Dette er altså snakk om gateprostituerte, som anla en aggressiv markedsføringsprofil som var til betydelig sjenanse for offentligheten.

Prostitusjon

Sexhandel

Bølge 2 er tiggerbølgen av sigøynere, som nå er under debatt. Men hva skjedde med bølge 1?

Et forbud mot prostitusjon? Nei, det var aldri til debatt. Man så at problemet til disse var at de var fattige, at de manglet utdanning, kulturforståelse og språk til å jobbe i Norge. Dermed var det kun kroppen igjen de kunne selge. Og den kom de hit for å selge. Og det var et marked. Løsningen her ble at man angrep markedet istedenfor de prostituerte.

I dag er mye av den mest aggressive markedsføringen borte, men en god del av den er igjen på sene natterstimer når fulle mannfolks gangsyn er betydelig svekket av både mørke og alkohol. Prostitusjonen er her like mye som før, men har blitt litt mindre synlig. Det bøtelegges en del horekunder i ny og ne for å statuere eksempel, men det fungerer omentrent like dårlig som fartsbøter; Man slutter ikke å kjøre fort, men blir litt mer forsiktig på visse strekninger.

Så løsningen der har forsåvidt ikke løst noe, men det var i det minste ikke et direkte angrep på fattige kvinner. (Kun indirekte, ved å ramme markedet deres, fulle mannfolk).

Men hvorfor er det nå forbud mot tigging som debatteres? Hvorfor ikke forbud mot å gi til tiggere? Det er jo markedet som gjør at de kommer hit!

Et generelt forbud mot veldedighet vil selvsagt ramme viktige samfunnsfunksjoner, og bør være uaktuelt nå. (Selv om det på sikt ville kunne medføre at sosialtjenestene faktisk måtte få nok offentlige midler til å gjøre jobben sin, så ville det også kunne medføre økt kriminalitet og flytting av fattige fra gata til fengsel, som i USA).

Så her er det vel ganske åpenbart at forbud mot markedet og forbud mot fattigdom er dårlige løsninger.

Så hva utløste dette? Jo, opphevelsen av løsgjengerloven (kombinert med Schengen og annen globalisering av økonomi, tjenester, forbruk og folk.)

Mitt syn:

Forbud mot tigging og prostitusjon = Renovasjon.

Forbud mot å gi til tigging eller kjøpe sex = Renovasjon.

Gjeninnføring av løsgjengerloven = Fornuftig!

(Forbud mot løsgjengeri medfører at man ikke har lov å oppholde seg i Norge uten å kunne dokumentere arbeidsinntekt eller ha andre økonomiske midler for opphold i Norge. Uten slik dokumentasjon vil man måtte anta at tigging, prostitusjon eller kriminalitet er forsørgingsgrunnlaget. Videre gir en slik ordning også virkemidler for å fange opp uteliggere, gatenarkomane, illegale innvandrere, røverbander på innbruddsturne etc. Men det skal fortsatt være lov å tigge eller selge sex i sitt eget nabolag, så lenge det ikke er til sjenanse.

Løsgjengerloven ble opphevet av Venstres Odd Einar Dørum (justisminister) etter forslag fra SVs Inga Marte Torkelsen, og opphevelsen ble sterkt håndhevet av justisminister Knut Storberget(Ap), som blant annet forhindret Oslo bystyre i å vedta mottiltak. Altså står både borgerlig og sosialistisk side bak dette. Det er betydelig fare for at det har gått prestisje i dette, og at man dermed ikke ser at det er behov for å gjeninnføre en slik lovgivning før vi får svært omfattende sosiale problemer. Jeg vil i den sammenheng spesielt minne venstresiden og sosialliberalerne om at slike omfattende sosiale problemer pleier å medføre sterke innslag av høyreekstremisme og rasisme i samfunnet, som også gir politisk maktforskyvning på andre områder, som forsterker fattigdommen og igjen gir «behov» for mer høyreekstremisme (ond høyrespiral). Jeg tror derfor det er meget uklokt å ikke gripe fatt i problemet mens det enda er håndterbart.)

Sexhandel: Beste form for uhjelp.

Igjen slår pressen til med en artikkel som svartmaler situasjonen for sexarbeidere. De drar frem noen grelle eksempler, og bruker dem for å generalisere for en hel gruppe:

http://www.dagbladet.no/2012/12/05/nyheter/trafficking/innenriks/prostitusjon/kriminalitet/24691497/

Svartmaling

Svartmaling

Om man for eksempel brukte samme type journalistikk på et annet område, så ville det se slik ut: Ta frem to grove overfallsvoldtekter utført av asylsøkere fra Afrika, og bruk det til å vise hvor fæle mørkhudede er. Ja, det er noen på ytterste høyre som bruker slik logikk, men ALLE i media bruker samme logikk når det gjelder prostitusjon.

Når man kjøper sex, så står man ansikt til ansikt med den det gjelder. Din respekt eller manglende respekt for vedkommende du kjøper sex av har like mye å si som selve situasjonen sexselgeren er kommet i. Er du en hyggelig kunde, er sjansen stor for at også selgeren hadde et hyggelig salg.

Selvsagt vil sexselgere drømme om bedre jobber. Det gjør de som sitter og syr tepper også. Også de som sitter i kassa på Kiwi drømmer om bedre jobber. Ikke alle som vasker rumpene til pleietrengende eldre har det kjempegøy på jobben hele tiden.

Love job

Love job

En stor forskjell er at sexsalg blir sett ned på og fordømt på det sterkeste, spesielt av en obskur allianse mellom kristenfundamentalister og feminister. Denne fordømmelsen er en av de største årsakene til at det ikke er bra å selge sex: Fordømmelsen fra samfunnet sexselgeren møter.

Derfor er de som selger sex enten svært diskret (norske luksusprostituerte), eller så tilhører de grupper som ikke bryr seg om å bli fordømt av de kristne.  Det er enten fordi de er utenlandske (familien deres får ikke høre de kristnes fordømmelser), eller fordi de allerede er dehumaniserte (f.eks. narkomane).

Det at sexsalg utføres av denne type mennesker, og ikke de som tar til takke med å sitte på Kiwi, betyr også at de fra før representerte en gruppe som er mye mer utsatt for bakmenn, vold og overgrep i alle fasonger. Utenlandske sexselgere må ofte ha bakmenn som organiserer reisene deres, på samme måte som asylsøkere og økonomiske flyktninger generelt. Narkomane og dehumaniserte er allerede i en utsatt posisjon, og drar med seg mye av volden inn i sexsalgsmiljøet.

Når man kjøper et plagg fra H&M, så er det laget på fabrikker hvor forholdene minner om tvangsarbeide og moderne slaveri. Vi er kledd fra topp til tå i produkter laget av slaver.

Er det riktig å straffe de som kjøper klær istedenfor å lage klærne selv?

H&M fabrikk

H&M fabrikk

Er det riktig å fordømme de som jobber på klesfabrikk, og fortelle dem at de er skitne, umoralske kommer til helvete, og at kundene deres er råtne svin som foretrekker kjapp tilgang til billige klær fremfor å fryse eller sy sine egne klær?

Nei, selvsagt ikke. Dette er et problem som handler om global kapitalisme, ikke om moral slik de kristne og feministene ønsker å få det til.

Men kan vi snu på det? Om vi så de i øynene de som syr klærne våre, hadde vi kanskje valgt noe annet? Og sexkjøperen velger neppe den som er forslått med blåmerker eller sitrer i frykt?

Se i øyne

Se i øyne

Hvor har man et slikt valg? Jo, sexhandel er face to face. Kleshandel er via mange mellomledd. Sexhandel er altså bedre enn kleshandel, fordi man da er i direkte kontakt med den som gir kjøperen serviceproduksjon.

Sexselgere på gaten i Norge, eller på hotellrom og leiligheter rundt omkring i Norge, hvilke alternativer har de? De som er bosatt i Norge og har arbeids og oppholdstillatelse velger det åpenbart på grunn av økonomiske hensyn. Relativt lett å tjene ganske mye uten mye innsats. Alternativet er å tjene mindre og jobbe mer. Kan sammenliknes med annet kroppsarbeide, som fotballspiller. Tjener mye på kort tid, og så er de «oppbrukt» og må finne på noe annet å jobbe med.

De som er på gaten kommer stort sett fra svært fattige kår, typisk Nigeria og Romania. Sannsynligvis har de et ambivalent forhold til å være her. Det er nok både det største de vil oppleve, samt at det er fornedrende å gå ute blant all fordømmelsen. De er nok også utsatt for kontroll fra halliker. Alternativet for disse er et liv i fattigdom.

De som reiser rundt på hoteller er i større grad østeuropeere, fra baltikum, russland, ukraina samt schengenområdet generelt. Det er en blanding av de som sendes på turne av hallikmafia og de som er selvstendige.  De slipper mye av fordømmelsen som de på gaten må stå ut med, men noen kan være utsatt for dårlig behandling fra både kunder og halliker. Alternativet for disse er som regel arbeidsledighet, lavtlønnet yrke eller fattigdom.

Ellers har man sexsalg på massasjeinstitutter og i private leiligheter. Her inngår mange thailandske som bare er her på turistvisum.  Om de selger sex til turister i Thailand, eller reiser hit for å tjene mye mer og oppleve noe nytt er nok sett på som positivt hos disse. Disse føler seg ofte ikke som ofre, da deres kultur i mye større grad enn vår tolererer sexsalg. Så deres hode er mye høyere holdt enn de europeiske, som «piskes» av de kristne med hjelp fra feministene…

Pisking

Pisking

I stor grad er altså alternativet fattigdom, arbeidsløshet eller lavtlønnsyrker. For narkomane og dehumaniserte er alternativet tyveri og ran.

Det er samme alternativer som de som jobber til de stuper på slavefabrikker eller slave-plantasjer har.

Er det ikke bedre å reise på luksusreise og treffe mange spennende mennesker (og en del tråkige mennesker), enn å sitte i et forfallent lokale?

Er det ikke bedre å kjøpe seksuelle tjenester face to face, enn å kjøpe jakker fra slaver du ikke har sett?

Er ikke sexhandel i praksis den beste u-hjelp man kan gi? Annen trafficking (asylsøkere) forlater hjemlandet, mens sexselgere tar med seg overskuddet hjem og bidrar til økonomien hjemme. Annen u-hjelp går ut på å smelle en bibel i hodet på folk eller kortsiktig nødhjelp. Hvorfor ikke heller bidra til at de selv kan bygge landet?

Nei, selvsagt er dette satt på spissen. Å kjøpe sex kan ikke ses på som hjelp. Man kjøper en tjeneste, og man kjøper den fordi man har lyst og mulighet. På samme måte som man kjøper Iphone med komponenter fra slavefabrikker. Man gjør det ikke av omsorg for at de skal ha en jobb på fabrikken, men fordi man vil ha en slik moteriktig dings og har økonomi til å kjøpe den.

Iphone

Iphone

Slaveri er dessuten er flytende begrep. Hvor setter man grensen for slaveri? Er svenske servitører i Norge slaver? Pakistanske taxisjåfører? Somaliske vaskehjelper? Hvor mange ønsker egentlig å jobbe? Og i akkurat det yrket og den stillingen de har havnet?

Hvorfor er akkurat sexsalg så lett å generalisere og hekte på knaggen «slaveri«?

Feminisme og likestilling

Likestilling

Likestilling har i dag fått en betydning som de fleste oppegående borgere og politikere er enige i, selv om virkemidler for å nå målet er mer omdiskuterte. Det er ganske tverrpolitisk enighet om at man skal ha likestilling, med unntak av i enkelte religiøse miljø.

Feminisme er derimot blitt et politisert og betent ord. Det er i stor grad blitt knyttet til venstresiden i politikken. Der lever feminismen litt forskjellige liv. Det ene er den moralistiske feminismen, som hakker på det de oppfatter som salg av kvinnekropp. Den andre delen er «fagforeningsdelen», med lønnskamp og kvotering som hovedpunkter.

Feminisme er i utgangspunktet en krig mot patriarkiet, altså mannsdominans i samfunnet. En viktig krig. Men krigen er i hovedsak vunnet. Så feminister i dag er på en måte som zombier som virrer rundt etter det store slaget, og ikke skjønner at krigen er slutt.

Feministisk zombie

Lønnskamp er i dag vunnet. At kvinner ikke har samme lønn som menn handler delvis om etterslep, og delvis om bevisste valg. Kvinner velger i stor grad selv lavtlønnsyrker. Og innad i yrket er ofte kvinner mindre ambisøse fordi de ikke ønsker for mye ansvar og forpliktelser. Det er ansvar og forpliktelser man får lønn for. Etterslep vil man alltid ha, fordi ukultur tar tid for å vende. Kvinner har ikke blitt jaget fra kjøkkenbenken og ut i jobb, men det har gått gradvis og frivillig. Fortsatt er det etterslep. Og i religiøse miljø så vil etterslepet være permanent. Det at kvinner velger bort ansvar og ambisjoner må bekjempes ved kamp mot kristendom og andre religioner som er premissleverandør til disse underkastende holdningene hos kvinner, ikke ved å anklage arbeidsgivere sånn at de må gi bedre lønn til kvinner som jobber mindre enn menn. Det er urettferdig! Det er kvinner som selv må velge å ta ansvar, ikke andre som må tvinge kvinnene til å ta ansvar!

Tvang

Tvang

Når det gjelder styrer, verv og ansettelser så har vi kvotering og oppfordringen»kvinner og minoriteter oppfordres til å søke» på offentlige jobber. Det har nok hjulpet til å få mannskulturen i Gutteklubben Grei til å tenke nytt. Den kampen er langt på vei vunnet. Det gjenstår litt innad i organisasjonene hos typisk gammeldagse kapitalister, men de kommer etter når de ser at de må modernisere seg for å bli tatt alvorlig.

Når det gjelder moraliseringen innenfor seksualområdet og hakkingen på mannlig seksualitet og på det å tjene penger på kropp, så har den aldri vært en fornuftig kamp. Det er og blir en kamp de aldri vil vinne, fordi det er en kamp mot menneskenaturen. Mannlig seksualitet vil alltid finnes. I dag har de lyktes i å skremme menn til å importere damer fra Thailand. Det er effekten av «kampen». Ønsker disse kvinnene virkelig å kjempe for å bli forlatt av sine menn?

Thai

Dessuten er det helt åpenbart at feminismen som Ottar og den ekstreme venstresiden står for har fått politiske konsekvenser. Visse menn stemmer faktisk høyrevridd fordi den vestreorienterte politikken oppfattes som dominert av feministiske burugler. Det er faktisk en effekt ventreorienterte politikere bør merke seg. De bør kvitte seg med dette moralistisk-feministiske tankegodset om de skal få menn til å stemme for andre typiske venstresaker som de kanskje egentlig er mer enige i enn med høyresiden.

Burugle

Sexkjøpsloven er en svært typisk feministisk-moralistisk tanke. Trafficking og hallikvirksomhet var forbudt fra før. Sexhandel skjedde både der kvinner tilbød sine tjenester frivillig og i noen få tilfeller der kvinner var tvunget til det av bakmenn. I stedenfor at man da effektiviserer innsatsen mot de som blir tvunget, så klarer altså feministene å innbille folk at de resterende som selger også er tvunget, og anvender en lang rekke indirekte veier som skal kunne vise at det egentlig er tvang selv om de prostituerte selv sier det er frivillig. Disse indisiene kan man også anvende på andre områder: At jeg går på jobb kan ses på som tvang, selv om jeg er glad for å ha jobb. At folk gifter seg kan være tvang, selv om de er lykkelige. At jeg må holde bursdagsselskap for barna mine er tvang, men jeg er jo glad for det selv om jeg syns det er noe dritt med alle barna som herjer og bråker. Jeg kunne valgt å ikke få barn. Og prostituerte kunne valgt andre måter å tjene penger på.

Poenget er at indirekte så er veldig mye i livet egentlig tvang. Vi må noen ganger følge flokken selv om vi ikke vil. At man i større grad bør kunne velge noe annet, er absolutt viktig å legge til rette for. Men det er viktig å ha fokus på valg, og ikke på det at man syns at andre burde velge noe annet. Det er ren moralisering av verste sort.

Sexsalg

Men ikke bare har feministene innbildt folk at prostitusjon kun er tvang. De har også klart å få til en lov som kriminaliserer de som betaler for sex. Det er altså lov å tilby seksuelle tjenester, og å friste og yppe seg innpå potensielle kunder, men dersom kunden betaler for det så er han kriminell. Kun de som hater menn eller ikke forstår menns seksualitet vil kunne finne på noe så dumt.

På samme måte er også feministene hardnakket mot porno. Riktignok en snuskete bransje det også, men der er altså i følge feministene de kvinnelige aktørene ofre for tvang, mens det ikke er synd i de mannlige aktørene. Ofte har kvinnene bedre betingelser enn mannlige aktører, så hvor feministene henter logikken sin fra kan man lure på.

Videre går feministene inn for at bransjer som ikke direkte selger sex også skal kriminaliseres. Stripping for eksempel. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Lysbakken-vil-sjekke-strippere-6691531.html

Poledance

De rabiate tullingene i Klassekampen/Rødt og deler av SV har altså gått på denne limpinnen. De klarer ikke å se at de faktisk jobber mot sine egne idealer, frihet for kropp&sjel. Når de er ferdige med prostituerte og strippere, så går de løs på H&M-modeller. Utstillingsdukker i klesbutikker er vel neste på programmet. De gir seg ikke før damene går i burka. Det de kaller kvinnekamp er altså det som Taliban ville nikke anerkjennede til.

Burka

Den ufrihet og tvang som den ekstreme venstresiden står for må vi kjempe imot. Det som er dumt er at de selv tror de kjemper mot tvang. De tror på at kvinner er tvunget til å danse naken, men det er for kvinnene selv en kjærkommen inntekt og både morsomt, utfordrende, givende og noen ganger traurigt (som i de fleste yrker). De hadde sikkert heller villet vært godt betalt aksjemegler, men arbeidsmarked er sånn at ikke alle kan jobbe med det samme.  Vi har forskjellige talenter. Og sexarbeide krever faktisk talent, både dansing og ren prostitusjon.

Det at sexarbeide også omfatter transpersoner og menn som selger sex tenker feministene svært lite på i sin heksejakt på mannlig seksualitet. Så alle indisier tilsier at den feminismen vi har i samfunnet i dag er ulogisk og sekterisk.

Men er det sånn at vi ikke trenger feminismen mere? Har vi fått likestilling?

Nei, vi har ikke likestilling, og jo vi trenger feminisme.

Likestillingskampen går mer på menns rettigheter, og det å få flere menn til å jobbe i omsorgsyrker. Sånn sett er likestillingskampen mere gått over til å bli en mannskamp mot matriarkiet i omsorgsbransjen og for å ha egne rettigheter til sine barn som ikke bare er «lånt» fra mors rettigheter.

Og feminismen er politisk sett så misbrukt at den er politisk død innenfor ordinær norsk politikk. Kun Rødt, som er et sekterisk parti med under 2% oppslutning, sanker sine stemmer på å hevde at de er feminister. De andre vil tape på det om de sier de er feminister.

Men vi trenger feminisme, og vi trenger den svært kraftig. Men ikke innenfor lønn, kvotering eller seksualmoral. Nei, det trengs i innvandrermiljø. Istedenfor å kjempe for at norske kvinner skal tildekke seg, så må feminister nå kjempe for muslimske kvinners rett til å fjerne sin tildekking! Det er en svært viktig kamp, så her er det bare å gå på barrikadene!

Journalistisk terror

 

Prostitusjon

Sexhandel

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4239208.ece

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4238890.ece

Sexhandel har mange sider, og det har mange negative sider både for den som kjøper og den som selger. Det finnes også gode sider. De gode og dårlige sidene ved prostitusjon er ikke tema i dette blogginnlegget, men journalistikk i kombinasjon med et moraliserende lovverk.

Fosnes Hansen har helt rett i sin karakteristikk av loven: «Og loven går over til å være et uttrykk for moralisme eller fordømmelse, og bare blir et fåfengt syn på hvordan verden og menneskene burde være. Men en lov skal være en lov, og ikke et synspunkt

Loven ble i utgangspunktet til fordi Oslo ble oversvømmet av nigerianske prostituerte, som brukte svært åpenlyse metoder for å kapre kunder. Loven er å så måte en renovasjonslov.

Mange andre hensyn er også tatt med som begrunnelse, for å unngå å bare bli stemplet som en renovasjonslov: Traficking (selv om de fleste trafickingofre er det vi ellers kaller Asylsøkere) har vært et viktig element. Ellers er det de vanlige argumentene om kvinnesyn og salg av kropp, som både tar opp riktige og viktige ting, men som også er håpløst moraliserende og viser de verste sidene ved feminisme og «rødstrømpe-mentalitet».

Frp er mot det meste av moralisering overfor småsnuskede adferd. De ønsker mer liberalt forhold til alkohol, skjenketider, fartsgrenser etc. Og prostitusjon. (At de samtidig er et ihuga mikrofonstativ for Tea Party-mentalitet og Israel-servil kristenfundamentalisme er en annen og paradoksal sak…)

Så om TV2 skal dokumentere dobbeltmoral, så har de vel funnet feil offer. For Frp har jo ikke gått inn for denne loven. Ap gikk svært splittet med på det, og Høyre og Frp var mot.  Så om det er liv & lære TV2 vil til livs, så måtte de ha funnet et offer i Krf eller SV.

For ja, offer er riktig ordbruk her. Hoksrud er et offer for journalistisk terror. Like naturlig som de journalistiske metodene som her var benyttet, er det om man planter overvåkningskamera i horestrøket, eller ved noen av de hundrevis av leiligheter i Oslo som brukes til prostitusjon. Venter de lenge nok vil det til slutt være en kjent person som dukker opp, med eller uten moralske kvaler.

Og kan man bruke dette på andre snuskelovbrudd? La spritsmuglere filme hvem som kjøper? En kjendis kan jo handle billig sprit til slutt? Filme bilene som kjører på spesielt fristende veistrekninger å trykke på gassen? Til slutt vil nok en bil som tilhører en politiker kjøre i 130km/t. Kanskje til og med en samferdselspolitiker!

Når jeg fremlegger det slik så ser vi med en gang at dette er noe som likner på samfunn vi ikke ønsker å sammenlikne oss med. Big Brother-tanker går til DDR under Stasi-regimet. Prestestyret i Iran er et annet skrekkeksempel man tenker på. Tanker går også i retning den journalistiske forfølgelsen av prinsesse Diana, som endte tragisk.

Uansett hvor man lar tankene flyte, så ser vi klart at sånn journalistikk ønsker vi ikke! Vi ønsker politikere rekruttert  fra alle samfunnslag, og ikke bare de som er så plettfrie at de ikke har balansert litt på moralens yttergrenser og sett hva livet dreier seg om. Teoretikere har vi nok av, vi må også ha noen som tør å leve i praksis. Vi vil ikke ha kristne kjernefamiliefanatikere som politikerne i USA.

Men det er også viktig at politikere ikke gir næring til journalister med elendig gangsyn. Politikere bør la moraliseringen være noe for privatpersoner i Blogger og leserinnlegg, og i religiøse forsamlinger. I lovverket bør moraliseringen være veldig forsiktig utformet når det gjelder ting som enten noen eller mange ikke liker. Også ting som er indirekte skadelig bør lovverket være varsom med å slå ned på. Kun direkte skadelige elementer bør slås moralsk ned på gjennom lovverk.

Det er en del lover som er gråsoneregler, som man egentlig skjønner at er til fordi det er vanskelig å finne hvor man skal trekke en strek. Akkurat rundt denne streken er det derfor viktig å være mild, dersom man skal ha et samfunn som ikke er hysterisk opptatt av moralsk renovasjon.

Trafikk, sedelighet, rusmidler o.l. er typiske eksempler på hvor både kulturforsskjeller, aldersforskjeller, kjønnsforskjeller, geografiske forskjeller etc kan påvirke synet på grenser vesentlig i begge retninger.

Journalister bør i utgangspunktet konsentrere seg om ukultur når det gjelder overtredelse av typisk gråsonemoralsk lov. Altså hvor det utvikler seg et press på at man f.eks. besøke horehus for å få være med i Klubben(tm), eller drikkepress, røyking, narkotikapress, sexpress etc.

Ingen skal føle seg presset til å utfordre moralske grenser, men for de som føler en dragning mot å utfordre grenser så bør vi som samfunn bare slå ned på grove overtramp.

De som utfordrer moral må selvsagt være klar over at familie kan rammes av deres synspunkter eller handlinger. Men det er også et soleklart ansvar for enhver journalist å ikke henge ut en familiefar eller -mor som kriminell, når det gjelder en moralistisk pekefinger-lov som dette.