Aside

8. mars igjen

Ser at Inga Marthe Torkildsen får kjeft fordi hun sier at det ikke er like verdifullt å gå hjemme med barn som å være i jobb:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10101414

Kanskje burde Torkildsen ha brukt et annet ord enn «verdifullt», men i betydning av hva som gir økonomisk avkastning så er det ingen tvil om at hun har rett. Det er ingen brannfakkel, men en nøktern observasjon av et økonomisk faktum.

Det mange reagerer på er nok at de fortolker henne til at hun med dette nedvurderer de som velger å tjene mindre (noe man gjør ved å jobbe mindre) for å være hjemme med barn. Det tror jeg er en feil tolkning. Det er mye ulønnet arbeide som har stor verdi i mindre sammenhenger. Men samfunnet belønner det som fungerer som byttehandler. Gi en tjeneste, og få en annen tjeneste tilbake. Når du gjør noen en tjeneste hjemme, så kan du ikke forlange at naboen skal betale for det. Det er noe du frivillig gjør for din familie, og det får du ikke betalt for av samfunnet, verken som lønn eller som pensjonspoeng.

Det virker som om livmorsfeministene ikke forstår grunnleggende økonomi i sin kamp for retten til å gå hjemme med barn. Det er jo en kamp de har vunnet. Alle har rett til å gå hjemme. Men det er ikke naboen som skal betale for det. Og når skilsmissen er et faktum, så er det ikke slik at du kan angre og bråopparbeide deg pensjonspoeng med kvalifikasjoner som kanskje er utgått på dato. Din markedsverdi synker for hver måned du ikke jobber. Det må du være klar over, og så får du velge ut fra det og stå for ditt valg. Markedsverdi er altså hva du er verdt i arbeidslivet. Hjemmeværende og trygdede er null verdt. De har faktisk negativ samfunnsøkonomisk verdi, og er en utgiftspost for samfunnet.

Og når man senere klager på at man ikke har likelønn: Så lenge flere kvinner velger deltid enn menn så vil man aldri få likelønn. Det er opp til kvinner selv å velge dette. De kan ikke klage på samfunnet, når de selv velger å bruke sin tid på noe som ikke lønner seg i forhold til det som menn velger (statistisk sett).

Derfor får vi et samfunn med større forskjeller. De som velger å jobbe, og de som velger å ikke jobbe uavhengig av kjønn. Arbeide er nøkkelen til alle goder i livet. Kvinner og menn som velger deltid, er ikke like verdifulle for samfunnet som de som jobber fulltid. At det gjelder  flere kvinner enn menn er også et faktum. Så lenge de velger det er det ikke noe problem, men da må de slutte å syte og klage overfor de som velger å bidra i samfunnet. Det er noe de faktisk nyter godt av, når de forbruker tjenester de som jobber tilbyr, enten med penger fra NAV eller fra husbonden.

Mitt blogginnlegg fra 2011 gjelder forøvrig fortsatt:
https://gruppepress.wordpress.com/2011/11/09/feminisme-og-likestilling/

Advertisements

One response to “8. mars igjen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s