Tag Archives: forbud

Annonsering av prostitusjon

«Eskortesidene bidrar til å opprettholde et prostitusjonsmarked, og dagens lovhjemmel strekker ikke til, sier statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (Ap).»

http://e24.no/makro-og-politikk/prostitusjonsannonser-kan-bli-forbudt/21112269

Lønseth har rett i at eskortesider bidrar til å opprettholde markedet. Men dette «bidraget» er lite. Det bidrar på samme måte som at veier bidrar til bilulykker og at båter bidrar til drukning.

Prostitusjon

Sexhandel

Det virkelig store bidraget til prostitusjon er dels seksuelle tabuer (hovedsakelig fra kristendom og andre religioner) og dels patriarkalsk kultur (hovedsakelig fra kristendom og andre religioner, samt generelt kulturkonservativt tankegods.).

Skal man gjøre noe som forhindrer at vi har et marked for prostitusjon, så må man gå til de virkelig store årsakssammenhengene. Altså religion og konservativisme.

At en frisinnet kvinne blir sett på som hore av de konservative  gjør at mange kvinner tvinner igjen beina mot sin vilje og sine drifter, mens mange menn får det inntrykk at det kun er horer som er «villig» for dem.

Dette er feil! Kvinner har MINST like store seksuelle drivkrefter som menn. Og frisinnede kvinner er slett ikke horer. Hor defineres ikke av antall partnere eller hvorvidt man er lett eller vanskelig på tråden. Hor/prostitusjon er å få betalt for sex.

Jeg syns ikke-arbeidende rikmannskvinner i Holmenkollåsen er horer. Burkakledde muslimske kvinner er horer. De lever på mannens inntekt. Det er hor for meg. Hor handler for meg ikke om sex, men om snylting.

Skjult

Skjult

Skal man dette horet til livs, så arbeider man konstruktivt mot religionene. Ikke ved å kriminalisere de som er ofre for prestene, imamene og de kulturkonservatives vanvittige menneskefiendtlige ideer.

Men vi skal også huske at så lenge vi har kjernefamilier så vil vi ha både utroskap og prostitusjon. En kvinne har seg kanskje lettere en elsker, mens en mann kanskje heller kjøper en prostituert. Det handler om tradisjoner og hva som er mulig for kjønnene, men også om kjønnsforskjeller som ikke er kulturelle. (En kvinne vil nok oftere ønske en menneskelig relasjon, ergo er en elsker ofte mer riktig for henne. En mann vil oftere bare ha teknisk sex, uten følelser, og da er en prostituert eller ONS mere passende. Men jeg vet også at det helt motsatte er tilfelle i en god del tilfeller, så ingenting er hugget i stein. Det er også mange som har utvidet monogamibegrepet, og forlyster seg innen swinging eller i åpne forhold. Flott for de som lykkes og som trives, til tross for samfunnets fordømmelse av slik frihet.)

Jeg tror vi kan begrense prostitusjonen mye ved å fjerne tabuer, men det er stor sannsynlighet for at vi aldri blir kvitt prostitusjon. Krampeaktig forbudspolitikk vil slett ikke fjerne prostitusjon. Det er med på å bygge opp kraftigere tabuer, og ergo gjøre markedet for prostitusjon større.

Naturlig kropp

Naturlig kropp

Jeg syns man heller bør tillate prostitusjon fullstendig, og heller arbeide mot slaveri og menneskehandel generelt. Sannsynligvis er menneskehandelen mye større innen klesproduksjon, narkotika og asylinnvandring. Menneskehandel innen prostitusjon er selvsagt ikke noe man skal se lett på, men man må se på der det faktisk er slik og ta de som står bak dette. Markedet er ikke skylden.

Det er ikke markedet for klær som er skylden i at det er barnearbeid og slaveri i Bangladesh. Kanskje prispresset er delvis skyld, men da må man angripe det på andre måter enn å forby folk å kjøpe klær.

Forby veldedighet, ikke tigging!

I debatten rundt tigging og sigøynere, har det befestet seg to forskjellige grunnsyn: De som ønsker å forby tigging, og de som mener vi ikke kan forby fattigdom men må ta tak i problemet med sosiale virkemidler.

Alle ser på det som et problem at offentlige knutepunkt er overfyllt av tiggere.

Sigøynere

Sigøynere

Forbud mot tigging vil klart kunne løse problemet for oss, men hva med dem? Noen sier at vi samtidig med innføring av forbud skal ha en offensiv i deres hjemland, enten med øremerkede ekstramidler eller gjennom EØS-midler. Andre (Frp) mener de får seile sin egen sjø.  Men et forbud er varig. Hadde ikke tiggerne vært her ville det ikke blitt noen øremerkede midler eller press på EØS-midler og EU. Hva med fremtidig nød for andre befolkningsgrupper? Ute av syne, ute av sinn!

Da løsgjengerloven ble opphevet i 2006 etter å ha vært gjeldende i 99 år skjedde to store sosialt merkbare ting: Bølge 1 var da den italienske mafiaen og nigeriamafiaen oppdaget dette, og oversvømmet Norge med nigerianske prostituerte. En del østeuropeiske prostituerte kom også hit, fra land som Albania, Bulgaria og Romania, når også russermafiaen oppdaget markedet. Dette er altså snakk om gateprostituerte, som anla en aggressiv markedsføringsprofil som var til betydelig sjenanse for offentligheten.

Prostitusjon

Sexhandel

Bølge 2 er tiggerbølgen av sigøynere, som nå er under debatt. Men hva skjedde med bølge 1?

Et forbud mot prostitusjon? Nei, det var aldri til debatt. Man så at problemet til disse var at de var fattige, at de manglet utdanning, kulturforståelse og språk til å jobbe i Norge. Dermed var det kun kroppen igjen de kunne selge. Og den kom de hit for å selge. Og det var et marked. Løsningen her ble at man angrep markedet istedenfor de prostituerte.

I dag er mye av den mest aggressive markedsføringen borte, men en god del av den er igjen på sene natterstimer når fulle mannfolks gangsyn er betydelig svekket av både mørke og alkohol. Prostitusjonen er her like mye som før, men har blitt litt mindre synlig. Det bøtelegges en del horekunder i ny og ne for å statuere eksempel, men det fungerer omentrent like dårlig som fartsbøter; Man slutter ikke å kjøre fort, men blir litt mer forsiktig på visse strekninger.

Så løsningen der har forsåvidt ikke løst noe, men det var i det minste ikke et direkte angrep på fattige kvinner. (Kun indirekte, ved å ramme markedet deres, fulle mannfolk).

Men hvorfor er det nå forbud mot tigging som debatteres? Hvorfor ikke forbud mot å gi til tiggere? Det er jo markedet som gjør at de kommer hit!

Et generelt forbud mot veldedighet vil selvsagt ramme viktige samfunnsfunksjoner, og bør være uaktuelt nå. (Selv om det på sikt ville kunne medføre at sosialtjenestene faktisk måtte få nok offentlige midler til å gjøre jobben sin, så ville det også kunne medføre økt kriminalitet og flytting av fattige fra gata til fengsel, som i USA).

Så her er det vel ganske åpenbart at forbud mot markedet og forbud mot fattigdom er dårlige løsninger.

Så hva utløste dette? Jo, opphevelsen av løsgjengerloven (kombinert med Schengen og annen globalisering av økonomi, tjenester, forbruk og folk.)

Mitt syn:

Forbud mot tigging og prostitusjon = Renovasjon.

Forbud mot å gi til tigging eller kjøpe sex = Renovasjon.

Gjeninnføring av løsgjengerloven = Fornuftig!

(Forbud mot løsgjengeri medfører at man ikke har lov å oppholde seg i Norge uten å kunne dokumentere arbeidsinntekt eller ha andre økonomiske midler for opphold i Norge. Uten slik dokumentasjon vil man måtte anta at tigging, prostitusjon eller kriminalitet er forsørgingsgrunnlaget. Videre gir en slik ordning også virkemidler for å fange opp uteliggere, gatenarkomane, illegale innvandrere, røverbander på innbruddsturne etc. Men det skal fortsatt være lov å tigge eller selge sex i sitt eget nabolag, så lenge det ikke er til sjenanse.

Løsgjengerloven ble opphevet av Venstres Odd Einar Dørum (justisminister) etter forslag fra SVs Inga Marte Torkelsen, og opphevelsen ble sterkt håndhevet av justisminister Knut Storberget(Ap), som blant annet forhindret Oslo bystyre i å vedta mottiltak. Altså står både borgerlig og sosialistisk side bak dette. Det er betydelig fare for at det har gått prestisje i dette, og at man dermed ikke ser at det er behov for å gjeninnføre en slik lovgivning før vi får svært omfattende sosiale problemer. Jeg vil i den sammenheng spesielt minne venstresiden og sosialliberalerne om at slike omfattende sosiale problemer pleier å medføre sterke innslag av høyreekstremisme og rasisme i samfunnet, som også gir politisk maktforskyvning på andre områder, som forsterker fattigdommen og igjen gir «behov» for mer høyreekstremisme (ond høyrespiral). Jeg tror derfor det er meget uklokt å ikke gripe fatt i problemet mens det enda er håndterbart.)

Zombier

Walking Dead

De går blant oss. De samler seg gjerne på faste steder. Vi ser dem, og unnviker dem. Går i sirkel rundt. De tiltrekkes av steder hvor mange mennesker ferdes. De ser tanketomt og sløvt ut i tomme rommet, men plutselig fokuserer de på et offer. Plutselig rykker de målrettet til og jakten er igang. Alle midler tas i bruk, energien stømmer plutselig ut i hver lem i en kropp som egentlig ser ut til å være fullstendig tømt for krefter. Når byttet er tatt er det «survival of the fittest». Ikke tenke sjæl, men tenke på seg sjæl. Er det noe igjen kan det deles med en av de andre. Men noen ganger blir byttet dratt ut av hendene på den heldige jeger. De jakter i flokk, men når en jeger får et bytte blir de andre jegerne som gribber. Den som har fått et bytte blir nå selv utsatt for jakten. Åtseletere.

Ovenstående er en allegori. Jeg beskriver narkomane, ikke levende døde. «Jakten» er tigging, prostitusjon eller andre måter å skaffe penger til dop. Ovenstående er også et eksempel på dehumanisering. Jeg reduserer narkomane individer til halvdøde zombier, til snyltedyr som forvolder menneskeheten plager og ubehag.

Dehumanisert japan

Dehumanisering er mye brukt for å skape mobilisering. Det gjøres i krigssituasjoner, og det er essensielt i rasistisk ideologi. Dehumanisering er også vanlig i ordinær politikk for å skape fiendebilder, og det gjelder samtlige partier.

Dehumaniseringens funksjon er å viske ut ansiktet til individet og putte individet i en sekk med en generalisert påskrift med store bokstaver, gjerne med bruk av veletablerte fordommer. Når ansiktet er visket ut er det lettere å få aksept for drastiske metoder og lettvindte eller svært nedverdigende handlinger.

Men hva med de som dehumaniserer seg selv? Hvordan kan de som selv velger å ødelegge sin menneskelighet eller velger å skjule den samtidig forlange å bli sett på som et vanlig menneske? De har av egen fri vilje investert ressurser i å fremstå som umenneskelig.

Eksempler på selvvalgt dehumanisering:

Burka

Nazi-tattoo

Narkotika

Rusavhengighet er en sykdom når den tar tak. Veien dit er brolagt av mange feil valg. Men det er valg.

Det er desperate valg. Men det unnskylder dem ikke. De har selv valgt det, og det er avskyelige, feige valg, selv om det er seg selv de plager og ødelegger mest. Narkomani er ingen sykdom som spres som influensa. Det er heller ikke medføldt. Det er valgt, og all verdens apologismer kan ikke endre det.

At de har vonde historier bak er leit, men unnskylder ikke idiotiske løsninger på problemene deres. Det er også leit når pedofile selv ble misbrukt som barn, og at konemishandlere ble mobbet på skolen, og at rasister har dårlig selvbilde. Men det unnskylder dem ikke.

Tilbudet fra medlidenhetsindustrien i Oslo bidrar nok til at rusmisbrukere samles i Oslo sentrum, og ikke på Gjøvik. Jeg syns derfor det er helt riktig å se på om man gjør for mange bjørnetjenester.

Røyking

Jeg mener at narkomane både har det for lett og for tungt. Vi bør helt klart hjelpe de som har valgt å havne i et slikt liv. Men først må vi rydde bort samvittigheten: Vi kan ikke styre hjelpen ved å synes synd på dem.  Vi bør heller ikke synes synd på røykere som får lungekreft. De vet hva de gjør, selv om jeg også vet at det er vanskelig å slutte. Selvsagt skal vi gi dem behandling. Risikoen ved behandlingen må de imidlertid ta på egen kappe. Det er tungt å gå gjennom for de det gjelder, men de har selv satt seg i en slik situasjon.

Kjempefint at folk bryr seg om svake, men i noen tilfeller gjør de  dette ved å gi de som har et fint liv dårlig samvittighet fordi andre har det dårlig. Det er like dumt som å godte seg over andres ulykke, mener jeg…

Men narkomane har valgt å dehumanisere seg selv, en form for utmelding av samfunnet. Så er spørsmålet hva vi som samfunn gjør med det? Vi bør ha toleranse for mye i et demokrati, men vi vet at tung narkomani medfører sykdom og død for den det gjelder, samt store lidelser for eventuelle nærstående og familien. Vi vet at tung narkomani finansieres med kriminalitet, prostitusjon, langing, innbrudd, heleri. Samfunnsøkonomien ved å la disse gå til grunne mens vi tolerant betrakter dem på avstand, er selvsagt et regnestykke som viser astronomiske tap.

Vi skal være tolerante, men skal vi tolerere dette? Deres dehumanisering er en utmelding av samfunnet. Så hvorfor skal samfunnets infrastruktur huse disse individene som forakter samfunnet? De ønsker ikke å ta del i samfunnet, og gir samfunnet skylda for alt som er galt, selv om det er de selv som hovedsakelig har skyld og ansvar for egen livsførsel.

Mange narkomane ser etterhvert at de har kommet inn i en verden de ikke ønsker å være i. Når sykdommene begynner å sette seg i kroppen og døden brer seg i omgangskretsen. Når familien har gitt opp og bare håper at de snart kan ta en overdose så de slipper å sitte og vente på telefon fra politiet. Når de innser selv hvor jævlige de er mot seg selv og sin familie og i sin helhet mot livets vidunder, da er det håp om at de kan klamre seg til et tilbud om behandling.

Jeg vet ikke hvilke behandlinger som fungerer, men alt bør prøves for de som er motivert. For de som ikke er motiverte så mener jeg at vi som samfunn har rett til å kreve mye mere av dem enn hva vi gjør i dag. Vi har rett til å kreve at de skal vekk fra Oslo sentrum. Vi vil ikke at zombiene skal regjere i vår hovedstad!!

De har selv valgt å dehumanisere seg, og så lenge de subber rundt i sentrum så har de lykkes med å stille ut seg selv som en levende tagging. Vi bør ikke la dem lykkes. Kan det være et alternativ å bruke nedlagte anlegg egnet for institusjonalisering til å lage et kontrollert fristed for nakomane? Hvor de kan ha rullerende tjenester med å selv holde stedet ved like, samt at de får fri tilgang til rusmidler? Og så snart noen er motivert får de ta i bruk avrusningsbehandling?

Jeg tror at vi da kunne gi både den narkomane og samfunnet en stor tjeneste. Ved å fjerne dem fra Oslo S vil vi kunne stoppe rekrutteringen til miljøet, og det i seg selv vil være den største seieren. Samtidig fjerner vi mye kriminalitet. Samtidig kan man tilby riktig helsetjenester på en bedre måte om man vet hvor de er. Samtidig vil man gi de som bare ønsker et liv med rus mulighet til å velge det, og slippe stresset med prostitusjon og tyveri.

Vil anta at mange syns dette er naivt. Mange vil nok også synes at det betyr at de ikke er frie mennesker, og at det endog kanskje bryter med menneskerettighetene. Og det er nok viktig å både se på gjennomførbarhet og menneskerettigheter. Jeg har ikke det endelige svaret, det må eksperter ta seg av.

Men at vi som samfunn ikke kan akseptere at folk velger å destruere seg selv midt i hovedstaden, det mener jeg bør være en selvfølge! Så får man finne best mulig alternativ, men at det må finnes et alternativ til dagens medlidenhetspolitikk er åpenbart. Av med silkehanskene og kast bort samvittighetskvalene! Det er ikke samfunnets feil at de velger å destruere seg offentlig. De har harde historier bak seg, men det er ikke samfunnet som har tvunget det på dem. Samfunnet har tvert om stilt opp med både skole og helsevesen i verdensklasse, og en toleranse uten sidestykke i historisk målestokk. At mange narkomane har ADHD og andre atferdsproblemer kan forklare noe, og mye kunne nok vært gjort mye bedre med oppfølging av atferdsproblemer. Men vi kan likevel ikke la det unnskylde at de selvdestruerer på Karl Johan.

Andre omtaler:

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/-du-kan-kjoepe-landets-billigste-heroin-og-spise-gratis-mat-3668349.html

http://piahysj.com/2011/12/24/juleand-ikke-hjelp-rusmisbrukere/