Drap på celleklumper

Murder

Murder she wrote

I debatten under en glimrende kronikk i Dagbladet reagerte jeg på at folk kaller abort «drap på barn«. Implisitt at kvinner som tar abort er drapskvinner, og at staten legger til rette for massemord. Jeg repliserte ved å si at det de snakker om en en celleklump, noe meningsmotstanderne da synes er respektløst.

http://www.dagbladet.no/2013/03/12/kultur/debatt/debattinnlegg/hoyre/kvinner/26175688/#comment-829876832

Når et barn er født er det ingen tvil om at det omfattes av samfunnets rettsvern og humane prinsipper, og er et levende menneske selv om det er hjelpeløst.  Men det er heller ingen tvil om at en eggcelle og en sædcelle ikke er et levende menneske. Når egget befruktes starter prosessen med å bygge det som skal bli et barn. I starten av svangerskapet er fosteret kun en del av kvinnekroppen, som kvinnen naturligvis selv skal bestemme over.

En gang mellom fødselen og unnfangelsen er det naturlig å sette en grense, hvor grensen for selvbestemt abort settes. Den bør være streng, men ikke så streng at abort som verktøy blir ubrukelig. I dag er den streng. Man kunne fint hatt den mer liberal, for fosteret har ingen sanseopplevelser før den siste tiden i svangerskapet, og selv da kan man stille spørsmål ved hvor reelle de er. Men jeg syns dagens ordning er streng, men likevel mulig å bruke. Derfor er det en grei ordning vi har i dag. En pragmatisk middelvei, og det er greit.

Middelvei

Middelvei

Reellt sett har ikke et spedbarn tilordnet seg språk eller minner, og begge deler kreves for å etablere en menneskelig sjel i objektiv forstand. Den sjel man tillegner spedbarnet er projisert fra omgivelsene. («Se, han likner bestefar på Toten».) Spedbarnets sjel er sånn sett ikke til stede, men omgivelsene tilegner det likevel en sjel. Sjelen i menneskelig forstand er en språklig bearbeiding av sanseopplevelser, og skjer ikke før etter spedbarnsfasen. Ingen husker fra de var spebarn. Objektivt sett er derfor den sjelelige egenverdi til et spedbarn sammenliknbart med den hos et husdyr. Ja, objektivt sett er et spedbarn like mye «verdt» som en kattunge eller en sau.

Kattunge

Kattunge

Også dyr kan bli utsatt for samme psykologiske fenomen som spedbarn. Det kalles humanisering. Man tilegner dyr menneskelige egenskaper og human verdi ut fra enten sjelsbegreper eller utseende. Søte øyne til seler er effektive våpen mot selfangst. At hvaler har språk brukes som våpen mot hvalfangst (også kuer har språk). Donald Duck er en humanisert and, og brukes allegorisk. Humanisering er da et motstykke til dehumanisering, hvor man gir andre mennesker menneskefjern karakteristikk («kakkerlakk», «lus», «parasitt»).

Kakerlakk

Kakerlakk

Så da mener jeg at vi kan avlive spedbarn dersom vi finner ut at de er brysomme og i veien, slik vi kan med en kattunge? Nei. Jeg mener at vi må ha dette som et objektivt bakteppe når vi diskuterer abort. Jeg mener at humanisering er en fin ting, og at et kynisk menneskebilde gir et kaldt og fiendlig samfunn. Hva slags samfunn vi ønsker er i så måte det mest avgjørende etiske spørsmålet, og det kan i visse tilfeller gå foran objektive kriterier. Statistiske sannheter er nemlig av liten verdi for enkeltindivider som kanskje befinner seg i statistikkens randsoner eller er eliminert som for stort avvik.

Downs syndrom er et avvik. Det er flott at vi kan ta vare på de som fødes med store avvik, og ikke hiver dem utfor et stup som gamle kulturer ville gjort, det vi i dag vil karakterisere som barbari. Før var det snakk om overlevelse for de andre. Å kvitte seg med svakhet for å bli sterk nok selv. Litt som i dyreriket ellers. Svakhet er i naturen en svært lite gunstig egenskap, og i praksis en dødsdom. Dette har vi som mennesker hevet oss over. Og det er som sagt bra at vi kan ta vare på de som fødes med svakheter, at vi kan humanisere. Men hva når vi i en tidlig fase ser at et foster kommer til å havne i denne kategorien?

Abort

Abort

Jeg mener det er å humanisere om vi tar abort. Det er å terminere livet før det er kommet igang. Det er både rasjonelt og humant, men verken lett eller ufølsomt.

Humanisering har dessuten en evolusjonær, biologisk verdi: Mennesket føder få avkom i forhold til andre dyr, og vi har dessuten en lang fase hvor avkommet er avhengig av omgivelsene. Å ha et «overdrevet» fokus på barn har derfor vært en forutsetning for å unngå barnedødelighet, som er en større katastrofe for mennesker enn andre dyr som føder dusinvis.

Så derfor skal vi ha et strengt regime når det gjelder både abort, dødshjelp og dødsstraff. Altså fordi humanisme er en menneskelig egenskap, som vi faktisk må godta. I Norge er vi strenge på disse tingene, og skal være stolte av det. Grensegangene kan man alltids diskutere.

Vi skal også huske på at selv om det har vært viktig for menneskeheten å ta vare på de få barna vi setter til livet, så er levealder og levekår så dramatisk forbedret at det slett ikke slik at menneskeheten er avhengig av at mødre får 10 barn i gjennomsnitt i løpet av sitt voksne liv for å holde menneskebestanden konstant. Tvert imot. Vi bør jobbe for å begrense antallet mennesker på jorden. Og den mest humane måten å gjøre det på er via kunnskap om familieplanlegging, og verktøy som prevensjon og abort. I tillegg til å være en human måte å holde befolkningen bærekraftig på, så er de samme verktøy en forutsetning for likestilling mellom kjønnene.

Verktøykasse

Verktøykasse

Jeg aksepterer at andre ubetinget velger å bære frem barn, selv om det ikke er planlagt, selv om det ødelegger sosiale forhold, selv om det medfører at de blir omsorgsarbeider resten av livet, selv om barnet er resultat av voldtekt og man risikerer å ende opp med å hate sitt eget barn. Det må være deres fulle rett til å bestemme dette, selv om jeg syns det er dumme valg noen ganger.

Men jeg aksepterer ikke at religiøse og andre karakteriserer det å benytte seg av dagens abortregler som fosterdrap!

Jeg avslutter denne bloggposten med eksempler fra min omgangskrets, altså ikke propaganda jeg har lest om. Dette er fakta.

  1. Kvinne 42 og kvinne 30, spontanabort rundt 5. måned. Ufrivillig abort.
  2. Kvinne 37, medisinsk abort pga defekt i egget. Ville derfor ikke utvikle seg videre, men var ikke dødt. Ville blitt spontanabort senere. Valgte abort etter medisinsk anbefaling.
  3. Kvinne 33, gift og ble gravid med en annen utenfor ekteskapet. Valgte abort fremfor skilsmisse (hadde barn fra før med ektemannen), eller å lyve og si at det var ektemannens barn.
  4. Kvinne 36, nyforelsket og fant ut at hun var gravid i åttende uke etter en måned med ny kjæreste. Valgte abort fremfor å føde eksens barn.
  5. Jente 15, valgte abort fremfor å slutte på skolen.
Foster

Foster

Spontanabortene er vel alle enige om at er triste, og at det dessuten stort sett et resultat av naturens gang. Spontanabort er en naturlig abort, hvor kroppen registrerer at det er noe galt og kvitter seg med problemet før det blir farlig, eksempelvis at det råtner inni kvinnen. Denne type abort gjelder stort sett fysiske defekter (og i noen tilfeller ekstreme psykiske påkjenninger). Det går aldri an å ønske seg spontanabort, fordi graviditeten ikke passer. Dette er ordningen naturen har utstyrt oss med, og naturen skiller ikke mellom voldtekt og kjærlighet, ung og voksen etc.

Det er neppe noen strid om denne naturlige formen for abort i 1). Men hva med den medisinsk begrunnede aborten i punkt 2? Her ser man altså med ultralyd at ting er galt og at naturen sannsynligvis vil gripe inn og sette igang spontanabort. Men det er også en fare for at så ikke skjer, og at mor blir syk eller dør. Det er medisinsk sett sterkt anbefalt å ta abort. Hva sier abortmotstanderne i dette tilfellet? Jeg antar at de fleste sier at dette er unntak og at abort er greit av hensyn til morens liv.

I praksis ser jeg ikke stor forskjell på denne type abort og abort av Downs syndrom. Man ser at noe er feil, og har muligheten til å stoppe det.

Ultralyd

Ultralyd

Nummer tre er et typisk eksempel hvor abortmotstanderne vil si at hun får som fortjent. Joda, man kan moralisere mye her. Men dette er slett ikke et nytt fenomen, men i dag er det «farligere». Før måtte ektemann pent oppdra alle barn mor fødte uansett, og fortsatt er det slik at ektemann blir satt automatisk til barnefar i folkeregisteret. Men i dag har vi farskapsprøver om man er i tvil. Har barnet mistenkelig fremmed utseende kan det testes. Veldig mange barn er gjennom tidene oppvokst med «falsk far». Er det riktig? Er det riktig å ta skilsmisse? Jeg skal ikke si hva som er riktig valg for den enkelte kvinne, men jeg skal ihvertfall si en ting: Velger hun abort er hun ingen drapskvinne!

Siden jeg kjenner kvinnen i eksempelet godt vet jeg at det var uhyre belastende for henne. Å vite at samfunnet vrimler av fordømmende kristne er ikke godt. Hjelper ikke på saken at hun er fra en pietistisk vestlandsbygd.

Og til de som sier hun får som fortjent: Hun har kanskje gjort noe «galt», men er det riktig å gi folk plikt til å føde et barn som straff? Da beveger man seg inn i en moralsk avgrunn som omfatter de som mener at voldtatte kvinner har delvis skyld i det selv, og at det er en passende straff for at de har vært usømmelige. Dette er helt vanlige oppfatninger i det kristne høyre i USA. Det er vanlig i sharia-jus. Vil vi dit?

Pisking

Pisking

Nummer 4 er et eksempel på hvor barnet kanskje hadde blitt født om graviditeten hadde skjedd noen måneder tidligere. Sannsynligvis hadde de uansett gått fra hverandre, men det hadde kanskje blitt litt utsatt. Etter mitt skjønn valgte hun rett. Hadde hun valgt å bære frem barnet, hadde sannsynligvis den nye kjæresten gått fra henne. De er fortsatt sammen, to år senere. Et vanskelig valg, men jeg tror hun gjorde rett. Hun er definitivt ingen drapskvinne!

Graviditetstest

Graviditetstest

Og punkt 5 er jo en klassiker. Å få barn som tenåring er slett ikke å anbefale. Jeg mener hun valgte rett.  Å oppfostre barn i den alderen betyr som regel at det er besteforeldrene som gjør det. Ikke bra.

Dette er de eksemplene jeg vet om. Forskjellige varianter, men alle har svært god begrunnelse.

Med unntak av eksempel 1  har de valgt å fjerne en del av kroppen sin, en celleklump med potensiale til å bli et barn.

De som har blitt utsatt for spontanabort har i noen tilfeller en grav å gå til. Det er dersom man er kommet et stykke inn i svangerskapet, og det er for å bearbeide foreldrenes sorg og ikke fordi det hypotetiske livet i seg selv er noe mer verdifullt enn eksempelvis en amputert kroppsdel. De fleste spontanaborter registreres ikke, og den aborterende tar det gjerne for en uregelmessig menstruasjon. Er man litt lenger ut i svangerskapet så vil man kanskje ha testet positivt, og da er det gjerne litt mer klumper. Omlag 20% av graviditerer blir spontanabort.

Også ved normal selvbestemt abort i tidlig fase, så er det en pille man tar og så får man noe som kan beskrives som en svært kraftig menstruasjon. Dette kaller kristne for drap. Det er klumper! De kan ha menneskeliknende trekk om man legger godviljen til, men det kan en trestubbe eller en sølepytt også. Det er fantasien som legger menneskelige egenskaper til de blodige klumpene!

Knerten

Knerten

Disse kristne ønsker altså at familier skal oppleve sosial nød og at uønskede barn skal settes til verden, av respekt for klumper av celler? Respekt for et potensiale for liv er større en respekten for de som lever?

Ikke ønsker de tidlig ultralyd heller. Poenget med en sunn abortholdning må jo være at man får tatt eventuell abort så tidlig som mulig, ikke å lage ordninger eller så mange tabuer at man utsetter det i det lengste. Nei, jenter må lære at de må ta ansvar umiddelbart når de er gravid. Enten ønsker de barn eller ikke. Og hvis ikke, så skal ingen si at de gjør noe feil ved å avbryte.

Den viktigste regelen overfor abort bør være det å unngå kjønnsbasert abort. Etter at man har fått vite kjønnet på fosteret skal man ikke kunne ta abort. Kjønnet ser man på ultralyd først når det er for seint uansett, men fostervannsdiagnoser vil jo vise kjønnet, sammen med DNA-feil eller kromosomfeil som Downs. En del kulturer er kjønnsfascistiske, og det er viktig at de ikke får utnytte abortsystemet for å få det kjønnet som har mest verdi i deres snevre øyne. Abort skal være av verdi for kvinnen, og gi henne mulighet til å bestemme over sin kropp. Abort skal ikke være at foreldre kan velge bort gutter eller jenter, ikke i et likestilt land. Om India vil tillate det, så er det greit. Men da blir de en nasjon av bare gutter, og det vil jo få ned befolkningen der. Sånn sett en positiv utvikling. Men ikke på en human måte. Utdanning, likestilling og familieplanlegging er den beste måten å få ned fødselstall på.

Det kan vi faktisk ta med oss i vår debatt også.

Abort er en legal nødløsning. Bruk ellers prevensjon!

Prevensjon

Prevensjon

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s