Identitet og beslutningsvegring

Jfr:  http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Norge-anno-2012–er-vi-husmenn-i-eget-hus-6987714.html

Bruse Espedal mener at vi mangler ryggrad i Norge, og at det skyldes mangel på kulturell identitet.

Ryggrad

Ryggrad

I Norge har vi nok følt oss «små» helt siden middelalderen. Det er forsåvidt ikke så merkelig, fordi vi ER små i global sammenheng…

Så noe av den manglende identiteten er naturlig, fordi vi må hente mye inspirasjon fra de mye større kulturene som omgir oss. Det at vi har vært underlagt andre nasjonalstater har samtidig ført til at vi er «allergisk» mot å bli fjernstyrt, om det er «søringer» som styrer distriktene, kirken som styrer moralen, politikere som styrer hva som helst etc. Det at vi har en iboende skepsis til EU er jo et eksempel på dette, fordi vi er mistenksomme på at de store vil ødelegge lille oss. Vi vet jo dette , i og med at vi nå snakker halvdansk istedenfor ordentlig «norsk».

Men jeg tror denne underdanigheten endrer seg nå, i og med at svenskene serverer maten til oss, pakistanerne kjører taxiene, og polakkene bygger husene våre. Nå er vel selvgodheten kanskje et større problem.

Men jeg er enig i at det høres skikkelig dumt ut å handle en «Slice pizza, og få en Wipe med på kjøpet» på bensinstasjonen. Det handler om at de ønsker å ha et kult språk, og at norsk høres kjedelig ut. Så det er nok neppe det at vi har mistet identiteten, men at norsk identitet anses som traust og kjedelig.

Wipes

Wipes

Jeg tror at i praksis så har vel nordmenn en av de sterkeste identitetene i europa, på både godt og vondt. Vet ikke om noen andre folk som reiser til syden og planter flagget sitt på balkongen der.

I vår tid så er individualisme og flerkultur det som råder, så det betyr også at de store identitetsskapende monokulturers tidsalder ubønnhørlig er over. Det betyr slett ikke at vår identitet er borte, tvert imot. Det betyr bare at vi får ha den i fred, og at andre får ha sin identitet i fred.

Spøkelse

Spøkelser

Jeg tror imidlertid beslutningsvegring kan ha mere med at man er redd for å gjøre feil. Kommisjoner, åpne høringer, Riksrevisjonen, fagforeninger, professorer, «mannen i gata», «gravende journalister» er alle spøkelser som står og venter på alle med beslutningsmyndighet. Og det må de gjøre, men kanskje bør ledere og politikere ha mere baller og drite i frykten for hva som blir overskriften i morgendagens VG?

Og i Norge har vi en ganske flat organisasjonsstruktur med mindre hierarki enn noe annet sted i verden. Det betyr at de med beslutningsmyndighet føler seg nærmere de det gjelder, og det er kanskje vanskeligere å ta radikale valg når man er nærmere gølvet?

Advertisements

3 responses to “Identitet og beslutningsvegring

  1. » Vet ikke om noen andre folk som reiser til syden og planter flagget sitt på balkongen der.».. eller på syd og nordpolen.. og ved campinghyttene sine, så nabocamperen kan se hvor du kommer fra…
    Usa… de planter flagget sitt over alt. på månen, i klasserommene …
    Frykten du beskriver er vel ikke for å «drite seg ut» bare, men for å miste makten!
    Du ser hvordan Støre og Jens «biter seg fast i lakenet» og bærer skammen fra å bli avslørt av spøkelsene, uten å slippe makten et eneste øyeblikk….

  2. Hei! Takk for kommentar!

    Du er inne på en vesentlig forskjell i bruk av flagg. Amerikanere bruker det for å vise makt. Norge kan også det, jfr sydpolen. Men når en vaktmesterassistent sitter og gliser på balkongen i syden med det norske flagget plantet ved siden av paraplydrinken, så er det fordi han er voldsomt stolt over å være nordmann i utlandet. Ikke makt (selv om det kan sies å være et indirekte maktsymbol på norsk generell velstand i forhold til det relativt lave generelle velferdsnivået i syden).
    Politikere på toppnivå kan ikke gå rundt og skamme seg eller være veldig redd for å få igjennom sine saker (dvs. bruke den makten folket har gitt dem ved valg). Jeg syns politikere generelt er for opptatt av å gjøre alle til lags, inklusive Støre og Stoltenberg. Vi trenger litt flere bulldozere, men de må holdes litt i øra også. Så det er en balanse, og i dag syns jeg pendelen svinger litt for mye over på at man er redd for å ta beslutninger fordi man da blir upopulære. Typisk Ap er å sette ned en kommisjon, når de skjelver litt i beina fordi noen har kritisert det de egentlig ønsker å gjøre. Det er dumt, for politikere er upopulære uansett, hos meningsmotstanderne. Og resultatet er at man ikke får besluttet noe, men produserer tonnevis av dokumentasjon på hva man kunne ha gjort om man hadde turt å velge å gjøre noe.

  3. Syns denne kronikken «fra innsiden av byråkratiet» understreker mitt poeng:
    http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hvorfor-ting-tar-tid-6995652.html
    Beslutningsvegring handler om frykten for å gjøre feil!

    Og dette: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Eks-statsrader-kjenner-seg-igjen-i-byrakrati-kritikk-6996678.html

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s