Vestlige arrangerte ekteskap

Dating

Dating

Khurram Ali hevder i Dagbladet at datingsider på internet i praksis blir en form for arrangert ekteskap:

http://www.dagbladet.no/2013/03/12/kultur/debatt/debattinnlegg/dating/nettdating/26166857/

Han har nok et poeng, men nå er det uansett slik at en datingside kun er et hjelpemiddel for å kunne komme i kontakt med andre som også søker noe av det samme som deg. Dessuten er nok Alis innlegg også å regne som en gratisreklame for sin egen datingside, kysset.no.

Men temaet tar jeg likevel tak i: Kan kjærlighet være en rasjonell utvalgsprosess som gjøres av en datamaskin ut fra dine avkryssinger? Og er det i så fall noe bedre enn at foreldrene dine gjør utvalgsprosessen?

Dersom det var slik at datingtjenesten fant den beste kandidaten, og du måtte møte opp i brylluppet med denne personen, så hadde det faktisk vært bedre om foreldrene gjorde utvalgsprosessen. Foreldre er både rasjonelle (erfaring) og i de fleste tilfeller har de også empatiske kriterier i bunn (glad i sine barn). En datamaskin er ikke empatisk, men utelukkende regelstyrt.

Men nå er det ikke slik at datingsider tvinger deg til å møte den de foreslår. De fleste justerer sine søkekriterier når de ser at de får feil tilslag. Mange pynter også på sannheten om seg selv, og en del er slett ikke interessert i noen livspartner, men kun en date med mulighet for sengehygge. Datingsider følger heller ikke opp, og gir deg verken klapp på skulderen eller dårlig samvittighet dersom ting havarerer. Det er en vesentlig forskjell fra tradisjonelle arrangerte ekteskap.

Date

Date

Men har Ali likevel et poeng? Ja og nei. Det er definitivt mange som setter snevre kriterier for seg selv, og som baserer utvelgelsen av en livspartner på kraftige fordommer. Men det er ikke noe nytt med datingsidene. Det gjør man også ved å velge hvilke kulturarrangementer man går på, hvilke klubber og foreninger man er medlem i, hvilke utesteder man velger, hvilken type venner man velger å pleie mest omgang med. Og foreldrene har også en viss utvalgsbestemmelse i og med at de velger bosted og oppvekst.

Det er vel neppe noen hjemmelighet at mange velger og velger bort folk basert på overfladiske kriterier, slik som stil (klær, sminke, frisyre) og oppførsel (jovial, morsom, seriøs, nerdete, beskjeden, snill, barsk, søt, barnslig, intelligent, dum, full). Og ikke minst hvem de er sammen med. Å være venn med noen som er omsvermet er et gammelt jungeltriks. Dette gir både mye falsk vennskap, og mange som treffer hverandre på totalt feil premisser.

En klisje på film er når man finner kjærligheten på tvers av «klasser». Pretty Woman er en typisk slik, hvor rikmannen og den prostituerte finner hverandre. I andre tilfeller er det kulturoverskridende, som for eksempel kjærlighet mellom vestlige og muslimske personer, katolikker og protestanter i Irland, eller mellom trøndere og bergensere.. Og så har vi vanskelige historier fra 2. verdenskrig, med kjærlighet mellom tyskere og norske jenter. Stor aldersforskjell er et annet eksempel, hvor kjærligheten overskrider generasjoner.

Ung og gammel

Ung og gammel

Budskapet her er at kjærlighten er grenseoverskridende, og at den ikke følger de oppstakede linjer. Men er det slik, eller er det bare en klisje som gjør seg på film?

Ja, i all hovedsak er dette mer utbredt på film enn i virkeligheten. «Like barn leker best» er nok en mye vanligere konstellasjon enn den grensesprengende kjærlighet, det er bare en veldig kjedelig historie på film. Men det betyr ikke at det er noe feil i å velge noen «fra en annen planet».

Det har dessuten alltid vært slik at mennesket søker «nye gener»; Ikke alle, men noen i «flokken» har alltid gjort det. Det har alltid vært en styrke å få blandet genene med nytt blod, da det gir økt generell motstandsdyktighet og mer vitalitet og fremgang over tid. Hadde ikke homo sapiens blandet seg med neandertalerne hadde ikke europeerne hatt sjangs til å overleve da de befolket Europa via Tyrkia. Homo sapiens var en svekling i forhold til neandertalerne, men var mye smartere. Det er et ekstremt eksempel, men dette er også ting som er velkjent innen avl: Å spisse en egenskap ved å ha kontrollert blodlinje gir samtidig degradering av andre egenskaper enn den man har fokus på. Så det ligger en evolusjonær biologisk forutsetning i det å blande gener.

Blanding av gener

Blanding av gener

I dag har vi mange menn som finner damer fra Thailand eller Brasil, og kvinner som finner menn i Tyrkia eller Gambia. Er dette eksempler på grensesprengende kjærlighet? I noen tilfeller, men i mange tilfeller er dette et resultat av målrettet leting etter «noe annet» enn hva «sjekkemarkedet» har å tilby på hjemmebane. Leting etter noe eksotisk, eller annet verdisyn på f.eks. likestilling. Ikke minst det at man av folk fra fattige land blir sett opp til bare fordi man er norsk og «rik», mens andre nordmenn ser på deg som helt vanlig. Så det handler veldig ofte om personer som har behov for å bli sett opp til, noe de ikke blir blant nordmenn flest.

En del av disse Thaidamene gifter seg til velstand, en velstand de har funnet frem til på egen hånd uten foreldrenes hjelp. Men det kan neppe sies å være mye «bedre» (eller verre) enn tradisjonelle arrangerte ekteskap?

Faktum er at grensesprengende kjærlighet er svært vanskelig. Den finnes, men for de fleste er dette et meget vanskelig prosjekt som enten resulterer i likegyldighet for den andres kultur, eller at den enes kultur tar over slik at den enes personlighet blir visket ut. Dette gjelder både kultur over landegrenser, men også mellom generasjoner. En 20-åring har neppe lyst å sitte å lytte til Beatles sammen med mannen som kunne vært hennes bestefar. Men han har kanskje ikke lyst å høre på Carpe Diem, som passer henne bedre. Enkle ting man kan løse, sier noen, men det er faktisk veldig mange slike småting i livet.

Det livslange forhold er i hovedsak noe man ønsker skal være trygt og godt, og utvelgelsen er derfor basert på rasjonelle kriterier samt en god porsjon kulturelle fordommer. Som nevnt tidligere er dette kjedelig på film. Faktum er at det trygge er kjedelig i virkeligheten også for noen. Vi satser likevel på det trygge. Og slik trygghet kunne man også få ved tradisjonelle arrangerte ekteskap, så her har Ali helt rett.

Men en god del har noe spennende under bordet. Her foregår flere bidrag til biologisk mangfold: Utroskap, sidesprang, sexkjøp, swinging. Om det er på ferie,på julebord, på byen, på jobben. Det skjer overalt der hvor man faktisk har muligheten. Det er biologisk kodet i en del av oss.

Swinging

Swinging

Så min konklusjon er: Joda, vi trenger datingsider hvor vi kan sette rasjonelle kriterier og få en partner som passer inn i våre fordommer, men vi trenger å vite at vi gjør det selv. Når vi velger feil er det oss selv vi kan skylde på, ikke foreldrene eller datingsiden.

Men vi trenger også datingsider for korte og løse forbindelser, hvor overfladiske kriterier er av større betydning. Hvilken av misjonærstillingene man liker best, og hvor bryst og penisstørrelse faktisk kan krysses av som vesentlig. Det er jo også et flott integreringsprosjekt å kunne ha seksuelle forbindelser over kulturelle grenser, uten at man nødvendigvis må stifte familie av den grunn.

Og faktisk: De useriøse sidene dominert av sexfikserte og overfladiske profiler eller annonser kan faktisk gi flere seriøse forbindelser, mens de «seriøse» datingtjenestene kan gi overfladiske svar. Så paradoksenes verden er så absolutt til stede. Ali har kanskje sånn sett rett i at rasjonelle kriterier ikke nødvendigvis gir gode svar.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s