Sexhandel: Beste form for uhjelp.

Igjen slår pressen til med en artikkel som svartmaler situasjonen for sexarbeidere. De drar frem noen grelle eksempler, og bruker dem for å generalisere for en hel gruppe:

http://www.dagbladet.no/2012/12/05/nyheter/trafficking/innenriks/prostitusjon/kriminalitet/24691497/

Svartmaling

Svartmaling

Om man for eksempel brukte samme type journalistikk på et annet område, så ville det se slik ut: Ta frem to grove overfallsvoldtekter utført av asylsøkere fra Afrika, og bruk det til å vise hvor fæle mørkhudede er. Ja, det er noen på ytterste høyre som bruker slik logikk, men ALLE i media bruker samme logikk når det gjelder prostitusjon.

Når man kjøper sex, så står man ansikt til ansikt med den det gjelder. Din respekt eller manglende respekt for vedkommende du kjøper sex av har like mye å si som selve situasjonen sexselgeren er kommet i. Er du en hyggelig kunde, er sjansen stor for at også selgeren hadde et hyggelig salg.

Selvsagt vil sexselgere drømme om bedre jobber. Det gjør de som sitter og syr tepper også. Også de som sitter i kassa på Kiwi drømmer om bedre jobber. Ikke alle som vasker rumpene til pleietrengende eldre har det kjempegøy på jobben hele tiden.

Love job

Love job

En stor forskjell er at sexsalg blir sett ned på og fordømt på det sterkeste, spesielt av en obskur allianse mellom kristenfundamentalister og feminister. Denne fordømmelsen er en av de største årsakene til at det ikke er bra å selge sex: Fordømmelsen fra samfunnet sexselgeren møter.

Derfor er de som selger sex enten svært diskret (norske luksusprostituerte), eller så tilhører de grupper som ikke bryr seg om å bli fordømt av de kristne.  Det er enten fordi de er utenlandske (familien deres får ikke høre de kristnes fordømmelser), eller fordi de allerede er dehumaniserte (f.eks. narkomane).

Det at sexsalg utføres av denne type mennesker, og ikke de som tar til takke med å sitte på Kiwi, betyr også at de fra før representerte en gruppe som er mye mer utsatt for bakmenn, vold og overgrep i alle fasonger. Utenlandske sexselgere må ofte ha bakmenn som organiserer reisene deres, på samme måte som asylsøkere og økonomiske flyktninger generelt. Narkomane og dehumaniserte er allerede i en utsatt posisjon, og drar med seg mye av volden inn i sexsalgsmiljøet.

Når man kjøper et plagg fra H&M, så er det laget på fabrikker hvor forholdene minner om tvangsarbeide og moderne slaveri. Vi er kledd fra topp til tå i produkter laget av slaver.

Er det riktig å straffe de som kjøper klær istedenfor å lage klærne selv?

H&M fabrikk

H&M fabrikk

Er det riktig å fordømme de som jobber på klesfabrikk, og fortelle dem at de er skitne, umoralske kommer til helvete, og at kundene deres er råtne svin som foretrekker kjapp tilgang til billige klær fremfor å fryse eller sy sine egne klær?

Nei, selvsagt ikke. Dette er et problem som handler om global kapitalisme, ikke om moral slik de kristne og feministene ønsker å få det til.

Men kan vi snu på det? Om vi så de i øynene de som syr klærne våre, hadde vi kanskje valgt noe annet? Og sexkjøperen velger neppe den som er forslått med blåmerker eller sitrer i frykt?

Se i øyne

Se i øyne

Hvor har man et slikt valg? Jo, sexhandel er face to face. Kleshandel er via mange mellomledd. Sexhandel er altså bedre enn kleshandel, fordi man da er i direkte kontakt med den som gir kjøperen serviceproduksjon.

Sexselgere på gaten i Norge, eller på hotellrom og leiligheter rundt omkring i Norge, hvilke alternativer har de? De som er bosatt i Norge og har arbeids og oppholdstillatelse velger det åpenbart på grunn av økonomiske hensyn. Relativt lett å tjene ganske mye uten mye innsats. Alternativet er å tjene mindre og jobbe mer. Kan sammenliknes med annet kroppsarbeide, som fotballspiller. Tjener mye på kort tid, og så er de «oppbrukt» og må finne på noe annet å jobbe med.

De som er på gaten kommer stort sett fra svært fattige kår, typisk Nigeria og Romania. Sannsynligvis har de et ambivalent forhold til å være her. Det er nok både det største de vil oppleve, samt at det er fornedrende å gå ute blant all fordømmelsen. De er nok også utsatt for kontroll fra halliker. Alternativet for disse er et liv i fattigdom.

De som reiser rundt på hoteller er i større grad østeuropeere, fra baltikum, russland, ukraina samt schengenområdet generelt. Det er en blanding av de som sendes på turne av hallikmafia og de som er selvstendige.  De slipper mye av fordømmelsen som de på gaten må stå ut med, men noen kan være utsatt for dårlig behandling fra både kunder og halliker. Alternativet for disse er som regel arbeidsledighet, lavtlønnet yrke eller fattigdom.

Ellers har man sexsalg på massasjeinstitutter og i private leiligheter. Her inngår mange thailandske som bare er her på turistvisum.  Om de selger sex til turister i Thailand, eller reiser hit for å tjene mye mer og oppleve noe nytt er nok sett på som positivt hos disse. Disse føler seg ofte ikke som ofre, da deres kultur i mye større grad enn vår tolererer sexsalg. Så deres hode er mye høyere holdt enn de europeiske, som «piskes» av de kristne med hjelp fra feministene…

Pisking

Pisking

I stor grad er altså alternativet fattigdom, arbeidsløshet eller lavtlønnsyrker. For narkomane og dehumaniserte er alternativet tyveri og ran.

Det er samme alternativer som de som jobber til de stuper på slavefabrikker eller slave-plantasjer har.

Er det ikke bedre å reise på luksusreise og treffe mange spennende mennesker (og en del tråkige mennesker), enn å sitte i et forfallent lokale?

Er det ikke bedre å kjøpe seksuelle tjenester face to face, enn å kjøpe jakker fra slaver du ikke har sett?

Er ikke sexhandel i praksis den beste u-hjelp man kan gi? Annen trafficking (asylsøkere) forlater hjemlandet, mens sexselgere tar med seg overskuddet hjem og bidrar til økonomien hjemme. Annen u-hjelp går ut på å smelle en bibel i hodet på folk eller kortsiktig nødhjelp. Hvorfor ikke heller bidra til at de selv kan bygge landet?

Nei, selvsagt er dette satt på spissen. Å kjøpe sex kan ikke ses på som hjelp. Man kjøper en tjeneste, og man kjøper den fordi man har lyst og mulighet. På samme måte som man kjøper Iphone med komponenter fra slavefabrikker. Man gjør det ikke av omsorg for at de skal ha en jobb på fabrikken, men fordi man vil ha en slik moteriktig dings og har økonomi til å kjøpe den.

Iphone

Iphone

Slaveri er dessuten er flytende begrep. Hvor setter man grensen for slaveri? Er svenske servitører i Norge slaver? Pakistanske taxisjåfører? Somaliske vaskehjelper? Hvor mange ønsker egentlig å jobbe? Og i akkurat det yrket og den stillingen de har havnet?

Hvorfor er akkurat sexsalg så lett å generalisere og hekte på knaggen «slaveri«?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s