Category Archives: Seksualitet

Mannskultur, holdninger til voldtekt og selvtekt i Hemsedal.

Maria Bock etterlyser at menn kommer på banen angående holdningsending for å forebygge voldtekt: VG meninger

Min første tanke er at det burde være unødvendig å påpeke at sex mellom samtykkende voksne er helt OK, mens alt annet er overgrep. Men jeg har også langt bredere tanker om temaet.

Jeg skriver dette som mann og som samfunnsborger/debattant, men også som far til en voldtatt jente.

Mannskultur

Når det gjelder holdninger er det en del debatter som dessverre offentligheten ikke tør å ta. En del av overgrepskulturen handler om patriarkalske holdninger, at mannen skal være overhode. Dette kommer fra religion og kulturkonservatisme. Ingen tør si til prester og imamer at det er DE som har skylda i det anakronistiske, kvinnefiendlige tankegodset fra oldtiden. Det er de som er kulturkonservatorene som holder fast ved papyrusrull-holdningene som er fullstendig utdatert. Samfunnet bør ikke akseptere religion som basis for moral og identitetsskapende samfunnskraft i dag. Samfunnet må begynne å jobbe mer mot religion. Skolen skal lære elever at religion er gammeldags og farlig. Inntil da må vi akseptere at folk læres opp til at patriarki er en eldgammel fantasiguds vilje. Dette aksepterer samfunnet i dag, og har til og med politikere som mener vi bør ha mer av den dritten i skolen. Det må være lov å være gammeldags, og lov å være dust. Men skolen skal ikke lære barna at det er riktig å være det likevel. I dag lærer skolen barna at vi skal tolerere pervers, eldgammel moral fordi «det er tradisjon». Dessverre. Dette gjør at en del menn får en identitet som er grunnleggende kvinnefiendtlig.

preacher-devil

Mye voldtekt skjer i dag i sammenheng med rus, såkalt nachspielvoldtekt. Disse er også de vanskeligste å få etterforsket, tiltalt og dømt. Rus kompliserer spørsmålene rundt forsett og det å forstå signaler om motforestillinger. Dette er de juridiske problemene rundt dette, som gjør at mange jenter føler seg urettferdig behandlet og ikke trodd.

Hvorfor er det mye overgrep i sammenheng med fest og rus? Jo, det har en enkel forklaring. Seksuelle tilnærmelser er tabu i store deler av befolkningen, og svært mange nordmenn ruser seg med vilje for å kunne skylde på rusen for sin seksualiserte atferd. Dette er kultur. Fyll og sex. Er også derfor mange har et rusproblem, fordi de føler at sex er forbudt edru og at de må ruse seg for å få sex, og særlig «tilfeldig» sex. «Piker, vin og sang» er ikke et ordtak som er tatt ut av luften, det kommer av at sex og alkohol er knyttet sammen i vår kultur, til tross for at det egentlig er en dårlig ide.

absolutXimpotenceXart280_1180697722_1180697736

 

For å komme tabuene til livs må vi ta et oppgjør med kilden til dem,  og det er religionene som gir oss negativt syn på sex. Vi må gjøre det naturlig å kunne spørre hverandre om sex uten å være beruset, uten å skylde på djevelen/alkohol for at vi er seksuelle vesener med drifter. Og selvsagt må vi også lære oss at det er naturlig å si nei, og å akseptere nei. Å bli spurt om sex burde ses på som et kompliment. For det er det jo. Det betyr at man finner en person seksuelt tiltrekkende og kan tenke seg en runde i halmen. Er jo helt topp! Men det er ikke nødvendigvis gjensidig, og det må aksepteres.

Noen hevder at kvinner selv har «skyld» i voldtekt fordi de kler seg utfordrende eller tilkjennegir en «løssluppen» livsstil. Det er jeg helt uenig i. Uansett hvor utfordrende en kvinne kler seg så er det ikke fritt  frem. Også prostituerte i red light district skal samtykke til sex, selv om de tar betalt. Er aldri fritt frem. Det skal det aldri være, og det skal aldri aksepteres.

 

Men kvinner har også noe skyld selv. Men på en helt annen måte enn de som misliker miniskjørt mener. Kvinner skaper voldtektskultur ved å stemple andre kvinner som løse. En kvinne som er populær hos menn vil fort få en del kvinner mot seg. De er misunnelige på alt denne kvinne får oppleve, og ønsker å stemple henne som hore og løsaktig. Dette smitter igjen over på menn, som kan se på denne type «løse» kvinner som «fritt vilt».

Det er samme type misunnelse som gjør at en del kvinner omfavner religion. I religionen finner de en fordømmelse av andre kvinner som gjør at de selv kommer «bedre ut». Englifisering av seg selv ved å tråkke andre ned i søla, eller eventuelt stakkarsliggjøre dem («stakkars jente uten impulskontroll»). Igjen er vi tilbake til et kjerneproblem: Religion. Her brukt som våpen og som identitet for å sette seg selv som bedre enn de som lever ut sin seksualitet.

i286260064251906857-_szw530h275_

En annen type kvinner som er skyldig i voldtektskultur er ekstreme feminister, som kvinnegruppa Ottar. Disse kjemper mot porno, prostitusjon og mot at kropp kan vises i reklamer, motebilde og i annen kommersiell eller offentlig sammenheng. I sin kamp mot kvinnekropp står de sammen med de misunnelige religiøse kvinner, og sammen med prester og imamer som mener sex er fysj dersom det ikke skjer i ekteskapelige former.

Å ha et snevert seksualideal gjør at ALT av sex blir umoralsk. Når sex da  uansett er galt er det ikke like lett å se hvor grenser for samtykke går. Menn blir dessuten vant med at kvinner er «kostbare«. Altså at kvinner sier nei først for å unngå å bli sett på som lett på tråden. Selvsagt er det ingen unnskylding for å forgripe seg, men denne kulturen kjenner domsstolene og det kompliserer skyldsspørsmålet når det må forventes at kvinner sier nei når de mener ja fordi jenter føler det er «feil» å si ja for fort og enkelt.

 

Meling

Så noen råd. Først til kvinner:

Kvinner bør tenke litt over at de på den ene siden sier at menn skal ta initiativ og på den andre siden har kvinnen vetorett. Dette er en ordning som er helt vanlig, men som kan gå litt pling i bollen på noen menn. Unnskylding er det aldri, men det påvirker. Den type menn kvinner sier er ideal er ofte en som kan være litt dominant, få henne til å bli revet med. Dette er samtidig den som blir overgriper om han ikke skjønner at hun ikke er med på det. Voldtektsmannen er baksiden av medaljen til idealmannen, særlig hos tradisjonalister. Dessverre. Og dette kan da gi grobunn til utsagn om at «kvinner selv velger typiske bad guys/overgripere», noe som på en måte er rett og på en annen måte er helt feil. Som sagt baksiden av en medalje, dette. At damer blir mer bevisst på det tror jeg er bra, selv om de ikke med det verken skal påta seg skyld eller være redd overbevisende menn.

Kvinner burde lære å si nei på en finere måte. Dette er heller overhode ikke ment som en unnskyldning for overgrep, men et tips: Om en mann føler at han har kommet i en intim situasjon med en dame, gjør noen tilnærmelser til henne som han håper hun skal gjengjelde med villig begjær, men møtes av utskjelling eller en flathand i ansiktet, så kan det hos noen menn trigge refleks i aggresjon og noen vil kunne tvinge seg på dama i noe som begynte som seksuell opphisselse men som ender i aggressivitet. Det riktige her er at dama selv bør se at hun har havnet i en uønsket intim situasjon. Hun bør få sagt rolig at dette ikke føles rett uten å anklage mannen på en for dramatisk måte.

Går det derimot ikke bra med en diplomatisk metode, så er mitt råd fysisk motstand. Sørg for å få DNA under neglene, sørg gjerne for å bli slått. Få fysiske merker. (Spor av samleie dokumenterer bare samleie, ikke tvang.) Det er kun vold eller vitner til tvang som kan garantere etterforskning og mulig tiltale. Sørg for at det blir vold i voldtekten. Ellers blir  det ord mot ord, og kulturelle og situasjonsmessige detaljer vil kunne overskygge realitetene.

Råd til menn:

La kvinnen ta mer initiativ. Kvinner har i mange sammenhenger mye sterkere seksualdrifter enn menn (i motsetning til hva noen ønsker å få oss til å tro. Virker som at noen mener menn er ustyrlige kåtinger som kun kan holdes i sjakk av sterk «moral» basert på dyrking av flere tusen år gamle dødskultuser.) Kvinner varierer mer enn menn i seksuelle lyster, både i livsfaser og menstruasjonssyklus. Så å la kvinnen styre initiativet her er helt greit. Er egentlig mer naturlig at hun bestemmer, siden det er hun som svinger mest. Menn aner jo ikke hvor hun er på skalaen fra dag til dag, og bør egentlig ha en mer spørrende tilnærming til kvinnen.

i_love_good_advice

Gi gjerne uttrykk for at du er åpen for seksuelle tilnærmelser når du håper på sex med en jente, da lager du en åpning for at hun kan ta initiativ. Dette er ikke lett, for her er mange stoler å falle mellom. Mange prøver for eksempel på vitsing rundt sex, men ender opp med å virke vulgær eller plump. Selv om det er vanskelig å «gjøre det rett» så blir det likevel aldri riktig å tvinge seg på dama!

Kvinner er svært forskjellige. Ingen regel for tilnærming slår an hos alle, og bra er det. Det betyr at det er andre menn som har sjanse der du ikke passer, og at du har sjanse der de ikke passer. Mangfold er bra!

Husk også at selv om en kvinne er interessert i deg og «biter på kroken», uansett hva slags «agn» du har valgt, så er hun ikke din fangst. Hun er interessert i deg så lenge du er interessant for henne. Verken mer eller mindre. Hvert samleie skal være samtykkende. Sier hun nei etter 10 ganger så er det like nye nei som etter første gang. Også etter 10 års samliv er et nei et nei.

Nakenhet

Du har full rett til å bytte dame. Du har full rett til å være utro. Det er dama som selv velger hvor mye begjær hun vil vise deg, det opp til hvert enkelt individ å gjøre seg selv god nok. Ta heller en elskerinne enn å tvinge kjæresten din. Tvang er ikke kjærlig. Ikke tro på monogamistene som fordømmer nødvendige lufteventiler. Det er helt naturlig å ha sex med andre enn sin utvalgte. Det blir først et problem om det blir kjent, fordi det da er ydmykende for den som føler at han eller hun ikke er god nok eller ikke strekker til. Men både seriemonogami og utroskap kan være moralsk riktig, og mer for menn enn kvinner. Biologisk sett trenger menn elskerinne når dama er nede i en bølgedal, og hun trenger at han har assistanse fra andre menn når hun er på en bølgetopp. Mange kvinner trenger periodevis svært mye sex, mens menn trenger mer jevn tilgang på sex. Begge kjønn kan trenge litt avveksling, men det er mer på det psykologiske plan enn de rene seksuelle drifter og derfor mer individuelt og ikke like kjønnsavhengig (dvs testosteron/østrogen).

Menn på vift er i større grad enn kvinner ensomme ulver på jakt etter noe fristende, mens kvinner på vift i større grad velger å la seg rive med av en fristelse. Vi har ingen god «utroskapskultur», men egentlig kunne vi nok trenge en kultur som gjør at vi kan leve uten frykt og med trygghet også på dette området. Hvis ikke kan den ensomme ulven på oppdagelsesferd utvikle seg til å bli en barbar. Han burde ha med seg litt enkle kjøreregler, men samfunnet har heller valgt å fordømme hele oppdagelsesferden hans. Det eneste mannen får med seg fra samfunnet er «du gjør noe galt nå».

ulv_over_hinder-620x532

En annen måte å være seksuell på uten å bruke alkohol eller teite vitser er å bruke datingsider på nett. Vær 100% ærlig på hva du liker og ønsker, du er uansett anonym. 80% vil syns det er avskyelig, men det er ikke et problem. Du når da ut til de 20% som har tilsvarende ønsker, og blant de er det kanskje noen få som du også har god nok kjemi og fysisk tenning med. Det blir enten overgrep eller mislykket/halvhjertet å ha fokus på de 80% feil. Derfor bedre å ha fokus der gjensidigheten er mest til stede, og internett er et utmerket verktøy for å filtrere bort de med andre ønsker enn deg selv.

Hva har dette med voldtekt å gjøre? Jo,  å treffe folk edru via datingsider på nett eller Tinder gjør at man unngår nachspielvoldtektsyndromet. Rådet mitt er å ha det moro med venner på fest med alkohol. Og vent med sex til hverdager, gjerne via datingtjenester. Ikke bruk alkohol som sextreffmiddel, men for å ha det sosialt med venner. Havner du på nachspiel med en dame du får lyst på, så gi dama telefonummeret ditt og si at det er bedre med sex edru. Og er hun åpenbart veldig beruset så tenk på at hun ikke er ved sine fulle fem, for selv om du ikke blir dømt for sex med en jente med blackout så tenk at høyrehånda er langt bedre enn sex med en halvt eller helt bevisstløs jente. Og det er mye mer respektabelt å takke nei til noe som kun med nød og neppe kan tolkes som en invitasjon med dobbelt sett ølbriller enn å benytte sjansen, som kanskje viser seg å egentlig ikke være en sjanse likevel.

597127-11-1296224308542

Og skal du være utro er det langt bedre å være det med fullt overlegg og kontroll over både inngang og nødutgang. Å skylde på alkohol er bare en unnskyldning. Mange drikker mye på julebordet nettopp for å kunne klå på damene «i fylla». De har bestemt seg FØR de drakk, alkoholen er bare et middel som senker guarden, den setter ikke andres tanker i hodet ditt. Er fortsatt du som gjør det du gjør! Gjør det derfor med overlegg og med alle sanser inntakt. Stå for det du gjør. Det er ikke skammelig å ha sex, heller ikke tilfeldig sex, dersom det er det du ville. Men å forgripe seg er skammelig, og skal være det! Vit forskjellen!

Hemsedalsaken og lynsjing

I Hemsedalsaken virker det som et klart overgrep disse mennene er skyldige i (særlig siden fagdommerne mener de er skyldige). Men offeret i denne saken har i ettertid forvoldt stor skade selv. Hun har vært utsatt for overgrep, og disse mennene skal aldri unnskyldes for ugjerningen de har begått. Men å henge dem ut er for det første selvtekt, for det andre tilleggsstraff, for det tredje er det et indirekte overgrep overfor tredjepart. Når disse fremstilles som djevler på en måte som gjør at alle får vite det og kan søke det opp til evig tid, så blir det vanskelig å være kollega, det blir vanskelig å være familie. Pårørende av de tiltalte blir indirekte uthengt. Om de skal prøve å støtte (om ikke annet for å forhindre selvmord), så vil de selv bli uglesett som noen som «støtter voldtekt«. De rundt overgriperne blir satt i en vanskelig situasjon, de kan ikke si at «jeg visste ikke». For alle vet. Det blir som å være familien til Vidkun Quisling.

Så offeret i Hemsedalsaken har vært uvettig og egoistisk, særlig mot tredjepersoner som er uskyldige. At gapestokk-sauene roper etter lynsjing og støtter hevnen fra offeret er svært farlig. Folk burde skamme seg som gir henne applaus.

955d4d80-b431-0130-e617-5254007f5914-original

Her vil mange si at voldtektsmennene selv valgte å begå overgrepet, og med det fortjener konsekvensene en gapestokk gir. For det første er det fagfolk som avgjør hva som er passe straff. Hva folk mener andre fortjener av straff er likegyldig, fordi «fortjene» er et subjektivt begrep. Folk skal ikke få den straffen tilfeldige personer på gata syns andre fortjener. Domsstolen har til og med frikjent disse, så det betyr at omstendighetene ikke har vært klare nok for meddommerne. Man straffer derfor noen som domsstolen mener ikke 100% sikkert er skyldige i 100% av det de var tiltalt for.

I seksualiserte overgrep er det litt annerledes, fordi folk ofte mener at overgripere fortjener moralsk straff, implisitt fordi de har gjort et moralsk overgrep. Det er eksempelvis sagt at fordi overgriperen har samboer og barn er det verre å voldta. Da er det ganske tydelig at det er moralen de ønsker å straffe, altså utroskapen. Utroskap er 100% lovlig, så her er folk totalt på ville veier.

Voldtekt blir verken verre eller bedre ut fra hvor mange barn eller sivilstatus på verken offer eller gjerningsmann. Har absolutt null å si. Voldtekt er alltid galt uansett.

Selv om offeret her selv begår uetiske overtramp, så er det ikke vanskelig å finne sympati med henne. At hun føler seg lite trodd og fordi hun føler at det at de er frikjent betyr at de er uskyldige. Dette er ikke rikig, men det er lett å forstå at hun kan føle det sånn. Men faktum er at hun også er heldig, om man ser relativt på det. For det første er overgriperne frikjent med svært knapp margin. Det er meddommeres tvil som har kommet dem til gode. Selv om jeg er uenig med dem og syns de burde dømt, er likevel offeret her faktisk heldig som har fått dem tiltalt. Tiltale betyr at politiet og påtalemyndighetene i utgangspunktet tror på deg, og ønsker å se bevisene og omstendighetene prøvd for domsstolen.

Mange jenter får ikke engang etterforsket saken. Å bli etterforsket og utspurt vil være preventivt, selv om det henlegges. Mange overgripere blir aldri etterforsket, og kan gå på neste nachspiel og utføre samme ugjerning i den tro at det er greit så lenge man er beruset. Det er derfor feil av politiet å henlegge uten å etterforske. Det er mye mer alvorlig enn at noen skyldige frikjennes.

Mange jenter har en langt svakere sak enn jenta i Hemsedalsaken og møtes med mye større mistro i retten. Forsvarerne skal jo prøve å få frem mistro, det er jobben deres, men i saker med dårlige beviser (ord mot ord) vil mistroen dominere. Det har neppe vært tilfelle i denne saken. Hun har vært heldig og fått talt sin sak i retten, og har hovedsakelig blitt trodd, men forsvarerne har klart å gi meddommerne nok tvil til å frikjenne de tiltalte. Det er ikke riktig at man ikke blir trodd selv om de tiltalte ikke blir dømt. Det kan være riktig at man føler det sånn, men hvordan man føler seg kan ikke unnskylde selvtekt, lynsjing og mobbdannelse som supplement til domsstolene.

Å pleie sine egne følelser må man hovedsakelig gjøre på kammerset. Vil man ha offentlig sympati og være offentlig offer som del av bearbeidelsen av omstendighetene, så kan man gjøre det uten å navngi overgriperne. Mange vil vite hvem det er uansett, men det rammer ikke like stort på de rundt overgriperen. Å tillate hat og hevn er farlig, og sosiale medier i dag gjør at skaden kan skje veldig fort uten at man har reflektert over konsekvensene.

Vi skal huske  at poenget med rettsystemer ikke er rettferdighet eller hevn. «Øye for øye, tann for tann» er bibelsk voldsforherligelse, men det er ikke det som er poenget i et humant rettsystem. Poenget er å unngå blodhevn og voldsspiraler, ikke oppfordre til mer av det. Rettsvesenet skal komme imellom og avslutte konflikten. Straffeutmålingen skal ha preventiv avskrekkende funksjon, altså ikke egentlig myntet på forbryteren men for å vise andre at de ikke bør bli forbryter og at det ikke tolereres uten at samfunnet reagerer. Tillater vi hevn i tillegg til dom, så står vi i fare for å få hevnspiraler. Dersom overgripere blir så mobbet at de må flykte fra landet og kutte ut sin familie, så er det fare for både selvmord eller at de tar hevn. Den som henger ut folk står i fare for å bli et drapsoffer om affekten og hevntørsten blir stor nok. Det vil altså være veldig farlig å følge eksempelet til offeret i Hemsedalsaken. Vold avler vold, og det skal rettsystemet vårt forsøke å dempe. Det er det som gjør oss til en human rettstat og ikke et middelaldersk barbari.

59118ac8-2eff-40a6-8648-70b923884b65

PS: Jeg har selv en datter som har blitt voldtatt etter en fest, hvor hun var sovende da overgrepet ble igangsatt og hvor hun ble for paralysert til å gjøre motstand. Voldtektsmottaket sikret biologiske spor, hun måtte få fjernet tampong som var presset inn av overgriperen, hun fikk antobiotika mot klamydia og virusdempende medisin i tilfelle HIV, og hun måtte på medisinsk oppfølging og til psykolog. Gjerningsmannen kunne navngis og ble anmeldt. Politiet henla saken uten å snakke med gjerningsmannen.

Mitt råd til henne er å for det første være mer forsiktig, hun bør være oppmerksom på hva som er sårbare situasjoner, og vite at alkoholrelaterte situasjoner er høyrisiko for overgrep, og at det særlig er i kjente eller halvkjente relasjoner at faren er størst. For det andre er mitt råd til henne å slå, sparke, skrike med en gang noe sånt skjer. Hun bør fremprovosere vold og spetakkel så det er umulig for politiet å henlegge uten å gidde å ta i saken. Politiets analyse er som følger: «Nachspiel? Alkohol? Ingen beviselig motstand? Umulig sak! Rett i skuffen med det! Neste sak!»

Hun har ikke hengt han ut med navn offentlig. Hans foreldre kunne gjerne fått vite det, men søsken og tanter kan presse på for umenneskelige represalier. Det er ikke det som er feil i denne saken: Problemet er ikke at han ikke mister familien sin og blir utstøtt. Problemet er at politiet ikke gidder å engang spørre han ut om hvordan han opplevde situasjonen den natten.

Det er fristende for henne å offentliggjøre svinet. Og det er fristende for meg som far å oppsøke hjemmet hans og lage et helvete for han. Men det er ikke riktig.

Selv om politiet var fullstendig ubrukelig i denne saken var det viktig at hun anmeldte. For dersom en ny kvinne anmelder samme person vil politiet få en gjentakelsesknagg å henge det på, og da kan det hende de reagerer. Så anmeld. Alltid. Ikke bare for din skyld, men for at neste kvinne kanskje får en sak på han så han kan stoppes med lovlige metoder som ikke avler vold og lynsjing.

For poenget er vel å stoppe voldtektsmenn, ikke å bruke dem til å lage underholdning for massene på torget?

 

 

 

 

Hvorfor er bisex så forskjellig blant kvinner i forhold til menn?

En del par liker å ha trekantsex som en avveksling i sitt sexliv. Da kan de enten be en ekstra mann eller ekstra kvinne være med på deres sengehygge.

3k

Dette gjøres enten i rammene av spesielle miljø, eksempelvis swingersmiljø, eller via kontaktannonser og nettkontakt. Slik «ekstraspenning» er oftest noe par vil holde privat, og dermed er det ikke like mange som går på byen sammen for å sjekke en tredjepart (selv om det også skjer, men gjerne med litt for mye fyll involvert til at det blir suksess for alle parter…)

De fleste søker altså i praksis anonymt etter dette på nettet.

I den forbindelse virker det som trekant med to kvinner og en mann pr def innebærer bisex.  Dersom det er to menn og en kvinne er det derimot ikke «naturgitt» på samme måte. Da er det som oftest gitt eksplisitt uttrykk for det dersom bisex er aktuelt.
Det er forsåvidt ingenting galt med det. Det er vel bare slik det er. Men hvordan har disse «naturforskjellene» oppstått? Burde det ikke være like vanlig eller uvanlig med bisex for menn som kvinner? Det finnes nok minst like mange bimenn som bikvinner. Så bisex er nok minst like vanlig blant menn som kvinner, men i trekantsammenheng er kun kvinnelig bisex sett på som vanlig.

BI

Om du sjekker litt i swingersmiljøet så vil du se at det er helt vanlig at kvinner har bisex på swingersklubber, mens mannlig bisex er «forbudt» der. Og swingersmiljøet er vel en slags profesjonalisering av seksuelt samkvem med flere enn to, hvor aktiviteten er delvis satt i et organisert system. Jeg vet ikke helt mekanismene bak dette.

Porno romantiserer jo også kvinnelig bisex og sorterer det sammen med vanlig heterosex, mens mannlig bisex er en isolert genre for spesielt interesserte. Er det samfunnets homofobi som ligger og ulmer bak, mon tro? Selv porno tar det ikke fra luften, men fra hva som faktisk skjer blant kvinner og menn «der ute». De bare blåser det mer opp, og både forskjønner det og forråer det samtidig.

Swinging

Swinging

Noe av frykten for mannlig bisex kan jo være AIDS, så det er jo en rasjonell begrunnelse. En annen årsak kan være at sexklubber fort blir «overtatt» av homofile menn dersom det slippes fritt. Det er sjeldent lesbiske avtaler steder å treffes for tilfeldig sex, mens det er helt vanlig blant homofile menn.

En annen ting er nok det at bifile menn ofte opererer på egen hånd, mens bifile kvinner ofte opererer sammen med en partner. Dette er en klar forskjell mellom kjønnenes tilnærming til seksualitet.

Så det er vel da slik at med alle disse tingene i sum, så blir resultatet utgangspunktet: At bisex for kvinner i trekantsammenheng er en erotisk avveksling fra vanlig heterosex, mens bisex for menn i trekant er lefling med det homoerotiske.

Trekant

Når det gjelder trekant hvor alle tre har samme kjønn, så faller ting mer naturlig på plass.. Det er altså ikke det som var til debatt i denne bloggpost. 🙂

 

Monogamiets årsak

VG bringer nyheter om forskning som antyder at barnedrap kan være en av årsakene til monogami:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10105552

Det kan hende. Jeg tror også at omsorgsdeling er en viktig årsak, fordi menneskebarn er svært hjelpeløse som barn og skal tilpasse seg omgivelsene i en lang barndom for å bli et fungerende menneske. Altså det som gjør oss den mest tilpasningsdyktige arten, foruten mikroorganismer.

Dating

Par

Men jeg syns man må snevre dette inn til å gjelde seriemonogami. Det å fortsatt være to sammen når barna er voksne er ikke forklart med denne modellen. Og det er fordi det etter mitt skjønn i hovedsak er kultur som legger rammene for monogamiet. Ikke hovedsakelig biologi.

Vår biologi driver oss i flere retninger. Det gjør at vi som art også sliter mer og er mere ambivalent enn andre arter.

Vi tilhører pattedyrene, og som artikkelen sier er monogami blant pattedyr et sært fenomen. Det synes derfor naturlig at også vi har utgangspunkt i en polygam natur.

Swinging

Swinging

Men vi vet at monogamiet er den mest vanlige samlivsformen. Vi vet også at alle de store religionene og kulturene forherliger monogami. Vi vet at det er mye skam i mange kulturer ved å bryte monogame kulturregler, i utgangspunktet funnet på av prester og munker.

Men historisk sett er jo ikke monogamiet så gammelt. Her hjemme levde ikke vikingene monogamt. Og i bibelen var samliv skildret som polygami, frem til romerne fikk den omskrevet for å unngå problemer med arv i romerriket. Monogamiet er altså relativt ungt.

Monogamiet som institusjon er sånn sett definitivt innført for å kunne styre folks privatliv og å ha kontroll. Det er det liten tvil om. Dette er religiøse maktmenneskers påfunn.

Men vi har også biologiske trekk som gjør at monogami faktisk er mer naturlig for mennesker enn andre pattedyr. Vårt intellekt, vårt ego, vår kulturforståelse og vår hukommelse.

  • Vårt intellekt gjør at vi kan forstå komplekse sammenhenger og se oss selv i en mer objektiv sammenheng.
  • Vårt ego gjør at vi har en fornemmelse av en sjel, et jeg, som noe unikt og metafysisk. Vi fornemmer vår egen hjerne. Det gjør ikke andre dyr, såvidt vi vet, ihvertfall ikke i nærheten av samme grad.
  • Vår kulturforståelse gjør at vi lærer om hvordan andre lever og tenker, noe som har ført til både krig og utnytting, men også til alle våre fantastiske sivilisasjoner. Mye av nøkkelen ligger i menneskets språkevner, noe som har aksellerert da vi tok i bruk skriftsspråk.
  • Vår hukommelse er et viktig ledd i de tre foregående punkter. Det gjør at hvert individ kan utvikle seg og lære fra både sine egne feil og fra forrige generasjon.

Om vi da tar et pattedyr, som er et polygamt vesen, og utstyrer med forannevnte fire egenskaper, hva skjer da?

Jo, det er åpenbart at når man ser at samliv gir mange konflikter, så vil man forsøke å finne noen regler. Først tips og råd. Så moralske pekefingre. Så blir det en kultur, hvor andre løsninger blir tabu.

Skjult

Tabu

I den vestlige verden vil jeg si vi er i en brytningsfase, hvor vi er på vei å innføre flerkultur. Det vil si at vi fremover vil akseptere flere løsningsmodeller. Det finnes ikke ett sett samlivsregler lenger som er bedre enn andre. Men det finnes mange tips på ting man bør unngå og se opp for.

Når to mennesker møtes og forelsker seg, så er det definitivt biologiske faktorer som fører til tiltrekking. Det er hormoner som styrer mye av vår atferd i en slik situasjon, hvor vi samtidig forsøker å gjøre ting slik vår kultur sier at man har lov til.

Andre pattedyr ville glemt forelskelsen etter to uker. Det gjør ikke vi. Selv om hormonene faller ned til normale nivå over tid, så husker vi godt forelskelsen. At mange mennesker vil konservere den følelsen inn i et monogami, det er ganske naturlig.

Men det er like naturlig at noen ønsker å oppleve forelskelsens rus på nytt. Da snakker vi om seriemonogame. Det er på vei til å bli det mest vanlige i vestlig kultur.

Men vi har også flere varianter. Utroskap er et fenomen der man ønsker å både konservere og å oppleve noe nytt, og gjør det uten at ens partner kjenner til det.

Promiskuøsitet er også ganske vanlig. Det er altså folk som har mange seksuelle forbindelser, som har lite sammeheng med forelskelse og sjeleliv å gjøre, men mer med dyrking av det rent kroppslige.

Promiskuøsitet foregår både blant single og blant par. Blant par er det enten som en livsstil innenfor swinging eller polyamori, eller som utroskap hvor den ene part i et monogamt forhold ønsker å konservere forelskelsen, men oppleve masse kroppslig glede samtidig.

Om man ser etter blant mennesker, så vil man se at rent monogami faktisk er ganske sjeldent blant folk. Her er det altså ekstremt mye hykleri ute og går.

Jeg anser monogamiet som kulturevolusjonssteg ett bort fra det ustrukturerte barbariet som sannsynligvis rådde i ganske stor grad i førhistorisk tid frem til Romerriket. Evolusjonssteg to er seriemonogami. Her får man en del problemstillinger i forhold til «mine, dine og våre barn», som krever kompliserte regelverk og overgangsfaser, med mange stoler å falle mellom. Krever at man har et velferdssamfunn hvor det offentlige yter tjenester overfor hjelpetrengende, barn, eldre og syke. De som argumenterer for monogamiet mot seriemonogamiet har definitivt poenger, men problemet deres er at det strider mot menneskets natur. Vi er ikke monogame, selv om det er lettere å administrere (fordi man administrerer det selv, kun styrt av prestenes fordømmende pekefingre i samråd med Jante og Nabokjerringa).

Kulturevolosjonssteg tre har fjernet monogami som institusjon. Et barn har to foreldre, og de er to individer. De kan bo sammen eller ikke. Bo sammen med ny partner eller ikke. Bo sammen med tre partnere, bo alene med mange særboere eller intime venner  etc. Spiller ingen rolle. De har et ansvar overfor sine barn og overfor samfunnet. Samfunnet har ansvar overfor individer. Individet er fritt, men i en symbiose med samfunnet. Regelverk skal styre at det faktisk er en symbiose og ikke parasittisme den ene eller andre veien. Rettsstat med menneskerettigheter som grunnpilar skal sørge for dette.

Som nevnt i starten er sannsynligvis omsorgsdeling en av årsakene til at mennesket fant på monogamiet. Og omsorgsdeling er også grunnlaget for det moderne velferdssamfunnet. At samfunnet bidrar til det som monogamiet i utgangspunktet skulle være behjelpelig med, gjør at vi nå kan slippe på lenkene som fulgte med monogamiet. Til prestenes protester, selvsagt. Men etter hvert vil også de finne ut at de kan finne tolkninger som passer en polygam livsførsel, og det vil bli helt naturlig for folk. Monogamiet kommer til å virke steinaldersk for folk.

Kristendom

Kristendom

Så min konklusjon er: Mennesket har aldri vært monogamt. Det er bare religiøse som har fått oss til å tro det, ved historisk revisjon og motvilje mot forskning og ved «selvoppfyllede profetier» ved å innføre strenge tabuer og sosial straff for de som forbryter seg mot prestenes påfunn.

Annonsering av prostitusjon

«Eskortesidene bidrar til å opprettholde et prostitusjonsmarked, og dagens lovhjemmel strekker ikke til, sier statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (Ap).»

http://e24.no/makro-og-politikk/prostitusjonsannonser-kan-bli-forbudt/21112269

Lønseth har rett i at eskortesider bidrar til å opprettholde markedet. Men dette «bidraget» er lite. Det bidrar på samme måte som at veier bidrar til bilulykker og at båter bidrar til drukning.

Prostitusjon

Sexhandel

Det virkelig store bidraget til prostitusjon er dels seksuelle tabuer (hovedsakelig fra kristendom og andre religioner) og dels patriarkalsk kultur (hovedsakelig fra kristendom og andre religioner, samt generelt kulturkonservativt tankegods.).

Skal man gjøre noe som forhindrer at vi har et marked for prostitusjon, så må man gå til de virkelig store årsakssammenhengene. Altså religion og konservativisme.

At en frisinnet kvinne blir sett på som hore av de konservative  gjør at mange kvinner tvinner igjen beina mot sin vilje og sine drifter, mens mange menn får det inntrykk at det kun er horer som er «villig» for dem.

Dette er feil! Kvinner har MINST like store seksuelle drivkrefter som menn. Og frisinnede kvinner er slett ikke horer. Hor defineres ikke av antall partnere eller hvorvidt man er lett eller vanskelig på tråden. Hor/prostitusjon er å få betalt for sex.

Jeg syns ikke-arbeidende rikmannskvinner i Holmenkollåsen er horer. Burkakledde muslimske kvinner er horer. De lever på mannens inntekt. Det er hor for meg. Hor handler for meg ikke om sex, men om snylting.

Skjult

Skjult

Skal man dette horet til livs, så arbeider man konstruktivt mot religionene. Ikke ved å kriminalisere de som er ofre for prestene, imamene og de kulturkonservatives vanvittige menneskefiendtlige ideer.

Men vi skal også huske at så lenge vi har kjernefamilier så vil vi ha både utroskap og prostitusjon. En kvinne har seg kanskje lettere en elsker, mens en mann kanskje heller kjøper en prostituert. Det handler om tradisjoner og hva som er mulig for kjønnene, men også om kjønnsforskjeller som ikke er kulturelle. (En kvinne vil nok oftere ønske en menneskelig relasjon, ergo er en elsker ofte mer riktig for henne. En mann vil oftere bare ha teknisk sex, uten følelser, og da er en prostituert eller ONS mere passende. Men jeg vet også at det helt motsatte er tilfelle i en god del tilfeller, så ingenting er hugget i stein. Det er også mange som har utvidet monogamibegrepet, og forlyster seg innen swinging eller i åpne forhold. Flott for de som lykkes og som trives, til tross for samfunnets fordømmelse av slik frihet.)

Jeg tror vi kan begrense prostitusjonen mye ved å fjerne tabuer, men det er stor sannsynlighet for at vi aldri blir kvitt prostitusjon. Krampeaktig forbudspolitikk vil slett ikke fjerne prostitusjon. Det er med på å bygge opp kraftigere tabuer, og ergo gjøre markedet for prostitusjon større.

Naturlig kropp

Naturlig kropp

Jeg syns man heller bør tillate prostitusjon fullstendig, og heller arbeide mot slaveri og menneskehandel generelt. Sannsynligvis er menneskehandelen mye større innen klesproduksjon, narkotika og asylinnvandring. Menneskehandel innen prostitusjon er selvsagt ikke noe man skal se lett på, men man må se på der det faktisk er slik og ta de som står bak dette. Markedet er ikke skylden.

Det er ikke markedet for klær som er skylden i at det er barnearbeid og slaveri i Bangladesh. Kanskje prispresset er delvis skyld, men da må man angripe det på andre måter enn å forby folk å kjøpe klær.

Vestlige arrangerte ekteskap

Dating

Dating

Khurram Ali hevder i Dagbladet at datingsider på internet i praksis blir en form for arrangert ekteskap:

http://www.dagbladet.no/2013/03/12/kultur/debatt/debattinnlegg/dating/nettdating/26166857/

Han har nok et poeng, men nå er det uansett slik at en datingside kun er et hjelpemiddel for å kunne komme i kontakt med andre som også søker noe av det samme som deg. Dessuten er nok Alis innlegg også å regne som en gratisreklame for sin egen datingside, kysset.no.

Men temaet tar jeg likevel tak i: Kan kjærlighet være en rasjonell utvalgsprosess som gjøres av en datamaskin ut fra dine avkryssinger? Og er det i så fall noe bedre enn at foreldrene dine gjør utvalgsprosessen?

Dersom det var slik at datingtjenesten fant den beste kandidaten, og du måtte møte opp i brylluppet med denne personen, så hadde det faktisk vært bedre om foreldrene gjorde utvalgsprosessen. Foreldre er både rasjonelle (erfaring) og i de fleste tilfeller har de også empatiske kriterier i bunn (glad i sine barn). En datamaskin er ikke empatisk, men utelukkende regelstyrt.

Men nå er det ikke slik at datingsider tvinger deg til å møte den de foreslår. De fleste justerer sine søkekriterier når de ser at de får feil tilslag. Mange pynter også på sannheten om seg selv, og en del er slett ikke interessert i noen livspartner, men kun en date med mulighet for sengehygge. Datingsider følger heller ikke opp, og gir deg verken klapp på skulderen eller dårlig samvittighet dersom ting havarerer. Det er en vesentlig forskjell fra tradisjonelle arrangerte ekteskap.

Date

Date

Men har Ali likevel et poeng? Ja og nei. Det er definitivt mange som setter snevre kriterier for seg selv, og som baserer utvelgelsen av en livspartner på kraftige fordommer. Men det er ikke noe nytt med datingsidene. Det gjør man også ved å velge hvilke kulturarrangementer man går på, hvilke klubber og foreninger man er medlem i, hvilke utesteder man velger, hvilken type venner man velger å pleie mest omgang med. Og foreldrene har også en viss utvalgsbestemmelse i og med at de velger bosted og oppvekst.

Det er vel neppe noen hjemmelighet at mange velger og velger bort folk basert på overfladiske kriterier, slik som stil (klær, sminke, frisyre) og oppførsel (jovial, morsom, seriøs, nerdete, beskjeden, snill, barsk, søt, barnslig, intelligent, dum, full). Og ikke minst hvem de er sammen med. Å være venn med noen som er omsvermet er et gammelt jungeltriks. Dette gir både mye falsk vennskap, og mange som treffer hverandre på totalt feil premisser.

En klisje på film er når man finner kjærligheten på tvers av «klasser». Pretty Woman er en typisk slik, hvor rikmannen og den prostituerte finner hverandre. I andre tilfeller er det kulturoverskridende, som for eksempel kjærlighet mellom vestlige og muslimske personer, katolikker og protestanter i Irland, eller mellom trøndere og bergensere.. Og så har vi vanskelige historier fra 2. verdenskrig, med kjærlighet mellom tyskere og norske jenter. Stor aldersforskjell er et annet eksempel, hvor kjærligheten overskrider generasjoner.

Ung og gammel

Ung og gammel

Budskapet her er at kjærlighten er grenseoverskridende, og at den ikke følger de oppstakede linjer. Men er det slik, eller er det bare en klisje som gjør seg på film?

Ja, i all hovedsak er dette mer utbredt på film enn i virkeligheten. «Like barn leker best» er nok en mye vanligere konstellasjon enn den grensesprengende kjærlighet, det er bare en veldig kjedelig historie på film. Men det betyr ikke at det er noe feil i å velge noen «fra en annen planet».

Det har dessuten alltid vært slik at mennesket søker «nye gener»; Ikke alle, men noen i «flokken» har alltid gjort det. Det har alltid vært en styrke å få blandet genene med nytt blod, da det gir økt generell motstandsdyktighet og mer vitalitet og fremgang over tid. Hadde ikke homo sapiens blandet seg med neandertalerne hadde ikke europeerne hatt sjangs til å overleve da de befolket Europa via Tyrkia. Homo sapiens var en svekling i forhold til neandertalerne, men var mye smartere. Det er et ekstremt eksempel, men dette er også ting som er velkjent innen avl: Å spisse en egenskap ved å ha kontrollert blodlinje gir samtidig degradering av andre egenskaper enn den man har fokus på. Så det ligger en evolusjonær biologisk forutsetning i det å blande gener.

Blanding av gener

Blanding av gener

I dag har vi mange menn som finner damer fra Thailand eller Brasil, og kvinner som finner menn i Tyrkia eller Gambia. Er dette eksempler på grensesprengende kjærlighet? I noen tilfeller, men i mange tilfeller er dette et resultat av målrettet leting etter «noe annet» enn hva «sjekkemarkedet» har å tilby på hjemmebane. Leting etter noe eksotisk, eller annet verdisyn på f.eks. likestilling. Ikke minst det at man av folk fra fattige land blir sett opp til bare fordi man er norsk og «rik», mens andre nordmenn ser på deg som helt vanlig. Så det handler veldig ofte om personer som har behov for å bli sett opp til, noe de ikke blir blant nordmenn flest.

En del av disse Thaidamene gifter seg til velstand, en velstand de har funnet frem til på egen hånd uten foreldrenes hjelp. Men det kan neppe sies å være mye «bedre» (eller verre) enn tradisjonelle arrangerte ekteskap?

Faktum er at grensesprengende kjærlighet er svært vanskelig. Den finnes, men for de fleste er dette et meget vanskelig prosjekt som enten resulterer i likegyldighet for den andres kultur, eller at den enes kultur tar over slik at den enes personlighet blir visket ut. Dette gjelder både kultur over landegrenser, men også mellom generasjoner. En 20-åring har neppe lyst å sitte å lytte til Beatles sammen med mannen som kunne vært hennes bestefar. Men han har kanskje ikke lyst å høre på Carpe Diem, som passer henne bedre. Enkle ting man kan løse, sier noen, men det er faktisk veldig mange slike småting i livet.

Det livslange forhold er i hovedsak noe man ønsker skal være trygt og godt, og utvelgelsen er derfor basert på rasjonelle kriterier samt en god porsjon kulturelle fordommer. Som nevnt tidligere er dette kjedelig på film. Faktum er at det trygge er kjedelig i virkeligheten også for noen. Vi satser likevel på det trygge. Og slik trygghet kunne man også få ved tradisjonelle arrangerte ekteskap, så her har Ali helt rett.

Men en god del har noe spennende under bordet. Her foregår flere bidrag til biologisk mangfold: Utroskap, sidesprang, sexkjøp, swinging. Om det er på ferie,på julebord, på byen, på jobben. Det skjer overalt der hvor man faktisk har muligheten. Det er biologisk kodet i en del av oss.

Swinging

Swinging

Så min konklusjon er: Joda, vi trenger datingsider hvor vi kan sette rasjonelle kriterier og få en partner som passer inn i våre fordommer, men vi trenger å vite at vi gjør det selv. Når vi velger feil er det oss selv vi kan skylde på, ikke foreldrene eller datingsiden.

Men vi trenger også datingsider for korte og løse forbindelser, hvor overfladiske kriterier er av større betydning. Hvilken av misjonærstillingene man liker best, og hvor bryst og penisstørrelse faktisk kan krysses av som vesentlig. Det er jo også et flott integreringsprosjekt å kunne ha seksuelle forbindelser over kulturelle grenser, uten at man nødvendigvis må stifte familie av den grunn.

Og faktisk: De useriøse sidene dominert av sexfikserte og overfladiske profiler eller annonser kan faktisk gi flere seriøse forbindelser, mens de «seriøse» datingtjenestene kan gi overfladiske svar. Så paradoksenes verden er så absolutt til stede. Ali har kanskje sånn sett rett i at rasjonelle kriterier ikke nødvendigvis gir gode svar.

Sexhandel: Beste form for uhjelp.

Igjen slår pressen til med en artikkel som svartmaler situasjonen for sexarbeidere. De drar frem noen grelle eksempler, og bruker dem for å generalisere for en hel gruppe:

http://www.dagbladet.no/2012/12/05/nyheter/trafficking/innenriks/prostitusjon/kriminalitet/24691497/

Svartmaling

Svartmaling

Om man for eksempel brukte samme type journalistikk på et annet område, så ville det se slik ut: Ta frem to grove overfallsvoldtekter utført av asylsøkere fra Afrika, og bruk det til å vise hvor fæle mørkhudede er. Ja, det er noen på ytterste høyre som bruker slik logikk, men ALLE i media bruker samme logikk når det gjelder prostitusjon.

Når man kjøper sex, så står man ansikt til ansikt med den det gjelder. Din respekt eller manglende respekt for vedkommende du kjøper sex av har like mye å si som selve situasjonen sexselgeren er kommet i. Er du en hyggelig kunde, er sjansen stor for at også selgeren hadde et hyggelig salg.

Selvsagt vil sexselgere drømme om bedre jobber. Det gjør de som sitter og syr tepper også. Også de som sitter i kassa på Kiwi drømmer om bedre jobber. Ikke alle som vasker rumpene til pleietrengende eldre har det kjempegøy på jobben hele tiden.

Love job

Love job

En stor forskjell er at sexsalg blir sett ned på og fordømt på det sterkeste, spesielt av en obskur allianse mellom kristenfundamentalister og feminister. Denne fordømmelsen er en av de største årsakene til at det ikke er bra å selge sex: Fordømmelsen fra samfunnet sexselgeren møter.

Derfor er de som selger sex enten svært diskret (norske luksusprostituerte), eller så tilhører de grupper som ikke bryr seg om å bli fordømt av de kristne.  Det er enten fordi de er utenlandske (familien deres får ikke høre de kristnes fordømmelser), eller fordi de allerede er dehumaniserte (f.eks. narkomane).

Det at sexsalg utføres av denne type mennesker, og ikke de som tar til takke med å sitte på Kiwi, betyr også at de fra før representerte en gruppe som er mye mer utsatt for bakmenn, vold og overgrep i alle fasonger. Utenlandske sexselgere må ofte ha bakmenn som organiserer reisene deres, på samme måte som asylsøkere og økonomiske flyktninger generelt. Narkomane og dehumaniserte er allerede i en utsatt posisjon, og drar med seg mye av volden inn i sexsalgsmiljøet.

Når man kjøper et plagg fra H&M, så er det laget på fabrikker hvor forholdene minner om tvangsarbeide og moderne slaveri. Vi er kledd fra topp til tå i produkter laget av slaver.

Er det riktig å straffe de som kjøper klær istedenfor å lage klærne selv?

H&M fabrikk

H&M fabrikk

Er det riktig å fordømme de som jobber på klesfabrikk, og fortelle dem at de er skitne, umoralske kommer til helvete, og at kundene deres er råtne svin som foretrekker kjapp tilgang til billige klær fremfor å fryse eller sy sine egne klær?

Nei, selvsagt ikke. Dette er et problem som handler om global kapitalisme, ikke om moral slik de kristne og feministene ønsker å få det til.

Men kan vi snu på det? Om vi så de i øynene de som syr klærne våre, hadde vi kanskje valgt noe annet? Og sexkjøperen velger neppe den som er forslått med blåmerker eller sitrer i frykt?

Se i øyne

Se i øyne

Hvor har man et slikt valg? Jo, sexhandel er face to face. Kleshandel er via mange mellomledd. Sexhandel er altså bedre enn kleshandel, fordi man da er i direkte kontakt med den som gir kjøperen serviceproduksjon.

Sexselgere på gaten i Norge, eller på hotellrom og leiligheter rundt omkring i Norge, hvilke alternativer har de? De som er bosatt i Norge og har arbeids og oppholdstillatelse velger det åpenbart på grunn av økonomiske hensyn. Relativt lett å tjene ganske mye uten mye innsats. Alternativet er å tjene mindre og jobbe mer. Kan sammenliknes med annet kroppsarbeide, som fotballspiller. Tjener mye på kort tid, og så er de «oppbrukt» og må finne på noe annet å jobbe med.

De som er på gaten kommer stort sett fra svært fattige kår, typisk Nigeria og Romania. Sannsynligvis har de et ambivalent forhold til å være her. Det er nok både det største de vil oppleve, samt at det er fornedrende å gå ute blant all fordømmelsen. De er nok også utsatt for kontroll fra halliker. Alternativet for disse er et liv i fattigdom.

De som reiser rundt på hoteller er i større grad østeuropeere, fra baltikum, russland, ukraina samt schengenområdet generelt. Det er en blanding av de som sendes på turne av hallikmafia og de som er selvstendige.  De slipper mye av fordømmelsen som de på gaten må stå ut med, men noen kan være utsatt for dårlig behandling fra både kunder og halliker. Alternativet for disse er som regel arbeidsledighet, lavtlønnet yrke eller fattigdom.

Ellers har man sexsalg på massasjeinstitutter og i private leiligheter. Her inngår mange thailandske som bare er her på turistvisum.  Om de selger sex til turister i Thailand, eller reiser hit for å tjene mye mer og oppleve noe nytt er nok sett på som positivt hos disse. Disse føler seg ofte ikke som ofre, da deres kultur i mye større grad enn vår tolererer sexsalg. Så deres hode er mye høyere holdt enn de europeiske, som «piskes» av de kristne med hjelp fra feministene…

Pisking

Pisking

I stor grad er altså alternativet fattigdom, arbeidsløshet eller lavtlønnsyrker. For narkomane og dehumaniserte er alternativet tyveri og ran.

Det er samme alternativer som de som jobber til de stuper på slavefabrikker eller slave-plantasjer har.

Er det ikke bedre å reise på luksusreise og treffe mange spennende mennesker (og en del tråkige mennesker), enn å sitte i et forfallent lokale?

Er det ikke bedre å kjøpe seksuelle tjenester face to face, enn å kjøpe jakker fra slaver du ikke har sett?

Er ikke sexhandel i praksis den beste u-hjelp man kan gi? Annen trafficking (asylsøkere) forlater hjemlandet, mens sexselgere tar med seg overskuddet hjem og bidrar til økonomien hjemme. Annen u-hjelp går ut på å smelle en bibel i hodet på folk eller kortsiktig nødhjelp. Hvorfor ikke heller bidra til at de selv kan bygge landet?

Nei, selvsagt er dette satt på spissen. Å kjøpe sex kan ikke ses på som hjelp. Man kjøper en tjeneste, og man kjøper den fordi man har lyst og mulighet. På samme måte som man kjøper Iphone med komponenter fra slavefabrikker. Man gjør det ikke av omsorg for at de skal ha en jobb på fabrikken, men fordi man vil ha en slik moteriktig dings og har økonomi til å kjøpe den.

Iphone

Iphone

Slaveri er dessuten er flytende begrep. Hvor setter man grensen for slaveri? Er svenske servitører i Norge slaver? Pakistanske taxisjåfører? Somaliske vaskehjelper? Hvor mange ønsker egentlig å jobbe? Og i akkurat det yrket og den stillingen de har havnet?

Hvorfor er akkurat sexsalg så lett å generalisere og hekte på knaggen «slaveri«?

Roger, en mann som vet at han er mann.

Roger Ingebrigtsen er en mann som vet når man må legge seg ned i fosterstilling og la folk slå i fra seg. Han har gjort det rette.
http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10056270

De som forsøker å gi noen støttende ord til den slagne mannen blir av kommentatoren i VG klassifisert som gamle, skitne menn. VG insinuerer at disse nok har sine egne svin på skogen, eller går rundt og dagdrømmer om å forføre unge jenter.

svin på skogen
Men nå er det faktisk slik at det å dagdrømme om både unge og voksne kvinner er en del av det å være heterofil mann. Hvorfor spille det sex-kortet mot menn på den måten? Jeg ser kvinnebevegelsen jubler på Twitter, og godter seg hver gang de kan klassifisere mannligheten som perverse griser. Hvorfor kjøper pressen det pisspreiket fra feministene?

Nei, det er ikke bra når hierarkiske posisjoner misbrukes for å tiltvinge seg sex (eller andre goder) som den andre part egentlig ikke ønsker å bidra til. Er tvangselementer stort så går det i retning voldtekt eller utpressing, mens dersom det er snakk om gjenytelser (karriærehopp mot sex) så er det nærmere prostitusjon.
Jeg kjenner ikke detaljene i Roger Ingebrigtsens forhold til den unge jenta, men det som er fakta er at hun var over den seksuelle lavalder, og at han var 20 år eldre. Det er også et faktum at han var i en hierarkisk høyere posisjon enn henne.

Hierarki

Hierarki

Roger burde helt klart holde seg til kvinner i sin egen aldersgruppe, og helst ikke de som er hierarkisk under ham i samme organisasjon. På den måten hadde ikke maktmisbruksmistanken kunne brukes mot ham, og han ville ikke bidratt til etablering av eventuelle ukulturer rundt dette.

Men denne saken viser et annet tydelig trekk i samfunnet i dag: Menn er fritt vilt for seksuell utpressing. Hva om den unge kvinnen forførte Roger? Selv om dette er hypotetisk så er det likevel noe som skjer veldig ofte; Unge kvinner som innynder seg oppover i hierarkiet og ligger seg til posisjoner. Dette er noe kvinnene gjør for sin egen del. Kroppen er deres våpen, og mannens natur gjør ham til et lett bytte.

I lovverket har vi dette i klartekst i det som heter «sexkjøpsloven». Gode intensjoner om begrensing av trafficking ligger bak, men i praksis er det slik at kvinner kan forføre og selge sex til menn, og mannen blir straffet for det. Som om det ikke var nok straff at hun forlanger penger av ham, så straffer staten ham i tillegg.

Casanova

Casanova

Like før denne saken sprakk hadde Aftenposten en artikkel om «maktens casanovaer», i forbindelse med David Petraeus-skandalen: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Maktens-casanovaer-risikerer-alt-7045388.html

Dette er  altså ikke noe nytt, og det er også helt naturlig. Det unaturlige her er pressen og politiske motstandere, samt feminister, som bruker samfunnets iboende kristenfundamentalistiske seksualtabu til vold mot folk i maktposisjoner.

Som Aftenpostens artikkel sier, så forekommer dette også motsatt vei, kjønnsmessig: Kvinne som er i maktposisjon, med yngre elsker. At det er færre henger sammen med hierarkiske mønstere i samfunnet (flere menn i maktposisjoner), og en del naturgitte forskjeller mellom kjønnene (menn har større jegertrekk enn kvinner, kvinner mere relasjonsorienterte både i kultur og natur).

Dersom den unge kvinnen ble presset til en relasjon med Ingebrigtsen så burde hun tatt det opp med noen kort tid etter at dette skjedde. Når hun venter fem år, og presser dette frem på høyeste hold rett før nominasjonen, så tyder det på at det er den unge kvinnen som er overgriperen. Om det er en personlig hevnaksjon eller noe annet som ligger bak vil jeg ikke spekulere i, men det er åpenbart at hun ikke har rent mel i posen.

Roger kunne kjempet imot, men han vet godt at det ville vært en nytteløs kamp.

Maktelite og folk med makt må utfordres. Men på sak! Ikke ved å slå dem under beltestedet!

Munk

Munk

Og så er jeg enig med Jenny Klinge i Senterpartiet: Vi behøver ikke munker i politikken!

Roger Ingebrigtsen er en intelligent, kunnskapsrik og ansvarsfull person som norsk politikk kunne hatt mer bruk for. At han også liker sex med unge kvinner er egentlig et pluss, såfremt han ikke misbruker sin posisjon for å få det fra motvillige kvinner.

Også menn med makt må kunne ha et sexliv uten å bli forfulgt. Snart orker ikke vanlige folk bli politikere, når de risikerer å bli trakassert av både sine egne, pressen og meningsmotstanderne.

Roger vet han er mann, og har tatt konsekvensen av å bli født med Y-kromosom.

Nakne tenåringer i cyberspace

Bildedeling

Bildedeling

Tenåringer tar nakenbilder av seg selv, og sender til andre. Det kan være både til kjæresten eller nettsider hvor man er «amatørmodeller».

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/09/17/helt-vanlig-sende-nakenbilder-til-andre

En av kommentarene her er at «ungdommer ikke har seksualnegative holdninger som 50-åringer». En annen karakteriserer ungdommene i dag som «generasjon sex», som på en måte er sykelig opptatt av bekreftelse eller bedriver en slags for merkverdig kroppslig frigjøringskamp.

Jeg mener begge deler er totalt skivebom.

At unge mennesker er opptatt av kroppen sin og andres, samt nyhetsverdien i det spennende Dyret de voksne kaller sex, det er ikke rart. Og det er slett ikke noe nytt. Det har i alle tider vært noe som hører puberteten til.

Nerdrum, voksenoppmerksomhet

Nerdrum, voksenoppmerksomhet

Jeg tror slett ikke ungdom i dag er mer opptatt av bekreftelse enn før. De har bare fått flere redskaper for å søke denne bekreftelsen. Og en del av disse arenaene i det digitale rom, cyberspace, kan ha noen bivirkninger som tidligere tiders bekreftelsesarenaer ikke hadde.

Det største problemet er jo at et nakenbilde som får «evig liv» i cyberspace kan forfølge deg som et spøkelse resten av livet. Et rykte som «løsaktig» kunne forsåvidt det i gamle dager også, men det hadde man ikke «bildebevis» på. Så det er klart at unge bør tenke mer igjennom slik publisering, gjerne litt i forkant, siden digitale tjenester nå er så lett tilgjengelig med få tastetrykk.

Og i og med at jeg som voksen sier at unge folk må tenke litt over konsekvensene, så er vi med en gang inne på den siste skivebommen: Når jeg sier det, så er det et råd ut fra erfaring og av konsekvensanalyse. Ikke fordi jeg som godt voksen er «mer seksualfiendtlig» enn ungdommer.

Fremkalling

Mørkerom

Jeg er for gammel til å ha hatt en ungdom med digitalkamera. Nakenbilder fantes jo med tradisjonelle foto, men de måtte man da (etter å ha fått dem fremkalt) eventuelt legge i konvolutt, kjøpe frimerke og sende til noen man kjente adressen til. Så spredning av personlige nakenbilder tok vel aldri helt av da det ikke var digitalt….

Men det fantes tjenester for å vise seg frem også før den digitale tidsalder: Via pornografiske magasiner som Aktuell Rapport, kunne kvinner, menn og par sende inn analoge foto som da kom på trykk i kontaktseksjonen. Mange brukte nok dette som et ekshibisjonistisk verktøy på samme måte som digitale tjenester som Deiligst.no eller sosiale medier tilbyr i dag.

Men med en gang man fikk mulighet til å få digitale versjoner av de gammeldagse fotoene tilsendt på disketter sammen med fotokopiene, så var noen av de første bildene som fotolaboratoriene fremkalte sannsynligvis nakenbilder.. Dette var på midten av 1990-tallet. Da ble det etterhvert tilgang på epost, og blant de første vedleggene som ble sendt var det nok nakenbilder.

Som kjent har utviklingen gått videre til personlige digitalkameraer og mobiltelefoner med kamera. Og jeg kan opplyse at jeg som voksen har fått både MMS, epost og så videre med nakenbilder i «flørtefaser» av livet mellom forhold. Nei, det var ikke 16 år gamle jenter som jeg hadde lurt til å sende bilder av seg selv, men voksne kvinner som gjorde det på eget initiativ.

Milf

Milf

Det var helt vanlige yrkesaktive kvinner i alderen 30-50 år, som sannsynligvis risikerte en god del om det ble distribuert. Poenget med å si dette: Det er slett ikke et ungdomsfenomen å sende og motta nakenbilder. Det er et sosialt fenomen fordi teknologien finnes! Det oppleves som spennende av både den som sender og den som mottar, så hvorfor moralisere rundt det?

Mitt hovedpoeng med denne bloggposten er å si at uten å være overmoraliserende eller «seksualfiendtlig» så bør man kunne gi noen råd til de unge, som jo ikke har like mye livserfaring. En del av disse rådene kan nok også voksne ha godt av, om jeg skal dømme noen av de bildene jeg har fått opp gjennom årene.

Livserfaring

Livserfaring

Først noen råd til de som vurderer å sende bilder:

  •  Som i livet ellers er det tillitt som gjelder. Aldri gi bilder som du kan bli gjenkjent på til fremmede, dersom du ikke vil at «hele verden» skal kunne se dem.
  • Pass opp for «groomere» og useriøse. Ikke alle er ute etter å overtale jenter til treff, noen er bare ute etter bilder i samlingen sin. Andre igjen vil bruke bilder som utpressing. Og er du en gift mann er du kanskje spesielt utsatt for økonomisk utpressing…
  • Selv om du kjenner vedkommende du sender bilde til: Vurder modenhetsnivået til vedkommende, og finn ut hvor lojaliteten ligger. Spesielt unge mennesker har ofte større lojalitet til venneflokken enn til både enkeltpersoner og seg selv. Det å få et bilde personlig blir en så stor fristelse at det vil deles med venneflokken. Og vips er bildet spredt.
  • Når du er usikker på om mottaker av bilde er seriøs, jfr punktene over, men du likevel vil sende bilde så vurder følgende:
    • Ikke vis ansikt/identitet på bildet. På den måten kan du nekte for at det er av deg, om det misbrukes.
    • Om det er anonymt på nettet, sørg for å faktisk være anonym. Bruk falsk navn, falsk epost og ikke avslør ekte identitet før du har tillitt.
    • Sørg for å ha bilde av mottaker også. Begynn alltid med «snille» bilder, og øk intensiteten først når begge har avslørt seg. Det er mindre fare for å bli hengt ut dersom vedkommende med det også henger ut seg selv.

Så noen råd til de som mottar bilder:

  • Mottar du personlig et bilde, så er det en æressak å beholde det personlig. Ikke bruk dette til å skryte blant venner, eller som hevn dersom dere slår opp eller du blir avvist.
  • Lagre bildet på et sikkert sted. Ha egne mapper, med litt kryptiske navn som bare du kjenner.
  • Slett bilder av personer du ikke ønsker videre kontakt med.
  •  Gjerne lagre blider på en «nettsky«, f.eks. Google Drive, Dropbox eller i mailboksen på gmail/yahoo/hotmail. Det gjør at du slipper ha det på din PC. Men sørg for å ha en egen innlogging for slikt, ikke sammen med feriebildene du ønsker å vise. Og ha godt nok passord, som selvsagt ingen kjenner!
  • Lagrer du på en PC som flere har tilgang til, eller på flyttbare medier, som minnekort, minnepinner og eksterne harddisker, så bruk kryptering. Det kan gjøres ved bruk av arkiveringsprogrammer som Zip, hvor man setter passordbeskyttelse på filarkiver. Også andre muligheter finnes.
Minnepinne

Minnepinne

Så tips til alle, både de som sender, mottar, de som syns det er galt å sende, og de som skulle ønske de kunne få noen spennende bilder:

  • Ikke moraliser. Det å lage tabuer rundt dette gjør det både vanskeligere for de som rammes av bildespredning, samt at det også gjør det enda mere spennende. (Seksualisering i samfunnet har alltid sitt utspring i tabuer.)
  • Ikke press andre til å dele bilder. Det å ha et avslappet forhold til nakenhet betyr også at man respekterer folks rett til å være blyg eller å verne om sin privatsfære.
  • Med enkle forhåndsregler er det ikke noe problem å sende og motta bilder. Beskytt din identitet, og vær sikker på at mottaker faktisk ønsker bildene, og at du bruker riktig medium i henhold til avtale (ikke MMS om det bare er sagt at epost er OK). Da er det både trygt og spennende for alle parter.
Utringning

Utringning

Til sist: Man skal huske at mye av «flørtearenaen» er i dag flyttet fra offentlige steder som pøbber og foreninger til nett-dating, både til «seriøse» som Match.com og til «lugubre» nettsteder som er mer sex eller ekshibisjonist-orienterte, som Nakenprat.com. Selvsagt også sosiale medier som Facebook.  Det medfører naturligvis at bildebruk på nett må øke. Det bør i utgangspunktet ikke være noe verre enn at man kledde seg opp før man gikk på byen i gamle dager for å vise seg fra sin beste side. Anonymiteten man kan ha i cyberspace og den i utgangspunktet private atmosfæren gjør at man kan gå veldig mye lenger i dag enn man gjorde tidligere med f.eks. et litt kort miniskjørt eller en vågal utringning. I den digitale sfære er gjerne det vågale byttet ut med det totalt utleverende, og det rent pornografiske. Det er både befriende, men samtidig et problem om det plutselig blir offentlig. Mange ønsker nok å vise seg frem og føle seg kroppslig begjært, men vil ikke at det skal bli tatt ut av sin sammenheng slik at det misbrukes.

Miniskjørt

Miniskjørt

På mange måter er det tryggere i dag enn når man måtte «på pøbb» for å vise seg frem og få tilbakemeldinger, og man slipper alkoholpresset som gjerne fulgte med, jentene slipper å få «horestempel» og guttene slipper å sloss for å vise muskler. Så med riktig bruk av bilder og identitetsvern, så har man en mye tryggere virkelighet i dag.

Så lær ungdommen trygghet istedenfor å være redd for å utfolde seg i cyberspace! De vil nok utfolde seg i cyberspace uansett, fordi cyberspace er der.