Dataspill, vold og horer.

Kommentator Joakim Lund i Aftenposten forsøker i en kronikk å flytte fokus i spilldebatten over fra vold til stereotyper. Spesielt mht negativt kvinnesyn og homofobi.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Horer-og-reale-mannfolk-6959460.html

Jeg skjønner at det kan være aktuelt. Vi har Breivik, og vi har antifeministen Eivind Berge som eksempler på forskrudde mannssjåvinister. Poenget til Lund er at dataspill har stereotype roller, negativt menneskesyn og at spillerne oppdras til å ta inn over seg dette menneskesynet. Videre at publikum og utviklerne i denne genren er unge menn.

Berge

E. Berge

Spill er laget for å være stereotypt og overdrevet. Det er poenget med spill. I tillegg skal det være «kult»; Litt som i filmbransjen. Så stereotypien og urealismen er noe man til en viss grad må akseptere. Det gjelder hele underholdningsbransjen. Også motebransjen anvender kropper som få vanlige folk har: De er mer som karikaturer.

Dette gjenspeiler seg i fordelingen av genre og innhold for kjønnene. Menn foretrekker karikaturer av deler av seg selv, og kvinner det samme. Kvinner søker i større grad «sosialporno«, som Frustrerte Fruer og  Grays anatomy, mens menn søker mer visuell porno og actionspill. Både kvinner og menn er selvsagt mye mere moderate enn de karikaturene de underholder seg med.

Sosialporno

Gray’s anathomy

Jeg tror ikke på at spill og film i seg selv former holdninger. Jeg tror at folk har med seg sine holdninger fra før, fra familie og venner, formet av sine oppvekstvilkår og oppdragelse. I noen grad kan medier forsterke allerede «fordervede» holdninger, men de skapes ikke. I den grad vi har noe som virkelig forsterker holdninger i dag, så er det sosiale medier. Der inngår man allianser og eksklusive klubber, og man får et publikum. I den grad det gjelder spill, så er det de spill med sosiale funksjoner. Som World of Warcraft.

I noen tilfeller kan stereotypene virke inn på sinnet, og det er i de tilfeller hvor barn og unge mangler rollemodell av samme kjønn. Det gjelder mest unge menn, som mangler far. Det kan man motvirkes i skolen ved å bli kvitt en del av «matriarkiet» der, og ellers bør enslige foreldre passe på å ha et nettverk med positive rollemodeller av motsatt kjønn. Det er ikke spill og film som gjør dem til asosiale macho-mammadalter uten dametekke, men oppveksten generelt.

Massamorder

Kinomassakre

Jeg tror nok at grandiose voldsutøvere (de som står bak massakre) i tiden før ugjerningen har søkt mot arenaer hvor de har kunnet spisse sine tilbøyeligheter. Men jeg tror ikke tematikken i voldelige og stereotype dataspill eller realismen man får med moderne teknologi er det som kan klandres. Det er så utbredt bruk av dataspill blant særlig unge menn, at vi hadde hatt langt flere massakre om spill var årsak. Det er mere unormalt å ikke spille slike spill enn å spille dem. Det er hat eller frykt som får noen til å ty til våpen. Om man trener opp reaksjonsevnen i en skyteklubb eller i et dataspill er forsåvidt det samme. Hovedformålet med å produsere et dataspill er å lage noe kult, som de tjener penger på. Ikke ulikt filmindustrien. Så de lager det som folk kjøper.

Noe mer alvorlig er egentlig strategi og rollespill, hvor en fiksjonell verden blir en sosial arena. Det er i beste fall ment som eskapisme, hvor man kan gå inn i en annen verden og ta en velfortjent pause. For de som blir «spillegale» så blir denne verdenen viktigere enn den ekte verden, og den tar etterhvert så mye tid og energi at det som finnes i den reelle verden (familie, venner, skole, jobb) ignoreres.  Dette finner man nok også i rene sosiale medier som ikke er spill, f.eks Facebook. For noen er Facebook mer viktig enn familie og venner, og det er jo et paradoks siden poenget egentlig er å pleie mer kontakt med nettopp familie og venner.

Fjesbok

Facebook

Om man får et publikum i den virtuelle verden som dyrker samme hat, og som konstruerer paralleller til den virkelige verden (konspirasjonsteorier, f.eks.), så kan man bli mentalt dyttet utfor et stup. Man skal ikke se bort fra at så var tilfelle med Anders Behring Breivik. Kanskje er han svært knyttet til det publikumet han ser for seg i den virtuelle verden? Jeg mistenker det. Jeg mistenker at han lever og ånder for den virtuelle applaus.

En frontlinje-soldat må trenes til å se på fienden som farlige objekter. Dehumanisering av fienden er da viktig. I et humant, sivilt samfunn er samme teknikk farlig. Et paradoks er at i de dataspill hvor det er sterk grad av dehumanisering av fienden, så vekker det liten oppsikt: Å skyte maur-liknende romvesen vekker ikke mye harme, spesielt om de eksploderer istedenfor å blø. Mens der hvor fienden viser menneskelige trekk så vekker det flere reaksjoner. Jo mer menneskelig fienden er, jo mer «pepper» får spillet.

«Grand Theft Auto» fikk f.eks. mye kjeft, fordi man der kunne bruke vold mot tilfeldige mennesker på fortauet. Gjorde man det, så kom politiet; Egentlig var det et av de mest korrekte spillet som er laget. Man stod overfor valg, og fikk konsekvenser av valgene. Men det ble fremstilt helt feil av spillkritikerne. Akkurat samme i voldsdebatten i filmer på 80 tallet; Filmer der offeret blødde ble forbudt eller klippet til det ugjenkjennelige, mens filmer der de sloss uten ett blåmerke fikk passere. Helt motsatt burde vært praksis: Vold gir konsekvenser, og det bør ikke kamufleres.

Grand theft auto 3

GTA3

Reaksjonene mot film og spill er menneskelige, emosjonelle reaksjoner, og ikke alltid rasjonelle; Man reagerer på at søte selunger blir raskt og kontant drep. At en slimete torsk kveles sakte til døde, det reagerer derimot ingen på. At vold frastøter er jo egentlig positivt, så vi bør vel heller få frem den kamuflerte volden enn å kamuflere enda mere?

Når det gjelder kvinnesyn kan det parallelt sies at det er bedre at det sies «sug meg, jævla hore» av en fordervet karakter, enn at en pen mann i slips sier at kvinnen passer best på kjøkkenet. Og det blir ikke noe bedre å si «jævla afroamerikaner» enn «jævla neger». Kamufleringen gjør bare at de dårlige intensjonene får leve videre mer ubemerket.

Når brutale antihelter på film og spill har negativt kvinnesyn, så er jo det litt fordi det er en antihelt som egentlig har en pill råtten personlighet tvers igjennom. Og det er jo bedre enn at en «snill» gutt skyter og utøver vold? Og få har vel lyst å bli som de macho-dyrene i actionfilmer og spill? Så det er et mye større problem det velkledde folk med autoritet sier, tror jeg.

Det som er problemet er de som utvikler antisosial atferd. Om de gjør det i dataspill, studier av koranen/bibelen eller langt inni skogen blant «tusser og troll», det gir forsåvidt samme problem; For å fungere i samfunnet må man delta i det, og ikke leve hovedsakelig i fiksjonelle verdener.

Og problemet gjelder jo ikke bare de som blir massedrapsmenn. Gjelder også de som tar selvmord og de som kaster bort mange av sine beste år i et muggent gutterom. Og de som blir homofobe, antifeministiske bloggere.

Men selv om disse forskrudde menneskene åpenbart er enten gale eller har meninger som er helt hinsides siviliserte samfunn, så har de likevel et lite poeng:

Samfunnsdebatten kan virke ekskluderende på en del mennesker. Selv om den er mer folkelig nå enn den kanskje noensinne har vært, så er det fortsatt mange tendenser til elitistisk tenkning. Akademikere, politikere og journalister med elitistiske tendenser er ofte skyteskiver for de som blir tråkket på. Og paradoksalt nok så står de som blir tråkket på ofte for et enda mer elitistisk menneskesyn, med kraftig definert hierarki og ære, men i et annet mønster enn det som har blitt til i demokratiseringen av samfunnet. Nettopp demokratiseringen av samfunnet er også noe som de betråkkede har tungt for å godta. Derfor tror de ofte på konspirasjonsteorier. Det at vanskelige sammenhenger er tilfeldige eller resultat av kompromisser synes vanskelig å forstå. Dette henger også litt sammen med monoteistisk tenkning; At det er en enkelt kraft som styrer og kan beskyldes, mens virkeligheten i realiteten består av et mylder av krefter i alle slags retninger.

Demokratisering

Demokratisering

Det at mange finner heder, ære og verdighet i subkulturer kan være greit, men det blir et problem dersom subkulturen definerer andre subkulturer eller majoritetssamfunnet som fiender.

Og det gjelder ikke bare mannssjåvinister som Berge. Det gjelder også mannshatere som kvinnegruppa Ottar. De har like forskrudde meninger. Skal vi skylde på sosialpornoen de er oppdratt med å se på? Kommunistpropagandaen de har fått fra sine omgivelser? Nei. De må selv ta ansvar for sin galskap, og ikke forvente å bli tatt seriøst. Slik som Berge heller ikke kan.

Kvinner skal tie

Og så skal vi huske en ting: Den største årsaken til negativt kvinnesyn er religion. Horebegrepet har virkelig fått en oppsving etter at vi har fått flere muslimer i samfunnet, som kan forsterke de kristnes allerede negative kvinnesyn. Går vi til kamp mot religionene, så kan vi få litt mere fornuftige menneskesyn og idealer!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s