Tag Archives: Anders Behring Breivik

To år siden 22/7

«Hvordan har 22/7 endret deg?», spør VG i dag.

Før 22/7 så jeg på ekstreme meninger som taperes uttrykk, og forsøkte å overse det. Kommentarfeltene og bloggene med hat anså jeg å være religiøse og sosialklienters sutteklut fordi de ikke greier å passe inn og at de derfor lever i diverse fantasiverdener hentet fra mytologi, konspirasjonsteorier eller Bibelen/Koranen.

Hat

Stopp hat

Og slik ser jeg det fortsatt, men jeg ser nå at de har potensiale til å være farlige. Når mange nok tror på vanvidd får det kraft, jfr religionene. Breivik hadde aldri gjort det han gjorde uten sin menighet.

Islamister er livsfarlige, men også kristne og «odinist-ekstreme» som Vigrid og andre hyperekstremister er farlige. I Norge er vi vant med å leve i et rolig, lite land med nesten kardemomme-liv i forhold til andre steder. Misantropiske folk må heve stemmen for å bli hørt, fordi de blir mere kvalt av at så mange har det bra her.

Kardemommeby

Kardemommeby

De kaller det sensur, men hvorfor kosesnakke med noen som vil bytte ut denne virkeligheten som er bra for folk flest med en spekulativ ideologi tatt fra hodet på folk som tror på vanvittige konspirasjonsteorier, eller med «dokumentasjon» hentet fra religiøse myter (det vil si rene eventyr).

Dette er folk som ønsker å ødelegge samfunnet. Folk med personlige problemer, som ønsker å hevne seg på samfunnet. En slags taggere. Vi må slå tilbake.

Synd at det er folk som sliter vi må kjempe mot, men sånn er det blitt i velferdssamfunnet. Mange steder ville de bodd på gata, og ikke surfet på hat-blogger fra gutterommet eller sosialboligen.

Skam til alle som administrerer hatblogger og som skriver hatinnlegg i kommentarfeltene! Håper de sover dårlig. Det er ikke noe problem med forskjellige politiske meninger, men det er et problem med meninger som baserer seg på misantropi, dvs. menneskehat.

Dette tar jeg altså mer alvorlig etter 22/7. Det er ikke lenger bare eventyr i hodet på folk som kjeder seg, men har blitt et levende livssyn hos en del av de som føler seg mistilpasset.

Misantropi

Misantropi

Advertisements

Fritt ord

Fritt ords pengestøtte til  Peder «Fjordman» Nøstvold Jensens bokprosjekt vekker oppsikt og debatt.
Mange føler det som et slag i ansiktet, spesielt AUF. Det skjønner jeg.

Kulturminister Hadia Tajik støtter imidlertid tildelingen fra Fritt ord: http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10117786

Idehistoriker Kjetil Jakobsen har et velfundert motsvar:
http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10117976

Fritt ord gir her støtte til et antidemokratisk bokprosjekt, og det i ytringsfrihetens navn. Hvorfor støtte nyfascistisk hatretorikk? Er ikke dette det samme som å gi Fritt ords støtte til Mullah Krekar? Jo, innholdsmessig er det identisk.

Vidkun Quisling

Vidkun Quisling

Men det er ikke bare det som må vurderes. Vi lever i en tid hvor nyfascismen er i sterk vekst, hvor nazismen skifter ham og tar på seg nye klær og er i ferd med å skylle inn over vesten. I USA er verdisynet til Ku klux klan forkledd som Tea-party bevegelser, mens her i europa er det de nasjonalistiske og nazistiske bevegelser som får nye klær. Vi har deler av dette i Frp, men det er mest blant tilhengere og ikke så mye blant tillitsvalgte. Verre er det i Sverige, som har Sverigedemokratene som er et klart fascistisk part.

Og nettopp blikket til Sverige gir oss svaret på hvorfor det ikke er så galt å støtte Fjordman: I Sverige ville ikke Fjordman engang fått spalteplass i avisene. Der kveler de all debatt som går utenfor majoritetskonsensus. Og det har gitt et nasjonalromantisk fremmedfiendtlig rasistparti stor støtte i befolkningen.

Dit vil også vi komme, dersom vi gir Breivik rett i at den kompakte majoritet fortrenger de kloke, allvitende ungdommer som har sett lyset i bloggverdenen.

Norwegian Defence League

Norwegian Defence League

Å ta vare på demokratiet betyr at vi må slippe til uønskede elementer. Men det betyr også at vi må ha demokratiske virkemidler til å slå tilbake på dem med motytringer, og at disse virkemidlene benyttes flittig.

Er enig med Jakobsen i at Fjordman står for perverse ideer som ikke bør få innpass. Det er med demokratiske midler vi bør bekjempe hans ideer, så her er jeg enig med Tajik.

Og når alt kommer til alt: Når vi gir pengestøtte til at prester kan forfekte Johannes Åpenbaring til folk, og når imamer får støtte til å fortelle om og tilbe den pedofile profeten Muhammed, så burde det være uproblematisk å gi støtte til en som romantiserer riddere fra middelalderen i en imaginær borgerkrig han mener fortsatt pågår.

Kristendom

Kristendom

De får alle støtte for høyst imaginære fantasiprosjekter, og det har langt større konsekvenser at vi gir støtte til kirken og moskeer enn til eventyrfortellere med gutterommet som hovedarena.

Dataspill, vold og horer.

Kommentator Joakim Lund i Aftenposten forsøker i en kronikk å flytte fokus i spilldebatten over fra vold til stereotyper. Spesielt mht negativt kvinnesyn og homofobi.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Horer-og-reale-mannfolk-6959460.html

Jeg skjønner at det kan være aktuelt. Vi har Breivik, og vi har antifeministen Eivind Berge som eksempler på forskrudde mannssjåvinister. Poenget til Lund er at dataspill har stereotype roller, negativt menneskesyn og at spillerne oppdras til å ta inn over seg dette menneskesynet. Videre at publikum og utviklerne i denne genren er unge menn.

Berge

E. Berge

Spill er laget for å være stereotypt og overdrevet. Det er poenget med spill. I tillegg skal det være «kult»; Litt som i filmbransjen. Så stereotypien og urealismen er noe man til en viss grad må akseptere. Det gjelder hele underholdningsbransjen. Også motebransjen anvender kropper som få vanlige folk har: De er mer som karikaturer.

Dette gjenspeiler seg i fordelingen av genre og innhold for kjønnene. Menn foretrekker karikaturer av deler av seg selv, og kvinner det samme. Kvinner søker i større grad «sosialporno«, som Frustrerte Fruer og  Grays anatomy, mens menn søker mer visuell porno og actionspill. Både kvinner og menn er selvsagt mye mere moderate enn de karikaturene de underholder seg med.

Sosialporno

Gray’s anathomy

Jeg tror ikke på at spill og film i seg selv former holdninger. Jeg tror at folk har med seg sine holdninger fra før, fra familie og venner, formet av sine oppvekstvilkår og oppdragelse. I noen grad kan medier forsterke allerede «fordervede» holdninger, men de skapes ikke. I den grad vi har noe som virkelig forsterker holdninger i dag, så er det sosiale medier. Der inngår man allianser og eksklusive klubber, og man får et publikum. I den grad det gjelder spill, så er det de spill med sosiale funksjoner. Som World of Warcraft.

I noen tilfeller kan stereotypene virke inn på sinnet, og det er i de tilfeller hvor barn og unge mangler rollemodell av samme kjønn. Det gjelder mest unge menn, som mangler far. Det kan man motvirkes i skolen ved å bli kvitt en del av «matriarkiet» der, og ellers bør enslige foreldre passe på å ha et nettverk med positive rollemodeller av motsatt kjønn. Det er ikke spill og film som gjør dem til asosiale macho-mammadalter uten dametekke, men oppveksten generelt.

Massamorder

Kinomassakre

Jeg tror nok at grandiose voldsutøvere (de som står bak massakre) i tiden før ugjerningen har søkt mot arenaer hvor de har kunnet spisse sine tilbøyeligheter. Men jeg tror ikke tematikken i voldelige og stereotype dataspill eller realismen man får med moderne teknologi er det som kan klandres. Det er så utbredt bruk av dataspill blant særlig unge menn, at vi hadde hatt langt flere massakre om spill var årsak. Det er mere unormalt å ikke spille slike spill enn å spille dem. Det er hat eller frykt som får noen til å ty til våpen. Om man trener opp reaksjonsevnen i en skyteklubb eller i et dataspill er forsåvidt det samme. Hovedformålet med å produsere et dataspill er å lage noe kult, som de tjener penger på. Ikke ulikt filmindustrien. Så de lager det som folk kjøper.

Noe mer alvorlig er egentlig strategi og rollespill, hvor en fiksjonell verden blir en sosial arena. Det er i beste fall ment som eskapisme, hvor man kan gå inn i en annen verden og ta en velfortjent pause. For de som blir «spillegale» så blir denne verdenen viktigere enn den ekte verden, og den tar etterhvert så mye tid og energi at det som finnes i den reelle verden (familie, venner, skole, jobb) ignoreres.  Dette finner man nok også i rene sosiale medier som ikke er spill, f.eks Facebook. For noen er Facebook mer viktig enn familie og venner, og det er jo et paradoks siden poenget egentlig er å pleie mer kontakt med nettopp familie og venner.

Fjesbok

Facebook

Om man får et publikum i den virtuelle verden som dyrker samme hat, og som konstruerer paralleller til den virkelige verden (konspirasjonsteorier, f.eks.), så kan man bli mentalt dyttet utfor et stup. Man skal ikke se bort fra at så var tilfelle med Anders Behring Breivik. Kanskje er han svært knyttet til det publikumet han ser for seg i den virtuelle verden? Jeg mistenker det. Jeg mistenker at han lever og ånder for den virtuelle applaus.

En frontlinje-soldat må trenes til å se på fienden som farlige objekter. Dehumanisering av fienden er da viktig. I et humant, sivilt samfunn er samme teknikk farlig. Et paradoks er at i de dataspill hvor det er sterk grad av dehumanisering av fienden, så vekker det liten oppsikt: Å skyte maur-liknende romvesen vekker ikke mye harme, spesielt om de eksploderer istedenfor å blø. Mens der hvor fienden viser menneskelige trekk så vekker det flere reaksjoner. Jo mer menneskelig fienden er, jo mer «pepper» får spillet.

«Grand Theft Auto» fikk f.eks. mye kjeft, fordi man der kunne bruke vold mot tilfeldige mennesker på fortauet. Gjorde man det, så kom politiet; Egentlig var det et av de mest korrekte spillet som er laget. Man stod overfor valg, og fikk konsekvenser av valgene. Men det ble fremstilt helt feil av spillkritikerne. Akkurat samme i voldsdebatten i filmer på 80 tallet; Filmer der offeret blødde ble forbudt eller klippet til det ugjenkjennelige, mens filmer der de sloss uten ett blåmerke fikk passere. Helt motsatt burde vært praksis: Vold gir konsekvenser, og det bør ikke kamufleres.

Grand theft auto 3

GTA3

Reaksjonene mot film og spill er menneskelige, emosjonelle reaksjoner, og ikke alltid rasjonelle; Man reagerer på at søte selunger blir raskt og kontant drep. At en slimete torsk kveles sakte til døde, det reagerer derimot ingen på. At vold frastøter er jo egentlig positivt, så vi bør vel heller få frem den kamuflerte volden enn å kamuflere enda mere?

Når det gjelder kvinnesyn kan det parallelt sies at det er bedre at det sies «sug meg, jævla hore» av en fordervet karakter, enn at en pen mann i slips sier at kvinnen passer best på kjøkkenet. Og det blir ikke noe bedre å si «jævla afroamerikaner» enn «jævla neger». Kamufleringen gjør bare at de dårlige intensjonene får leve videre mer ubemerket.

Når brutale antihelter på film og spill har negativt kvinnesyn, så er jo det litt fordi det er en antihelt som egentlig har en pill råtten personlighet tvers igjennom. Og det er jo bedre enn at en «snill» gutt skyter og utøver vold? Og få har vel lyst å bli som de macho-dyrene i actionfilmer og spill? Så det er et mye større problem det velkledde folk med autoritet sier, tror jeg.

Det som er problemet er de som utvikler antisosial atferd. Om de gjør det i dataspill, studier av koranen/bibelen eller langt inni skogen blant «tusser og troll», det gir forsåvidt samme problem; For å fungere i samfunnet må man delta i det, og ikke leve hovedsakelig i fiksjonelle verdener.

Og problemet gjelder jo ikke bare de som blir massedrapsmenn. Gjelder også de som tar selvmord og de som kaster bort mange av sine beste år i et muggent gutterom. Og de som blir homofobe, antifeministiske bloggere.

Men selv om disse forskrudde menneskene åpenbart er enten gale eller har meninger som er helt hinsides siviliserte samfunn, så har de likevel et lite poeng:

Samfunnsdebatten kan virke ekskluderende på en del mennesker. Selv om den er mer folkelig nå enn den kanskje noensinne har vært, så er det fortsatt mange tendenser til elitistisk tenkning. Akademikere, politikere og journalister med elitistiske tendenser er ofte skyteskiver for de som blir tråkket på. Og paradoksalt nok så står de som blir tråkket på ofte for et enda mer elitistisk menneskesyn, med kraftig definert hierarki og ære, men i et annet mønster enn det som har blitt til i demokratiseringen av samfunnet. Nettopp demokratiseringen av samfunnet er også noe som de betråkkede har tungt for å godta. Derfor tror de ofte på konspirasjonsteorier. Det at vanskelige sammenhenger er tilfeldige eller resultat av kompromisser synes vanskelig å forstå. Dette henger også litt sammen med monoteistisk tenkning; At det er en enkelt kraft som styrer og kan beskyldes, mens virkeligheten i realiteten består av et mylder av krefter i alle slags retninger.

Demokratisering

Demokratisering

Det at mange finner heder, ære og verdighet i subkulturer kan være greit, men det blir et problem dersom subkulturen definerer andre subkulturer eller majoritetssamfunnet som fiender.

Og det gjelder ikke bare mannssjåvinister som Berge. Det gjelder også mannshatere som kvinnegruppa Ottar. De har like forskrudde meninger. Skal vi skylde på sosialpornoen de er oppdratt med å se på? Kommunistpropagandaen de har fått fra sine omgivelser? Nei. De må selv ta ansvar for sin galskap, og ikke forvente å bli tatt seriøst. Slik som Berge heller ikke kan.

Kvinner skal tie

Og så skal vi huske en ting: Den største årsaken til negativt kvinnesyn er religion. Horebegrepet har virkelig fått en oppsving etter at vi har fått flere muslimer i samfunnet, som kan forsterke de kristnes allerede negative kvinnesyn. Går vi til kamp mot religionene, så kan vi få litt mere fornuftige menneskesyn og idealer!

Spark guttene ut av gutterommet!

Anders B. Breivik «fikk lov» av sin mor å spille rollespill 12 timer om dagen istedenfor å jobbe.

ABB

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/02/09/psykiater-mener-breivik-var-spillemisbruker

Oppskriften på å bli en taper er å bo enten for kort eller for lenge hos mor. Noen tapere blir annerledes enn andre tapere….

De som rømmer hjemmefra tidlig i tenårene har store farer for å ende i rusmiljø og generelt mislykkes i forhold til skolegang og arbeid. Dette er velkjent og det finnes mye støttevirksomhet for å avhjelpe dette, både i det offentlige skole- og sosialapparat, i eventuelt nettverk/familie rundt vedkommende og i frivillige organisasjoner.

De som bor hjemme for lenge har i beste fall blitt sett på som stakkarslige. I tidligere tider så ble slike bygdetullinger. De var ofte litt tilbakestående, og en del av dem var nok egentlig lettere psykisk utviklingshemmet.

Otto Jespersens "Birger".

Det finnes mange i dag som bor på gutterommet fordi de ser på det som gunstig. De får mor til å vaske klærne og servere mat, og kan bruke sin egen tid til egne sysler, om det er øldrikking med gutta-boys, skriving av den ultimate samtidsroman, heltids dataspill eller videreforedling av konspirasjonsteorier.

Felles for de fleste som bor hjemme i voksen alder er at de har en mor som stiller opp for dem. De har nok en mor som ikke skjønner dem, og som ikke ser «verdien» av å skrive på denne romanen, spille dette spillet, være med gutta-boys eller skrive rasistiske konspirasjonsteorier. Og de har en mor som går med på at hun er dum og at sønnen vet bedre.

Det er på tide at disse mødrene tar seg sammen og hiver ut sønnen sin!

World of warcraft

Mødre gir unge, produktive menn lov å kaste bort flere år av tiden de burde bruke til etablering av eget ståsted i samfunnet, og tiden brukes isteden på vansinn og perfeksjonering av det antisosiale de i utgangspunktet sliter med. Jo mer tid de tilbringer med mor, jo dårligere går det. Dette er farlige bjørnetjenester!

Etter videregående bør alle ut fra barndomshjemmet. De kan eventuelt betale markedsleie dersom de går skole i nærheten, slik at de slipper å leie. Men om de ikke går på skole bør enten sosialen eller den unge mannen selv ordne opp. Mødre må si stopp!

Emotions of Chuck Norris

Det er misforstått at en god mor hjelper sin sønn ved å la denne bo hjemme. Det er ingen god mor som serverer en voksen sønn mat på daglig basis. Det er ingen god mor som lærer opp sønnen til å ikke ta ansvar for egen økonomi og velferd. Velferd er noe man skaper, ikke noe som blir servert!

Hvorfor mødre? Det er litt kjønnsforskjell og litt tilfeldighet. Tilfeldigheten ligger i det at barn som regel bor hos mor ved samlivsbrudd. Derfor er det mor som får problemene med den antisosiale atferden som kan vise seg når sønnen mangler maskulin rollemodell, spesielt siden kompenserende nettverk som skole, barnehage og omsorgsvesen i hovedsak er et matriarki hvor få maskuline roller er å finne.

Kjønnsforskjellen ligger i det at menn oftere ikke aksepterer at sønnen er en stakkar som ikke klarer å ta vare på seg selv. Menn vil i mye større grad enten stille krav, eller gi faen og overlate alt til mor. Kvinner har nok oftere enn menn en innstilling om at «det ordner seg nok, dersom de får kjærlighet, omsorg og tid på seg».

Gutter som er oppvokst med far har hatt maskulin rollemodell, så disse er mindre utsatt for antisosial atferd hvor man tar til seg fiksjonelle maskuline roller, slik som Breivik har gjort ved å vokse opp hos mor.

World of warcraft, Chuck Norris.

De som er oppvokst med god kontakt med både mor og far vil alltid være de som er mest sunne i hodet. Foreldrene kan gjerne være skilte, men hovedsaken er at kontakten er god mellom mor og barn og far og barn, og samtidig at mor og far ikke bruker barnet til krig mellom seg.

Det vil være galt å skylde på World of Warcraft eller Chuck Norris for at gutter utvikler atferdsproblemer. Det er også feil å skylde på mangel på «kristne verdier» og fokus på ekteskap som familieinstitusjon. Dette handler om at man ikke stiller krav til guttungene, og ikke gidder å følge dem opp med «spark i baken».

Så til alle foreldre med voksne barn hjemme: Still krav! Ikke la dem synke inn i antisosial atferd! Kast dem ut, spesielt om de er vrange, avvikende og har liten positiv sosial omgang med andre. Jo mer trøblete det er å kaste dem ut, jo viktigere er det!