Category Archives: Helse

Leger, abort og magi.

Feil yrke

Leger som ønsker å bare gjøre halve jobben sin bør selvsagt ikke få lov å være offentlig lege. Religion har ingenting i legeyrket å gjøre, så om man ikke klarer å forholde seg profesjonelt og ureligiøst til sitt yrke, så må man slutte i en slik offentlig jobb.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/2012/02/14/ber-leger-bytte-jobb-om-de-ikke-vil-henvise-til-abort

På samme måte burde det være en selvfølge at offentlig ansatte legger religiøse hodeplagg og uniformer hjemme, og kler seg slik at de ikke gir inntrykk av å opptre som en religiøs klovn istedenfor en offentlig ansatt.

Nå må religiøse snart skjønne at religionen deres er et privat anliggende, som ikke har noe å gjøre i skole, barnehage, legekontor, NAV, politi eller andre offentlige steder å gjøre. Religion er ikke noe som skal dyttes på andre, men skal holdes privat!

Abort

Flott at regjeringen (Ap) står imot presset fra de religiøse fundamentalistenes lobbyvirksomhet.

Dessuten: En lege som er religiøs fundamentalist (slik abortmotstandere er), vil man måtte spørre seg om tar jobben sin seriøst. Dersom tro på magi og trolldomskunster (kristendom) er større enn legegjerningen, så har de valgt feil yrke. Jeg vil bytte lege tvert, dersom denne gir uttrykk for religiøse ideer. Det er totalt imot legegjerningen å tro på magi (religion). Jeg stille meg sterkt tvilende til den behandlingen vedkommende lege yter. Å skrive ut en resept på en «fader vår» og en penicilin… Nei takk!

Religion

Røykere, en pariakaste?

Myndighetene ønsker å vise skrekkeksempler på resultater av røyking. Hensikten er å få folk til å slutte å røyke.

Skrekk

Kritikerne sier at røykere dermed blir hetset med. Kritikere spør retorisk hva som blir neste pariakaste. Feite (sukkeravhengighet)? HIV/AIDS (risikosex)? Alkohol/narkotika (rus)? Aborterte fostere (dersom vi får kristelig fundamentalist-regjering)?

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Livet-er-ulekkert-6735677.html#xtor=RSS-3

Det er riktig å stille disse spørsmålene. Det å ha en last eller to bør ikke medføre at man blir forfulgt. Risikoatferd er også noe som en del nyter og med overlegg syns er en berikelse i sitt liv. Også når risikoatferden blir en besettelse er det mange som vil hevde at de både har rett til det og ønsker det. Og selv om mange ønsker hjelp til å bli satt fri fra en kvelende besettelse, så vil mange hevde at det likevel er opp til den enkelte som har satt seg i en slik situasjon.

Jeg mener at man skal tenke godt igjennom disse tingene. Men jeg vil hevde at det er en vesensforskjell mellom røyking og annen risikoatferd. Røyking bør klassifiseres som et mildt rusmiddel. Det gir kraftig avhengighet, men man kan kjøre bil i motsetning til med mye annen rus.

Rusmidler

Selv om røyking er et rusmiddel, så er det likevel noe som er legalt og som folk selv velger om de vil anvende og dermed utsette seg for avhengighetsrisiko og senere helserisiko. Det er i utgangspunktet et valg som den enkelte tar, og som den enkelte må ta konsekvensen av.

Problemet er ikke at røykere velger et selvdestruktivt levesett. Det er ikke fordi det er synd i røykere som får kreft at man bør ha offentlige kampanjer. For det er ikke synd i dem. De har valgt risikoen for kreft selv.

Det er heller ikke fordi de er dårlige rollemodeller for den oppvoksende slekt. Det er det mange som er, og vi kan ikke ha kampanjer mot all verdens dumhet. Det er uansett den oppvoksende slekt som selv må velge sin livsførsel, og ta ansvar for sitt eget liv. Vi kan ikke anklage forrige generasjoners rollemodeller.

Men det er to argumenter som gjør at det er riktig med kampanjer mot røyking:

  • Kostnader og kapasitet i helsevesenet.
  • Skader som påføres uskyldige ved passiv røyking.

Røykeloven har i utgangspunktet fokusert på passiv røyking, slik at de som i dag velger å ikke røyke faktisk kan unngå røyken på offentlige steder. Det har etterhvert blitt mulig å jobbe på restaurant uten å bli forgiftetarbeidsplassen. Men fortsatt forgiftes barn i private hjem og i private biler.

Selv om røykere betaler mye til det offentlige gjennom avgifter på tobakk, så påfører nok røykingen likevel samfunnet betydelige utgifter. Kreftbehandling m.m. koster mye, og når det gjelder en stor gruppe så er det av rene offentlige kostnadshensyn riktig å prøve skremme røykere til å slutte. Det handler om vern av velferdsstaten.

Det er som sagt ikke synd i røykere som får lungekreft, men det er synd at de andre i samfunnet må betale for behandlingen. 80% lungekreft skyldes røyking, og det er synd at de andre 20% må stå i sykehuskø sammen med røykerne. Hadde forholdstallene vært motsatt hadde det ikke vært et stort problem. Ergo bør man jobbe for å begrense antall røykere for å fortsatt kunne ha et fritt helsevesen uten atferdsmessig, sosioøkonomisk definerte helseforsikringer slik man har i USA og andre staters mangelfulle velferdsmodeller. Det er nemlig alternativet.

Fedme

Fedme er et tilsvarende samfunnsproblem. Sukker hevder mange er vanedannende, i og med at raffinert sukker er så høykonsentrert at det gir voldsom stigning i blodsukker, noe som gir en rusliknende effekt.

Jeg mener at fedmeepidemien på mange måter allerede er tatt tak i på samme måte som røyking. Det å vise frem kilovis med sukker for å illustrere innholdet i brus, bakevarer, snop etc er vanlig. Også å illustrere fettinnhold med smørpakker. Det handler om å illustrere det som ligger skjult i hverdagen, slik at vi kan danne oss mentale bilder.

At feite mennesker får mentale bilder av sukker og smørpakker når de handler potetgull og sjokolade er bare sunt. De kan selv velge å se bort fra det, og la sin sukkeravhengighet få utspill og nyte rusen av blodsukkerstigningen. Om andelen feite mennesker øker og kostnadene for samfunnet løper amokk, så må nok enda sterkere virkemidler tas i bruk også mot fedme.

Snylter: Guineaorm

Feite mennesker påfører også samfunnet betydelige kostnader i form av sykehus og redusert arbeidskapasitet (skatteinntekter). De snylter altså på samfunnet. Men de påfører ikke andre skade, slik som passiv røyking. Barn får sosial arv og matvaner fra feite foreldre, men det er ikke samme konsekvens som røykende foreldre. Da arver man både røykevanen pluss skadene ved å bo i giftig luft.

Røyking er altså i en annen klasse enn alt annet av risikoatferd, fordi man forgifter lufta for alle som er i omgivelsene og påfører dermed helserisikoen på andre enn de som selv har valgt en risikoatferd.

Dette handler ikke om å bruke «skam i oppdragende hensikt» for å beskytte individet mot sine egne dumme valg. Det handler om å bruke forskjellige virkemidler, deriblant både fakta, underholdning og skam, til å beskytte andre individer mot konsekvensene av dumme valg som ikke er selvvalgte.

Hvorfor fungerer lavkarbo?

Hvorfor fungerer lavkarbo som slankediett?

De som har suksess med denne dietten (eller livsstilen) vil nok si at det skyldes at det er et riktig kosthold tilpasset slik mennesket er ment å spise (livsstil) eller at det er den ultimate diett for fettforbrenning (slanking).

De som lykkes med LCHF er de som klarer å følge NEI-henvisningene i plakaten under. Spesielt det som er markert med svart sirkel, og i særklasse det som er merket med rød sirkel (søtsaker og gatekjøkkenmat).

Det er kjempeflott at folk klarer å kutte ut søtsaker, gatekjøkkenmat og bakervarer. Og kjempeflott at folk går ned i vekt og dermed får bedre helse.

Men ta også en titt på helsedirektoratets anbefalinger i samme sirkeler på tegningen:

Lavkarbo

(Bilde over er fra VG, med mine sirkel-anmerkinger.)

Hovedproblemet til folk som mislykkes med stort sett samtlige dietter og livsstilsendringer er at de ikke klarer å kutte det i rød sirkel, kombinert med at de ikke gidder å mosjonere. Det gjelder de som mislykkes med LCHF, på samme måte som det gjelder de som ikke gidder å følge helsemyndighetenes anbefalinger.

Uten at jeg har sett det dokumentert, så hevdes det at LCHF har høyere suksessfaktor enn andre dietter. Det kan godt være riktig. Og om dette er riktig, så har jeg to «ukvalifiserte» gjetninger på hvorfor:

  • Glukose (sukker) medfører at man skiller ut insulin for å gi beskjed om at cellene skal forbrenne glykose og gå over i byggemodus, dvs. lagre fett og bygge proteiner for muskler der det trengs ved aktiv livsstil.  Når insulinet går ned vil man gå over til å forbrenne glykogen (lagret glukose), og deretter proteiner og fett. Å ha et lavt inntak av karbohydrater medfører at man raskere kommer til fasen der man forbrenner fett. Dette betinger i så fall at man går på ekstrem LCHF (ketogen-kur), og altså unngår frukt og juice, samt melkeprodukter pluss de sedvanlige brød/pasta/ris/sukker og unngå stivelsesrike grønnsaker som poteter, gulrøtter og kålrot. Da får man ikke i seg sukker i sine mange karbohydrat-forkledninger, og kroppen er nødt å finne alternativer. Det er i utgangspunktet det samme som sult, men fordi man tilfører proteiner og fett får man energi. Man må være obs på at PH-en i blodet går ned, og man kan bli forgiftet om man blir for ekstrem. Dette kan fungere som en diett, men dette fungerer ikke som livsstil, fordi  kostholdet gjerne blir ensidig, og for mange gir det for stort innslag av mettet fett og meieriprodukter til at man kan si at det er sunt (en del bruker lavkarbo som unnskylding til å dytte innpå typisk gatekjøkkenmat, som faktisk er det største problemet de hadde i utgangspunktet), og fordi man blir usosial og «nazi» i forhold til mat, noe som gir dårligere livskvalitet og stress. Mange gjør det dessuten så feil at det ikke er høyfett men høyprotein de spiser. Det er allerede svært mye fett i normalt vestlig kosthold, så det skal mye til å spise enda mer. Derfor er det protein de fleste spiser mer av når de tror de spiser mer fett. Det er egentlig sonediett, og ikke lavkarbo. Men at dette fungerer bedre enn mange andre dietter er fordi den kutter ut sukker, og brus, konditorvarer og godteri er den største kilden til overvekt, ikke vanlig mat. Men man behøver ikke kutte ut grovbrød, som er en av de desidert sunneste matvarene vi har i Norge, om man unngår sukkerpålegg. Det fungerer altså fordi om man kutter ut sukker, så klarer man ikke kompensere dette med å spise mer fett. Det blir kvalmt for de fleste, og resultatet er at man får i seg mindre kalorier. Og det fungerer. De fleste spiser mer proteiner, men proteiner metter mer enn både fett og karbohydrater så dette vil bremse inntaket. Lavkarbo som fungerer er altså en lavkalori-diett, som alle andre dietter.
  • Lavkarbo har større «menighetsfaktor» enn andre dietter. Det medfører et større trykk. Mye av informasjon som presenteres på internett og blant tilhengere fremstår som rene vekkelsesbevegelser. Når man blir «fanget» i slike bevegelser så går det stor prestisje i å vise at man ikke har hoppet på noe feil, og dermed blir man heller med på å kaste mere bensin på flammene.  At en del av dokumentasjonen man lyser opp i himmelen er udokumenterte påstander og kvakksalveri, iblandet hallelujarop fra medsammensvorne, det er underordnet. Det viktigste er å ikke tape ansikt. Og det er igjen en suksessfaktor. Når man føler sterkt for å delta, så vil man lykkes. Det er det som er problemet med helsedirektoratets anbefaling. Folk har ikke noe sterke følelser overfor det som grå, seriøse byråkrater i Staten anbefaler ut fra nøysom lesing av bred og omfattende dokumentasjon, og folk tar det derfor ikke så alvorlig. Men nøkkelordet her er seriøs. Det er kanskje ikke så gøy, men det er seriøst. Å popularisere dette er derimot en viktig oppgave for både helsejournalister, ernæringsfysiologer og leger «ute i felten». Denne populariseringen har altså Lavkarbo-menigheten lykkes med. Mye av det er helt kurant. Heller lavkarbo enn høysukker. Men om man fulgte helsedirektoratet hadde nok det vært like bra.

Hele VGs artikkel er her:

http://www.vg.no/mat-og-drikke/artikkel.php?artid=10038599

Konklusjonen min er: Lavkarbo fungerer, men det gjør også Helsedirektoratets råd. Poenget er bare å følge det.

Den største faren er imidlertid de som misforstår eller er for svake til å motstå fristelser. Å spise en diett høy på både sukker og fett er særdeles farlig. Mange som tror de spiser lavkarbo har kuttet ut brød og potet, men spiser kaker og drikker brus og/eller kaffe latte. Da har de gjort noe særdeles idiotisk, nemlig å fortsette med de verste karbohydratene og å erstatte «sunne» karbohydrater med noe som sannsynligvis er mettet fett. (Få som øker fettinntaket velger fisk (umettet og omega3 fett) fremfor biff (mettet fett og naturlig transfett).

Så skal man gå på LCHF, så må man sette seg ordentlig inn i det, og for all del unngå fristelsene. Husk at essensen som ligger bak sunn lavkarbo er mindre sukker og mere fisk. Altså det som helsemyndighetene har sagt i alle år.

Det som helsemyndighetene advarer mot ved lavkarbo er å øke andelen mettet fett, og å kutte vitaminrike og fiberrike karbohydrater slik som fullkornsprodukter uten å nøye erstatte bortfallet av vitaminene, fiber og mineralene. Bortsett fra dette vil vel helsemyndighetene applaudere lavkarbofilosofien, tenker jeg. Ingenting er vel bedre for dem enn at folk spiser mere fisk og mindre sukker!

Transfett og smør (LCHF og steinalderkosthold).

Påstand: Transfett er helseskadelig og må unngås. Ergo bør man unngå margarin, og bruke rent smør isteden.

Smør

Denne påstanden kommer fra LCHF-bransjen, spesielt innenfor steinalderkost (paleo). LCHF ønsker å redusere karbohydratinntak og øke fettinntak, altså erstatte forbrenning av karbohydrat med forbrenning av fett. Ergo bør man ha sunt fett.

Paleo-dietten går ut på at man ikke skal benytte industriprosesserte varer. Matvarer skal i størst mulig grad benyttes slik de kommer fra naturen. Ergo bør man bruke rent smør, og ikke et industrimessig produsert blandingsprodukt som margarin.

Dette er i og for seg ikke så dumme holdninger eller påstander. Men jeg stusset litt på at smør skal brukes istedenfor margarin, så jeg undersøkte dette litt nærmere.

Paleo

Paleo-tilhengere påstår at margarin inneholder transfett. I så fall er det kanskje noe i deres forherligelse av rent smør, for transfett er beviselig skadelig.

Men så til fakta:

Når det gjelder fett så har man lenge påstått at mettet fett i kostholdet er ugunstig for hjertet. I den siste tiden er det imidlertid reist tvil om graden av riktighet for denne påstanden. Mettet fett er i stor grad animalsk fett, altså fra kjøtt. Umettet og flerumettet fett er i hovedsak fra fisk og planter (finnes unntak som kokos, palmeolje etc, som er mettet fett selv om det er vegetabilsk). Hjerteinfarkt er kraftig redusert i Norge etter at man ble bevisst på dette og kjøttindustrien reduserte fettmengden i avl, og man innførte såkalte lettprodukter og rådet befolkningen til å redusere fettinntaket. Så helt galt er det sannsynligvis ikke å redusere inntaket av mettet fett, men kanskje mest om man har høyt sukkerinntak i tillegg.

Hjerte

Det har etter hvert vist seg at såkalt transfett, det vil si delvis herdet fett, også er ugunstig for hjertet. Nærmere undersøkelser har vist at det faktisk er mye verre enn mettet fett, og ligger et sted mellom 2 til 10 ganger verre enn rent mettet fett.

CIS og TRANS

Hvor kommer transfettet fra? Det finnes både naturlig og «kunstig». Ihht helsedirektoratet:

«Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens f.eks. bakervarer, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau

Kjemien bak:

«Umettede fettsyrer består av kjeder av karbonatomer med en (enumettede) eller flere dobbeltbindinger (flerumettede). I de fleste naturlig forekommende umettede fettsyrer er dobbeltbindingen i cisform. Cis fordi hydrogenatomene på de to karbonatomene som bindes sammen av dobbeltbindingen sitter på samme side av molekylet. Dersom hydrogenatomene sitter på hver sin side av molekylet er dobbeltbindingen i transform. Umettede fettsyrer i cisform har en knekk ved dobbeltbindingen i molekylet, mens de i transform har et mer utrettet molekyl. De er derfor strukturelt mer lik mettede fettsyrer. De vil ha høyere smeltepunkt enn cis-isomerene og er derfor fastere ved vanlig temperatur. I margarinindustrien hydrogeneres (herdes) vegetabilske og marine oljer for å gjøre dem faste og mer stabile ovenfor oksidasjon. Under denne prosessen vil dobbeltbindingene i de umettede fettsyrene omdannes til enkeltbindinger, og dermed blir de umettede fettsyrene omdannet til mettede fettsyrer. Dersom hydrogeneringen er ufullstendig (delvis eller partiell herding) vil en del av dobbeltbindingene mettes, mens en del vil omdannes fra cis- til transform (geometriske isomerer). Dette kan også skje ved raffinering av oljer ved høye temperaturer (over 180 grader C). Dobbeltbindingene kan også forskyve seg innenfor fettsyremolekylet til uvanlige posisjoner (posisjonsisomerer). Denne typen forskyvninger kan skje både ved industriell herding av plante- og fiskeoljer og ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere

Vi får altså transfett fra kjøtt og melk fra drøvtyggere, samt i industriprodukter tilsatt delvis herdet fett.  I 1997 var det slik at vanlig bordmargarin inneholdt store mengder transfett. På bakgrunn av helserisikoen blir derfor ikke delvis herdede oljer lenger brukt i bordmargarin i Norge fra 1998.

Melk inneholder transfett

Så Paleo-tilhengere bruker med andre ord argumenter hentet fra før 1997 for å underbygge sin påstand. For de påstår altså at man skal erstatte margarin, som har mindre enn 1% transfett, med vanlig smør som har 4,1% naturlig transfett. Tørre fakta: Smør inneholder minst 400% mer transfett enn margarin!

Poenget er at paleo-tilhengere er prinsippielt imot industriprodukter, så derfor bruker de både riktige, tvilsomme og forfalskede argumenter for å bevise at de har «rett». Er man prinsippielt imot transfett, så er man derimot for industriprodukter hvor man har fjernet transfettet fra det «naturlige» smøret.

Det er vel dessuten en myte at smør er et rent naturprodukt. Det er behandlet på meierier, tilsatt både salt og kjemikalier og er nok like mye et industriprodukt som margarin. Så faktisk er det nok en ren livsløgn at smør er «naturlig». Ekte steinalderkost ville brukt spekk, ikke smør.

Margarin er umettet fett blandet med litt mettet fett. Det vil paleotilhengerne altså bytte ut med mettet fett og transfett. Og argumentet er at man må unngå transfett. Relativt sunt fett byttes altså ut med det verste fettet som er å finne på markedet!

At man det er lett å snuble her kan selv Wikipedia vise:

  • I artikkelen Mettet Fett sier Wikipedia: «Fett som er herdede oljer, betegnes som transfett. Transfettet antaes å øke faren for hjerte-karsykdommer mer enn annet mettet fett. Det anbefales ikke å bruke meierismør, men det er muligens mindre skadelig enn transfett som ofte er i margarin
  • Mens samme Wikipedia sier i artikkelen om Margarin:  «Delvis herdet fiskeolje ble fjernet fra margarin i 1995. Gradvis ble også delvis herdet plantefett fjernet og siden 1998 inneholder husholdningsmargarin ubetydelige mengder transfettsyrer

Den første artikkelen inneholder altså faktafeil. Transfett finnes ikke i norsk  margarin, men finnes i smør.

Etter mitt skjønn viser dette at paleo-dietten anvender uriktige påstander. Det er kurant at de er prinsippielt imot industri, men da må det være argumentet. Kostholdsråd bør holde seg til erfaring og vitenskapelige fakta, ikke feilaktige påstander.

Religion

Dette minner derfor om en religiøs livsstil, og ikke en diett som baserer seg på pålitelig forskning.

En fin oversikt over myter om fett finnes her: http://www.millsproffpartner.no/sunn-matglede/fettkunnskap/Myter+om+margarin.43494.cms

(Riktignok fra matindustrien, men den viser mytene oversiktlig og imøtegått.)

Og helsedirektoratet om transfett i det norske marked: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00002/Bruk_av______2832a.pdf

Jeg skriver ikke dette fordi jeg er en ekspert, men fordi jeg ser at det gjøres feilslutninger som av mange antas å være sannheter fra velmenende kilder.

Generelt sett benytter kvakksalvere gjerne store mengder dokumentasjon, som ofte er feilaktig, upålitelig eller klippet ut av sin sammenheng. Men mengden dokumentasjon gjør det ofte vanskelig å imøtegå med saklige argumenter. På samme måte som prester gjerne er svært godt belest på utdatert bullshit, så er andre kvakksalvere det samme.

Når paleo erstatter margarin med smør pga transfett, så er det kvakksalveri. De får folk til å innta mer transfett istedenfor å redusere mengden.

Kvakksalveri

Min helsekonklusjon i forhold til transfett:

  • Unngå overdrevet forbruk av melk og meieriprodukter.
  • Bruk margarin eller planteolje istedenfor smør til baking, steking og brødmat, hvis mulig. Smaken av smør kan nok være viktig i noen sammenhenger, f.eks. steking av sopp og en god biff. Men ikke for mye for ofte. Ved moderante mengder er smør et helt greit produkt.
  • Unngå for stort forbruk av kjøtt fra storfe og får. God proteinkilde og vitaminkilde, men inneholder mettet fett og transfett. Svinekjøtt og kylling er bedre valg. Men begrens gjerne kjøtt generelt til fordel for fisk og grønt.
  • Vær forsiktig med kjeks/kaker fra bakeindustri, og pulver (supper, sauser, buljong). Det er altså mengden og hyppigheten man må være forsiktig med.
  • Unngå junk-mat. Frityrmat inneholder transfett og mettet fett i store mengder. Selv hamburgerbrødet kan inneholde transfett.
  • Spis mere fisk enn kjøtt, så reduserer man både transfett og mettet fett og får omega3-fett. Spesielt nordboere trenger dette fettet om vinteren, for å transportere D-vitamin ut til cellene.

Om noen syns dette likner ganske mye på vanlig kostholdsråd de siste 30 år, så er det riktig. Problemet med kostholdet er at folk ikke har fulgt disse rådene, ikke at det har manglet gode råd. Problemet i dag er at vi får dårlige kostholdsråd av folk som utnevner seg til «konkurrenter» til offentlige helseråd for å melke penger ut av en befolkning som hungrer på riktige løsninger, selv om løsningen har blitt dem servert gratis gjennom 30 år. Det har aldri vært anbefalt å drikke brus eller spise på gatekjøkken. Men det er det som er problemet med kostholdet til folk, i kombinasjon med lite mosjon og røyking.

Pakkeløsning

LCHF har en pakkeløsning som kan fungere, og da kan det være riktig for de det gjelder. Det er altså de som ikke klarer å ha et moderat, allsidig kosthold, men må ha en «tvangstrøye» med dogmer for å organisere matvanene sine. For disse er moderat LCHF (lavkarbo) en fin strategi. Men det er viktig at de som velger LCHF i større grad ser på det som en organisering av sine egne vaner, og ikke som dogmer som burde gjelde hele befolkningen.

Store deler av befolkningen har riktignok godt av å kutte forbruket av sukker og junkmat drastisk, og å øke andelen omege3-fett. Også reduksjon av stivelse (rotfrukt , ris og mais) og hvitt mel. Dette handler om å få et mer balansert kosthold, og skjevhetene de siste tiårene har vært dramatisk økning i sukker og hvitt mel. Det bør reduseres. Men det betyr ikke at man må kutte ut alt mel. Grovbrød er fortsatt sunt i moderate mengder. Potet kan du gjerne spise, men du trenger det ikke hver dag. Moderasjon, folkens!

I norsk kosthold er det godteri og brus som står for sukkerøkningen de siste tiår. Ris og mais for stivelsesøkningen. Baguetter, boller, hamburgerbrød og pasta står for økningen av hvitt mel. Energiforbruket har samtidig gått ned i dagliglivet (bil er mer utbredt, og med kjøpesentere kan man kjøre inn i butikken). I sum gir det økt fedme, diabetes m.m..

Det tradisjonelle norske kostholdet har lite hvitt mel og sukker, men mye fett, proteiner og grovt mel. Det kan man fortsette med, mener jeg. Bruk gjerne smør, men i moderate mengder. Og på brødskivene er det mer praktisk med margarin, siden det er mykt. Og det er ikke farlig, selv om en del renhetsfanatikere påstår det.

 

Lavkarbo: Juleribbe hver dag?

Mye skrives om lavkarbo i disse dager. Mye av debatten er sunn. Viktig å ta fedme-epidemien på alvor, og det er i så måte viktig å finne ut hva som virker.

Kinamat

Kinamat

Ser at man også blander inn økologi og miljø  (langreist mat etc): http://espenrostrup.com/2011/10/03/lavkarbo-og-miljo/

Også det er fint og greit. Trenger debatt om hvordan vi produserer og transporterer mat.

Jeg er ikke spesielt interessert i slanking og dietter, men likevel registrerer jeg  at omgivelsene er opptatte av det, så jeg har jo derfor noen meninger om dette, sett med et skråblikk fra utsiden.

Atkins

Atkins

  • Lavkarbo ser for meg ut til å være nok en diett hvor man må planlegge og tenke over hva man spiser. I mine øyne tar det mye av gleden bort fra mat, og er ødeleggende for mye fin matkultur. På samme måten som man veier mat og teller kalorier, så blir det et teknisk syn på maten som gjør at matopplevelsen for meg oppleves syntetisk. Men jeg ser at det kan være riktig for å bytte ut svært dårlige vaner, dersom man har et fedmeproblem som skyldes stort sukkerinntak.
  • Jeg ser at en god del av de som har surfet igjennom alle tenkelige slankekurer og alltid mislykkes, prøver seg her også. Endelig har de funnet den «riktige» kuren. Problemet med disse er at de gjør samme feil som de alltid har gjort; De følger halve bruksanvisningen, og kutter ikke i det som er hovedproblemet. Så nå dytter feite folk inn smør og rødt kjøtt i mengder, i tillegg til melk og sukker. Skal man spise fett og få kroppen til å forbrenne fett istedenfor sukker, så er det en forutsetning at man har total stopp på sukker. Ingen melk, ingen frukt, ingen sjokolade. Fruktsukker og melkesukker vil forbrennes før fett, så det nytter ikke å hive innpå masse frukt og drikke melk om man også skal hive innpå mengder med fett. Disse menneskene kommer til å bli feitere enn de var fra før, tror jeg.
  • Dersom man kutter i sukker, så vil man egentlig ha kommet i  mål når det gjelder vanlig kostholdsråd. Det er egentlig det samme som de fleste kostholdseksperter har sagt i flere tiår. Så hva er det som er så nytt nå? Jo, de tar med andre karbohydrater også. Dvs. stivelse og mel. Dette brytes jo ned til sukker for å forbrennes, så stivelsen i poteter og gulrøtter er jo sukker i forkledning. Det samme er korn. Ergo skal man ikke spise brød, pasta, ris og poteter. Dette er vel noe man har forsøkt å fortelle de med diabetes lenge. Kostfiber fra brød har en funksjon med å rense tarmsystemet, og grove karbohydrater gir dessuten en langvarig forbrenning i motsetning til enklere sukkerrarter og fruktose/laktose. Å stille kroppen om til kun fettforbrennning (dvs. kriselagerforbrenning) over lang tid tror jeg kan medføre svært farlige helsemessige konsekvenser. Kreft, fordøyelsesproblemer, svangerskapsproblemer og  «you name it». Dette er gambling med kroppen om man gjør dette over tid! Kriseforbrenning er en naturlig konstruksjon for å overleve kriser, ikke for å leve fra dag til dag.
  • Problemet slik jeg ser det er dersom folk kutter ut brød, poteter, ris og pasta, men ikke melk, frukt, sjokolade og sukker i te. Da har de ødelagt hele poenget med dietten. De får ikke gevinsten de er ute etter, men får alle farlige konsekvenserved å kutte brødet.

    Karbokirke

    Karbokirke

  • «Steinalderdiett» er på en måte en blanding mellom økologisk mat og lavkarbo. Så ikke mye nytt her heller. Poenget her er at mat skal være minst mulig prosessert, og mest mulig rett fra naturen. Det rimer dårlig med kjøtt, siden det er fra industrialisert landbruk, og du får det levert i hånden og legger det i bilen. «Steinalderdiett» hadde vært riktig dersom man jaktet maten selv i skogen. Det er ikke mulig med en slik livsstil i dag, fordi vi er 6 milliarder mennesker på kloden og alle kan ikke spise kjøtt til alle måltider.
  • Ekstrem tolkning av lavkarbo betyr at vi skal spise «julemiddag» hver dag, både til frokost, lunsj og middag. Juleribbe hver dag? Det sier seg selv at det er usunt! (Og jeg vet at dette ikke er meningen, men slik tolker de enkle sjeler det…) Det er ikke «julematen» i seg selv som er usunn, men det er usunt med et ensidig kosthold. Vi må ha variasjon, det er derfor middagen bør være annerledes enn frokosten.
  • «Steinaldermat» er i utgangspunktet ment å gjelde lett tilgjengelig, sesongbasert mat. Men i praksis får man nok en «designermat«. Dvs. nøye komponering, gjerne med ingredienser som har blitt fraktet både en og to ganger rundt jordkloden. (For å sette det på spissen).
  • Jeg hører at mange lavkarbere starter med det de kaller «avgifting«. Det er altså en periode hvor de kutter ut sukker og alle karbohydrater så langt det er mulig. Dette er for å tvinge kroppen til å ta i bruk fett som energikilde. Vel og greit, kan være OK for ekstrem fedme. Men begrepet avgifting retter tanken mot avvenning, alkoholisme, nikotinavhengighet etc. Og for noen er kanskje sukkersuget i den klassen. Men jeg syns at det er problematisk med et sånt begrep overfor det som faktisk er menneskets største energikilde. Så å bruke avgifting om noe som er basisen for livet vårt blir merkelig. Vi er totalt avhengig av sukker (også fettet og proteiner brytes ned til sukker for å forbrennes). Det er derfor vi er utstyrt med smak som liker søtt og fett. Smaken favoriserer det mest energirike. Problemet i det moderne samfunn er bare at vi har for mye av det tilgjengelig, og at vi forbruker alt for lite energi i forhold til inntaket.

Til slutt en diett som jeg lærte av min far. Den lærte han av sin far, og den har fungert i alle generasjoner. Min familie har ikke problem med fedme, og ikke problemer med hjerte/karsykdommer. Kan love samme resultat for alle som følger dette:

  1. Spis et variert kosthold. Unngå at noe blir for dominerende. Pass på å få nok fisk i kosten.
  2. Unngå sukker. Godteri kun på lørdag.
  3. Vær ute i naturen daglig eller i hvertfall flere ganger i uken. Det betyr bevegelse, og at man unngår for mye sofasliting.
  4. Unngå røyking.

Punkt to her er egentlig det samme som lavkarbo. Og det er altså en «diett» som jeg lærte av min far og farfar, ikke av denne Atkins eller andre guruer. Og den funker! Slipper tilogmed å tenke særlig mye over den. Bare å gå forbi godterihylla i butikken, så er jeg ferdig med hele diettplanleggingen. Easy-peasy!