Spark guttene ut av gutterommet!

Anders B. Breivik «fikk lov» av sin mor å spille rollespill 12 timer om dagen istedenfor å jobbe.

ABB

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/02/09/psykiater-mener-breivik-var-spillemisbruker

Oppskriften på å bli en taper er å bo enten for kort eller for lenge hos mor. Noen tapere blir annerledes enn andre tapere….

De som rømmer hjemmefra tidlig i tenårene har store farer for å ende i rusmiljø og generelt mislykkes i forhold til skolegang og arbeid. Dette er velkjent og det finnes mye støttevirksomhet for å avhjelpe dette, både i det offentlige skole- og sosialapparat, i eventuelt nettverk/familie rundt vedkommende og i frivillige organisasjoner.

De som bor hjemme for lenge har i beste fall blitt sett på som stakkarslige. I tidligere tider så ble slike bygdetullinger. De var ofte litt tilbakestående, og en del av dem var nok egentlig lettere psykisk utviklingshemmet.

Otto Jespersens "Birger".

Det finnes mange i dag som bor på gutterommet fordi de ser på det som gunstig. De får mor til å vaske klærne og servere mat, og kan bruke sin egen tid til egne sysler, om det er øldrikking med gutta-boys, skriving av den ultimate samtidsroman, heltids dataspill eller videreforedling av konspirasjonsteorier.

Felles for de fleste som bor hjemme i voksen alder er at de har en mor som stiller opp for dem. De har nok en mor som ikke skjønner dem, og som ikke ser «verdien» av å skrive på denne romanen, spille dette spillet, være med gutta-boys eller skrive rasistiske konspirasjonsteorier. Og de har en mor som går med på at hun er dum og at sønnen vet bedre.

Det er på tide at disse mødrene tar seg sammen og hiver ut sønnen sin!

World of warcraft

Mødre gir unge, produktive menn lov å kaste bort flere år av tiden de burde bruke til etablering av eget ståsted i samfunnet, og tiden brukes isteden på vansinn og perfeksjonering av det antisosiale de i utgangspunktet sliter med. Jo mer tid de tilbringer med mor, jo dårligere går det. Dette er farlige bjørnetjenester!

Etter videregående bør alle ut fra barndomshjemmet. De kan eventuelt betale markedsleie dersom de går skole i nærheten, slik at de slipper å leie. Men om de ikke går på skole bør enten sosialen eller den unge mannen selv ordne opp. Mødre må si stopp!

Emotions of Chuck Norris

Det er misforstått at en god mor hjelper sin sønn ved å la denne bo hjemme. Det er ingen god mor som serverer en voksen sønn mat på daglig basis. Det er ingen god mor som lærer opp sønnen til å ikke ta ansvar for egen økonomi og velferd. Velferd er noe man skaper, ikke noe som blir servert!

Hvorfor mødre? Det er litt kjønnsforskjell og litt tilfeldighet. Tilfeldigheten ligger i det at barn som regel bor hos mor ved samlivsbrudd. Derfor er det mor som får problemene med den antisosiale atferden som kan vise seg når sønnen mangler maskulin rollemodell, spesielt siden kompenserende nettverk som skole, barnehage og omsorgsvesen i hovedsak er et matriarki hvor få maskuline roller er å finne.

Kjønnsforskjellen ligger i det at menn oftere ikke aksepterer at sønnen er en stakkar som ikke klarer å ta vare på seg selv. Menn vil i mye større grad enten stille krav, eller gi faen og overlate alt til mor. Kvinner har nok oftere enn menn en innstilling om at «det ordner seg nok, dersom de får kjærlighet, omsorg og tid på seg».

Gutter som er oppvokst med far har hatt maskulin rollemodell, så disse er mindre utsatt for antisosial atferd hvor man tar til seg fiksjonelle maskuline roller, slik som Breivik har gjort ved å vokse opp hos mor.

World of warcraft, Chuck Norris.

De som er oppvokst med god kontakt med både mor og far vil alltid være de som er mest sunne i hodet. Foreldrene kan gjerne være skilte, men hovedsaken er at kontakten er god mellom mor og barn og far og barn, og samtidig at mor og far ikke bruker barnet til krig mellom seg.

Det vil være galt å skylde på World of Warcraft eller Chuck Norris for at gutter utvikler atferdsproblemer. Det er også feil å skylde på mangel på «kristne verdier» og fokus på ekteskap som familieinstitusjon. Dette handler om at man ikke stiller krav til guttungene, og ikke gidder å følge dem opp med «spark i baken».

Så til alle foreldre med voksne barn hjemme: Still krav! Ikke la dem synke inn i antisosial atferd! Kast dem ut, spesielt om de er vrange, avvikende og har liten positiv sosial omgang med andre. Jo mer trøblete det er å kaste dem ut, jo viktigere er det!

Advertisements

10 responses to “Spark guttene ut av gutterommet!

  1. Dette er jeg skikkelig glad for at noen fokuserer på!
    Særlig spillegalskapen er mer ødeleggende enn noen vet.
    I lærerjobben min kan jeg kjapt se hvem som spiller flere timer daglig, og ofte er det barn nede i 7-8års alder som spiller storebrors spill, rene massakerøvelser,
    og som tydelig skades.
    Takk for denne fokuseringen.

  2. Jeg har en sønn på 12 år selv, så jeg følger med, selv om jeg ikke overstyrer mye. Han får beskjed om å gå ut og sparke fotball e.l. om det begynner å gå mange timer.
    Jeg var selv med på datarevolusjonen på 80-tallet, så jeg vet mye om både farene og hvor mye glede man kan ha av dette. Jeg vet også at «moralisering» i for stor grad har liten effekt. For de som er litt asosiale så kan det også være en hjelp, men om de erstatter virkeligheten med hjelpemiddelet, så har det gått galt.

  3. Kjenner du til Dave Grossman, professor i militærvitenskap og psykologi,
    Han brukes i USA som fagmann ved massemord. Han sier at ved alle store massakre har gjerningsmannen, ofte gjerningsungdommen, uvanlig lang tid ved voldlige dataspill.
    Han sier at de som lager voldsspillene har tatt oppskriften fra spill som var utviklet for å trene folk i å drepe. Gode soldater må kunne handle raskt og drepe før de selv blir drept. De fleste har en innebygget vegring mot å ta liv, heldigvis, mens særlig for spesialtrenede tropper har man da utviklet trening for å bryte ned denne naturlige motstanden. Han skal kunne handle på autopilot.
    Grossman sier også at typisk er at disse morderne har langt høyere ferdigheter i mord enn det som er normalt, at treffprosenten ved skyting overgår normale politifolks ferdigheter.
    Jeg skulle gjerne sett at han ble tilkalt som sakkyndig i ABBs tilfelle.

    • Jeg tror nok at de som står bak massakre i tiden før ugjerningen har søkt mot arenaer hvor de har kunnet spisse sine tilbøyeligheter. Men jeg tror ikke tematikken i voldelige dataspill eller realismen man får med moderne datateknoligi er det som kan klandres. Det er så utbredt bruk av dataspill blant særlig unge menn, at vi hadde hatt langt flere massakre om spill var utløsende årsak. Det er mere unormalt å ikke spille slike spill enn å spille dem.

      Oppskriften til dataspill tror jeg nok ikke er hentet fra militær opptrening. Det er nok heller hva spillutviklerne syns er kult, og hvor langt de kan klare å dra ting både teknisk og i «overkill»; Et stort poeng med dataspill er jo at det er «larger than life», hvor det i kraft av at det er en visuell arena ikke er gjenstand for fysiske lover, kun teknologiske begrensinger. Det å dra ting så langt det overhode er mulig, det er jobben til en spillutvikler. De som finansierer spill ser mere på markedet, og hva de tror de kommer til å tjene penger på. Ikke ulikt film-finansiering. Men militær opptrening har nok etterhvert kunnet benytte spillteknologi. Det har jo både flysimulatorer og annet blitt brukt til, så kamptrening kan også simuleres. Problemet da er at spill oftest ikke er realistiske, det må spesiallages slik at våpen får realistisk kraft, samt at man får realistisk motstand med simulering av ekte fysiske lover, istedenfor å overdimensjonere eller omgå fysikkens lover slik man gjør i vanlige dataspill.

      For et sivilt menneske så er våpenfiksering, drapstanker samt opptrening og planlegging av massakre en personlig sak. Det er noe de har igangsatt selv, ut fra sin sosialpsykologiske situasjon. Dataspillene er sånn sett bare et hjelpemiddel. Så jeg tror det blir feil om vi fokuserer på realisme eller vold i spill. Det er nok kommet for å bli, og har ikke noen negativ effekt på de som er moderate brukere av spill. Det som er problemet er de som utvikler antisosial atferd, og det gjelder nok mest rollespill (uavhengig av voldsnivå). Men om de gjør det i dataspill, studier av koranen/bibelen eller langt inni skogen blant «tusser og troll», det gir forsåvidt samme problem; For å fungere i samfunnet må man delta i det, og ikke leve hovedsakelig i fiksjonelle verdener.

      Og problemet gjelder jo ikke bare de som blir massedrapsmenn. Gjelder også de som tar selvmord og de som kaster bort mange av sine beste år i et muggent gutterom.

  4. Argumentene dine er gode og det du sier er også den vanlige oppfatningen, men denne Dave Grossman er altså professor i militærstrategi og psykologi, med mye erfaring fra gjerningsmenn i USA. Jeg vil lese hans bok om dette som er oversatt til norsk, for vi har bemerkelsesverdig lite forskning på dette, men mye privat synsing. Hvilke belegg har du f. eks for å si
    «….og har ikke noen negativ effekt på de som er moderate brukere av spill….».?
    Og kan isåfall det generaliseres til spillavhengie? Er det likegyldig om det er en 8 åringer som spiller voksen-voldsspill flere timer hver dag ? Blant 100 personer er det kanskje bare en som selv er voldlig, men vil spillet virke likt på han som på de 99 andre?
    Så langt jeg vet er «ikke negativ effekt» ikke fremkommet ved vitenskaplig undersøkelser, men ved synsing og smittende holdninger.
    Holdninger fra brukerne selv.
    Jeg kan ikke belegge min bekymring med vitenskaplighet, men når jeg ser en 8 åring ødelegges av det jeg tenker skyldes spill, har jeg ikke noe å bidra med, men jeg tenker denne Grossman ihvertfall har faglig tyngde.

    • En moderat bruker av spill anvender spillet som avkobling, i tillegg til andre aktiviteter. Spill er da en litt mere aktiv måte å se TV på.

      Mine argumenter henviser ikke til forskning, men til generell statistikk i samfunnet. Vi ser at voldsbruk i samfunnet er dramatisk redusert samtidig som voldsbruken i media (TV, film og spill) er økt dramatisk. Jeg vil ikke ut fra det konkludere med at vold i media har preventiv virkning, men jeg ser ihvertfall at det ikke er en direkte årsak til voldsbruk. I 1950 var drap og vold mye mere vanlig enn i dag. Og det var på en tid hvor media var «snille», og kjernefamilieverdier det eneste riktige.

      Når det er sagt så har spill en rekke andre negative effekter (fedme, dårlig skolefokus, dårlig kroppsbeherskelse etc).

      Det er stort sett outsidere som blir massedrapsmenn. Det er mange outsidere som ikke blir drapsmenn, og jeg var nok en outsider selv. Det er ganske typisk for en outsider å ikke bli forstått. Det å ikke bli forstått av omgivelsene kan få dramatiske konsekvenser. Når man ikke er som alle andre, så må man lære å leve med det. Så at de fleste ikke forstår en er greit, men det er kjempeviktig at noen få gjør det. Svikter foreldrene der, så må noen kompensere i nettverket rundt. Veldig mange foreldre forstår ikke sine barn når deres intellekt blomstrer. Men når det gjelder spill for unge gutter, så er man jo mere outsider om man ikke spiller.

      Om man er bekymret for at sitt barn spiller for mye, så kan man kanskje heller sette seg ned å spille sammen med barnet? Jeg har sett de som forbyr barnet å spille for å grensesette. Det gir pottesure barn og konflikter samt at barnet står opp igjen etter det har «lagt seg» for å spille, og spiller før foreldrene kommer fra jobb etc. Snik-spilling blir det mye av i sånne hjem. Dessuten går de da bare til venner med mer liberale eller fraværende foreldre. Det man har lært barnet er at spill er morsomt, og voksne syns det er æsj. Voksne er teite, med andre ord. Skjul det så godt som mulig for de voksne, så blir det lørdagsgodt likevel.

      Så å bare grensesette fungerer ikke. Man må tilby alternativer, og det helst fra tidlig av. Det blir ganske sent om barnet har fått sitte inne i flere år og spille uten å gå på ski, spille fotball etc.

      Så når man ser at barn spiller for mye, så er det egentlig mangel på alternativer. Det er der innsatsen må legges. Foreldre må ikke bruke spill eller TV som barnevakt i for stor grad. Men av og til er helt OK.

      Jeg ser forøvrig at mine barn leker mye mindre voldelig enn jeg gjorde. Vi lekte cowboy&indianer, superhelter etc. hvor skyting og slossing var hovedpoenget i leken. Jeg ser nesten aldri slik lek i dag.

      Når det gjelder massedrapsmenn, så ser jeg større sammenheng med æreskoder enn spill. Få massedrapsmenn er fra typisk lavere sosiale lag. «Østkantungdom» burde ha større grunn til å være sinna, og de har også generelt mindre grensesetting og ser mere TV og spill. Jeg tenker at ABB har svært mye ærbarhet og stolthet inni seg, som resulterer i hat. Det samme ser man hos Al Quaida. Det samme hos Oklahoma-bomberen etc. Også Columbine var middelklasse-ungdommer som er frustrerte, og i deres verdensbilde med stolthet og ære, så har samfunnet raknet. For en som ikke er like opptatt av heder og ære, så er samfunnet et vell av muligheter, ikke et raknet ragnarokk. Æresjunkiene ser at de ikke lykkes på den måten de burde lykkes, at skolen ikke passer dem slik de mener den burde passe, at damene ikke står i kø for å ligge med dem, at superjobben de mener de har krav på ikke kommer rekende på en fjøl. De er mislykket, og samfunnet har liksom skylda.

      Det er viktig at vi ikke lar dem skylde på samfunnet. Samfunnet vårt har mye frihet, og implisitt er det friheten de angriper. Det gjelder både outsidere som går amokk, samt høyreekstreme/nasjonalister, militante religiøse samt venstreekstreme/kommunister. De ønsker et mindre fritt samfunn, mere grensesetting og en fascistisk politistat med sterke represalier mot avvik. At de selv representerer de største avvikene, har de kanskje ikke fundert nok på.

      For å bevare et fritt samfunn må vi jobbe mot slik ekstremisme, og ikke unnskylde de som tyr til vold. Det er ikke dataspillets feil at unge menn går amokk, men at de føler seg tilsidesatt. De må både lære at de selv faktisk er ansvarlig for eget liv (spark i baken) og få omsorg og støtte i sin vei mot å ta ansvar (ros, gulrot). Det å være annerledes skal ikke bety at man må hate samfunnet. Men om de bruker vold mot samfunnet, så skal de vite at det er deres egen feil. Ikke samfunnets feil.

      Spillavhengighet er en annen sak enn ekstremisme, men det er helt klart at spillavhengighet medfører asosial atferd av ymse slag. Så å advare mot slike rollespill og å tilby veiledning og hjelp (gjennom PPT?) burde man nok se mye mere på, tror jeg. Men ikke la det bli til en kamp mot vold i spill, for da har man tapt på forhånd. Det blir sett på som teit moralisering av de som spiller, og virker mot sin hensikt.

  5. Boken hans heter:
    «Stop teaching our kids to kill»

  6. «..Samfunnet vårt har mye frihet, og implisitt er det friheten de angriper»..
    og
    «..De ønsker et mindre fritt samfunn, mere grensesetting og en fascistisk politistat med sterke represalier mot avvik…»
    Jeg liker skikkelig godt virkelighetsbeskrivelsen din i avsnittene her!

    • Takk for det. Mange problemstillinger i samfunnet er jo nettopp paradokser. Etterhvert som jeg lever, så ser jeg flere og flere paradokser. Noen ganger virker livet i seg selv litt paradoksalt. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s