Forby veldedighet, ikke tigging!

I debatten rundt tigging og sigøynere, har det befestet seg to forskjellige grunnsyn: De som ønsker å forby tigging, og de som mener vi ikke kan forby fattigdom men må ta tak i problemet med sosiale virkemidler.

Alle ser på det som et problem at offentlige knutepunkt er overfyllt av tiggere.

Sigøynere

Sigøynere

Forbud mot tigging vil klart kunne løse problemet for oss, men hva med dem? Noen sier at vi samtidig med innføring av forbud skal ha en offensiv i deres hjemland, enten med øremerkede ekstramidler eller gjennom EØS-midler. Andre (Frp) mener de får seile sin egen sjø.  Men et forbud er varig. Hadde ikke tiggerne vært her ville det ikke blitt noen øremerkede midler eller press på EØS-midler og EU. Hva med fremtidig nød for andre befolkningsgrupper? Ute av syne, ute av sinn!

Da løsgjengerloven ble opphevet i 2006 etter å ha vært gjeldende i 99 år skjedde to store sosialt merkbare ting: Bølge 1 var da den italienske mafiaen og nigeriamafiaen oppdaget dette, og oversvømmet Norge med nigerianske prostituerte. En del østeuropeiske prostituerte kom også hit, fra land som Albania, Bulgaria og Romania, når også russermafiaen oppdaget markedet. Dette er altså snakk om gateprostituerte, som anla en aggressiv markedsføringsprofil som var til betydelig sjenanse for offentligheten.

Prostitusjon

Sexhandel

Bølge 2 er tiggerbølgen av sigøynere, som nå er under debatt. Men hva skjedde med bølge 1?

Et forbud mot prostitusjon? Nei, det var aldri til debatt. Man så at problemet til disse var at de var fattige, at de manglet utdanning, kulturforståelse og språk til å jobbe i Norge. Dermed var det kun kroppen igjen de kunne selge. Og den kom de hit for å selge. Og det var et marked. Løsningen her ble at man angrep markedet istedenfor de prostituerte.

I dag er mye av den mest aggressive markedsføringen borte, men en god del av den er igjen på sene natterstimer når fulle mannfolks gangsyn er betydelig svekket av både mørke og alkohol. Prostitusjonen er her like mye som før, men har blitt litt mindre synlig. Det bøtelegges en del horekunder i ny og ne for å statuere eksempel, men det fungerer omentrent like dårlig som fartsbøter; Man slutter ikke å kjøre fort, men blir litt mer forsiktig på visse strekninger.

Så løsningen der har forsåvidt ikke løst noe, men det var i det minste ikke et direkte angrep på fattige kvinner. (Kun indirekte, ved å ramme markedet deres, fulle mannfolk).

Men hvorfor er det nå forbud mot tigging som debatteres? Hvorfor ikke forbud mot å gi til tiggere? Det er jo markedet som gjør at de kommer hit!

Et generelt forbud mot veldedighet vil selvsagt ramme viktige samfunnsfunksjoner, og bør være uaktuelt nå. (Selv om det på sikt ville kunne medføre at sosialtjenestene faktisk måtte få nok offentlige midler til å gjøre jobben sin, så ville det også kunne medføre økt kriminalitet og flytting av fattige fra gata til fengsel, som i USA).

Så her er det vel ganske åpenbart at forbud mot markedet og forbud mot fattigdom er dårlige løsninger.

Så hva utløste dette? Jo, opphevelsen av løsgjengerloven (kombinert med Schengen og annen globalisering av økonomi, tjenester, forbruk og folk.)

Mitt syn:

Forbud mot tigging og prostitusjon = Renovasjon.

Forbud mot å gi til tigging eller kjøpe sex = Renovasjon.

Gjeninnføring av løsgjengerloven = Fornuftig!

(Forbud mot løsgjengeri medfører at man ikke har lov å oppholde seg i Norge uten å kunne dokumentere arbeidsinntekt eller ha andre økonomiske midler for opphold i Norge. Uten slik dokumentasjon vil man måtte anta at tigging, prostitusjon eller kriminalitet er forsørgingsgrunnlaget. Videre gir en slik ordning også virkemidler for å fange opp uteliggere, gatenarkomane, illegale innvandrere, røverbander på innbruddsturne etc. Men det skal fortsatt være lov å tigge eller selge sex i sitt eget nabolag, så lenge det ikke er til sjenanse.

Løsgjengerloven ble opphevet av Venstres Odd Einar Dørum (justisminister) etter forslag fra SVs Inga Marte Torkelsen, og opphevelsen ble sterkt håndhevet av justisminister Knut Storberget(Ap), som blant annet forhindret Oslo bystyre i å vedta mottiltak. Altså står både borgerlig og sosialistisk side bak dette. Det er betydelig fare for at det har gått prestisje i dette, og at man dermed ikke ser at det er behov for å gjeninnføre en slik lovgivning før vi får svært omfattende sosiale problemer. Jeg vil i den sammenheng spesielt minne venstresiden og sosialliberalerne om at slike omfattende sosiale problemer pleier å medføre sterke innslag av høyreekstremisme og rasisme i samfunnet, som også gir politisk maktforskyvning på andre områder, som forsterker fattigdommen og igjen gir «behov» for mer høyreekstremisme (ond høyrespiral). Jeg tror derfor det er meget uklokt å ikke gripe fatt i problemet mens det enda er håndterbart.)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s