Til kamp mot Krfs Gud!

Kristenfundamentalisten Per Haakonsen har holdt et foredrag for Krf, hvor han hevder at Breiviks massakreUtøya var Guds verk. Gud ønsket med dette å straffe Arbeiderpartiet fordi de ikke støtter et jødisk voldsregime i Israel.

Utøya

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10076399

Dette er selvsagt horrible påstander, og jeg antar at eventuelle Krf-velgere som er berørt av Utøya-tragedien (hvem er ikke det??) med dette sier takk og farvel til dette partiet.

Men langt viktigere: Den Gud som mange i Krf tror på, altså en Gud som benytter massakre av ungdommer som metode for å tvinge igjennom sin politiske agenda, det er en Gud som jeg vil hevde er Satan. Dette er ingen Gud som noen gode mennesker kan tro på. Dette er en ond Gud, en djevel.

Ateist

For meg som ateist er det selvsagt å ikke tro på verken gud eller satan. Jeg tror på mennesker, menneskehet og realistiske, humane verdier. Så for meg er dette krystallklart: Per Haakonsen er et ondskapsfullt menneske. Ondskap finnes, og ondskapens ansikt er Krf.

Det er selvsagt ytringsfrihet, og Haakonsen og andre i Krf har rett til å si hva de mener. Men jeg benytter herved min rett til å si at jeg mener de er ondskapsfulle djevler. Neste gang (forhåpentligvis aldri) kan en drapsmann se seg ut et bedehus, og ingen ungdomsleir. Er det Gud som står bak da også? Hva ønsker Gud i så fall å si til de perverse menneskene i bedehuset? At de er hjernedøde og totalt mangler empati? Er det riktig metode Gud bruker da? Er det riktig metode av den mentalt forstyrrede antikristne å massakrere bedehusgjengere? Selvfølgelig ikke. Det er sykt eller djevelsk!

Til kamp mot Satan, Krfs Gud.

 

Nei til Gud

Update: Fin kronikk av professor i religionsvitenskap, Dag Øistein Endsjø: http://www.dagbladet.no/2012/01/27/kultur/debatt/kronikk/utoya/religion/19975559/

 

Advertisements

6 responses to “Til kamp mot Krfs Gud!

  1. Hei!

    Jeg er helt enig med din kritikk av Per Haakonsen, ja, jeg synes du stiller veldig gode kritiske spørsmål til hans teologi.

    Samtidig er jeg uenig nå du antyder at den Gud som kristendommen forkynner, er nettopp som Per Haakonsen sier. Søker du på nett, finner du en omfattende kritikk av Haakonsen fra kristne. Kun én kristen har gitt sin støtte, og det er lederen av Sarpsborg KrF.

    Men alt i alt vil jeg si: Fortsett å stille kritiske spørsmål til kristendom (og gjerne på min blogg)! For jeg mener at god teologi tåler kritiske spørsmål, og må utfordres av dem. Vi må ikke glemme at kristendommens «opphavsmann» er en religionskritiker som ble korsfestet for det han sa…

    Hilsen Jan Christian

    • Takk for kommentar.

      Kristendom kan anvendes positivt, og gjør det også. Men problemet er at det blir en maktfaktor, et politisk instrument, hvor kilden til sannhet ikke er realiteter men «trolldom og magi», samt tolkning av en ihjeloversatt eldgammel bok. Det er nødt å bli feil, og det positive som kommer ut av kristendom og religion i dag er på tross av religionen, ikke på grunn av religionen. De som gjør mye godt religiøst arbeide (dvs sosialt arbeide) er gode mennesker, ikke gode kristne.

      Problemet er at man kan «shoppe» den Gud man ønsker. Det er ingen sannhet, men tro. Når dette organiseres som en politisk kraft, så er det vilkårlig hva slags utfall man får. Det blir den Gud som den mest karismatiske person i det religiøse hierarkiet forfekter, kanskje noe dempet dersom det er en viss grad av demokratisk styring som kan jekke ned de verste fortolkningene. Makt korrumperer i alle organisasjonsormer, men korrumperingen er mye lettere innen religiøs politikk og organisering siden man henviser til imaginære størrelser.

      Selvsagt er ekstremister som Haakonsen ikke representativ for kristendom, og spesielt ikke den folkelige, offentlige kristendom. Men han representerer også en god andel kristne, de som har Tea Party-aktige holdninger (for å sammenlikne med en politisk størrelse fra USA). Jeg ser på politikkken i dette, og ser at dette er mennesker som har holdninger som skaper krig og ufred. Gud tror jeg ikke på, så den saken er grei. Men konsekvensen av religiøse fundamentalisters politikk må jeg og samfunnet leve med, så derfor bryr dette meg. 🙂

      Når jeg maner til «kamp mot Krfs Gud», så er det også med et godt snev av provokasjon. Poenget er at kristne bør tenke over hva slags Gud de velger. For det er noe man selv velger, siden Gud sannsynligivs ikke finnes (ihvertfall ikke i den form som er presentert frem til nå i forskjellige religioner). Om man ønsker en imaginær venn, som kan være en rettesnor i en vanskelig hverdag, så er det helt fint. Men velg i så fall imaginær venn med omhu!

      Det er lett å ende opp med å velge en imaginær venn som er djevelen, slik som Haakonsen har gjort.

      Jeg har mange ganger vært litt i tvil om man bør gjøre slik liberale kristne gjør (jobbe for en god teologi innenfra, reformere og modernisere og argumentere mot de konservative, mørke kreftene). Inntil nylig har jeg derfor vært medlem i Statskirken, fordi jeg mente at å holde «prester i skjegget» med demokratiske midler har vært viktig. Jeg ser at det nå går mot at kirken blir mere selvstyrt, og derfor tror jeg at de liberale kreftene vil dø ut (siden liberale tanker kommer fra utsiden av religionen, og statsreligionen blir en mere lukket klubb nå). Jeg ser også at statskirkeordningen var en mer samlende ordning før, mens det i dag har mange konkurrenter som katolisisme (polakker) og islam. Jeg mener også at befolkningen i dag er såpass utdannet at de kan tenke verdispørsmål på egen hånd, uten at en prest behøver å stemple det som godkjent etter å avsjekke det med «eldsterådet». Det er derfor etter min mening ikke riktig med statskirke lenger, så derfor har jeg meldt meg ut.
      Et annet punkt er at de liberale kreftene i andre religioner enn lutheranismen står mye svakere. Å gi lutheranernes gud fullmakter i samfunnet vil måtte bety at man må gi islamistenes gud fullmakter også. Det er livsfarlig. Vi kan ende opp med shariaskoler om vi ikke også arbeider mot kristendom, er min frykt. Å jobbe mot islamisme er noe av det viktigste vår generasjon står overfor. Det er en ytterst pervers religion, som har et ekstremt nedverdigende kvinnesyn som vi med alle demokratiske midler bør jobbe for å få bort fra Norge, og helst fra hele jordkloden.

      Men det er alltid håp om å parkere ulogisk ondskap, så de som har ork må selvsagt fortsatt jobbe på mot de konservative kreftene innad i de religiøse kretser. 🙂 Jeg har derimot valgt å jobbe mot de religiøse kreftene som helhet, fordi jeg anser det som temporært om liberale krefter vinner frem. Det ligger alltid en djevel og lurer i buskene og «misbruker» religionen.

  2. Hei!

    Jeg synes det er synd at du har gitt opp på vegne av oss liberale i kirken. Jeg er også redd for at kirken skal bli en mer lukket klubb nå, absolutt. Samtidig er faktisk flertallet av biskoper i kirken liberale i homofilisaken, visste du det? Jeg tror langtfra kampen om en liberal folkekirke er tapt. Og jeg tror også at statskirken i framtiden vil bidra til respekt for det religiøse mangfoldet i landet vårt. I dag står kirken fremst i arbeidet for religionsdialog og forståelse. Og grunnen til at vi har så gode støtteordninger for livssynssamfunn i Norge (også Humanetisk forbund) er at alle skal ha like god støtte som Den norske kirke.
    Samtidig er du selvfølgelig fri til å melde deg ut, og jeg har respekt for det standpunktet. Men ved å jobbe mot religion generelt, som du sier du vil gjøre, er det veldig lett å argumentere mot deg, og det virker som om du ikke har satt deg godt nok inn i ting. For det du argumenterer mot, er jo mye av det samme som Jesus tok et kraftig oppgjør med:

    – Jeg er helt enig i at man skal være bevisst hvilken Gud man tror på, selv om jeg er helt uenig i at Gud «sannsynligvis ikke finnes». Dette har vi etter min mening ikke grunnlag for å si. Men jeg mener altså at den viktigste korreksjonen til maktmisbruk og korrumpert religion finner vi i Jesu egne ord og ikke minst han møte med mennesker.
    – Du skriver at det positive som kommer ut av kristendom i dag er på tross av religionen. Det synes jeg mildt sagt er arrogant, all den tid de gode gjerninger du også beskriver, nettopp for kristne er inspirert av Jesu nestekjærlighetsbud, ja, av Jesu oppfordring til å elske sine fiender.
    – Jeg er enig i at korrumpering er lettere innen religion, og at makt er korrumperende. Og igjen var det jo nettopp dette religionskritikeren Jesus tok et oppgjør med igjen og igjen. Leser du Markus 11,11-13,2, finner du at Jesus først velter bordene i tempelet og etter flere harde debatter ender med å si at tempelet, det konkrete symbolet på religiøs makt, skal ødelegges! Nettopp derfor er mange kirker og mange kristne svært kritiske til bruk av religion for maktmisbruk.
    – Så er jeg helt enig med din kritikk av Haakonsen og din analyse av kristensionister. Også jeg har fullstendig avsmak for det blinde forsvaret av Israel som disse står for, tross apartheidlignende overgrep. Men også dette må konfronteres med Jesu eget budskap om vi skal komme noen vei. Ellers kan kristensionistene påstå at de har Jesus på sin side, og forbli i sin boble.
    – Så hevder du at man kan «shoppe» den Gud man ønsker, og hevder at «Det blir den Gud som den mest karismatiske person i det religiøse hierarkiet forfekter». Slik foregår det definitivt i noen sekter og lukkede menigheter, det har du rett i. Men å hevde dette for hele kirken, vitner først og fremst om uvitenhet. Etter reformasjonen har den teologiske utviklingen, som i resten av samfunnet, vært preget av offentlig og faglig diskusjon hvor det beste argumentet vinner.

    Så kjenner jeg også en viss skepsis til hva ulike religiøse skoler kan finne på å oppdra barn og ungdom til. Men mitt inntrykk er at de fleste muslimer er interessert i en moderat og integrert religionsutøvelse i Norge. Jeg tror faren er større ved å la religionen forsvinne inn i lukkede rom, enn å gi rom for den i offentlighet og skoler, der den kan kritiseres og utfordres.

    Ikke minst tror jeg faren er mye større for en negativ utvikling dersom vi ikke snakker nyanser om ulike livssyn. Det finnes fundamentalistiske og destruktive ateister, og det finnes det samme blant kristne og muslimer. Men jeg tror at om vi møter hverandre med åpenhet, nysgjerrighet og uten å skulle stemple den andres synspunkter så enkelt, så er nettopp det konfliktdempende.

    Alt godt!

    Hilsen Jan Christian

    • Hei, og takk igjen for at du brukte tid på å skrive et svar.

      Vil først si at jeg ikke har som hensikt å latterliggjøre andres tro, selv om det er lett å havne i nettopp den fella. Det å demontere teologien overlater jeg sånn sett til Richard Dawkins og mange andre ateister. Jeg er egentlig kun interessert i hvilke konsekvenser andres tro får for verden og samfunnet. Det er det som teller. Hva folk tror på har sånn sett egentlig ingen betydning, så lenge ikke det de tror på går ut over andre.

      Jeg har respekt for at liberale krefter i kirken forsøker å dra utviklingen i «riktig» retning. Som sagt var det også årsak til at jeg var medlem i statskirken, selv om jeg ikke tror på teologien. Hvorvidt det er riktig i Norge med statsreligion blir en avveining. Jeg ser at andre land har mere behov for statsreligion, for å få igjennom liberalisering og demokratisering. Det gjelder f.eks. USA, katolske land og muslimske land. Sånn sett kan det være en fordel å ha statsreligionen her og vise til resultatene. For paradoksalt nok er land med statsreligion (unntatt teokratier som Iran) mindre religiøst konservative (og mindre segregerte) enn sekulære stater hvor det er skille mellom stat og religion (USA og Israel, f.eks.). Jeg har sånn sett ikke «gitt opp» dere liberale i kirken. 🙂

      Men jeg mener likevel at det blir hyklerisk av meg å stå som medlem, fordi jeg kan brukes som alibi for at Norge er en kristen stat. Jeg mener at Norge ikke bør anses som en kristen stat, når vi f.eks. er på oppdrag for FN i Afghanistan, eller når Norsk Folkehjelp rydder miner etter religionskriger i Afrika. Jeg ønsker at Norge skal være en sekulær stat, hvor tro er et personlig anliggende. Men det viktigste er hensynet til konsekvensene. Problemet er at man kan få en radikalisering når religionen «privatiseres». Så det er absolutt et dilemma!
      Men jeg tror det norske folk nå er utdannet nok til at det bør gå greit å ta farvel med statsreligionen. Større problem i land med dårligere velferdsstat og ugjevn fordeling av utdanningsnivå.

      – Når det gjelder finansiering, så syns jeg både HEF, kristne og andre bør være selvfinansiert. Unntak er gamle kirkebygg. De må støttes av det offentlige for å sikre bevaring av viktig historie. Historieskrivingen fremover skal derimot ikke sementeres til forhåndsdefinerte religiøse samfunn, men til den historie som blir til som konsekvens av individers frie valg.

      – Når jeg sier at det gode i religionen i dag er på tross av religionen, så er det mange eksempler på dette. Frelsesarmeen står for et inhumant kvinnesyn, og ekstremistisk syn på homofili. Men de gjør mye sosialt godt for fattige. Det er noe som det offentlige burde gjort overfor fattige, men en «missing link» som religiøse ivaretar. De gjør mye godt, men det er altså på tross av at de ellers har et menneskefiendtlig syn på flere områder. Dette er egentlig gode mennesker, men de forfekter en del standardholdninger som kommer fra religionen. Jeg tror de er gode mennesker, og egentlig ikke vil tro på dette, men gjør det for å være «god kristen». Ergo gis disse inhumane meningene et godt ansikt, og det er nesten farligere; Vanskelig å bli sinna på en blid, gammel dame i Frelsesarmeuniform, men lett å bli forbanna på en frådende Børre Knudsen med blodige dukker. 🙂

      Mange gode mennesker finner infrastruktur til «godt arbeide» i kristne bevegelser. Derfor er det også mye godt arbeide i kristne miljø, men også misforstått godhet. F.eks. misjonering mener jeg er en uting, og ødelegger afrikansk kultur og selvstyre. Katolikkene er selvsagt mye verre, som sier kondomer er synd i AIDS-epidemiens største nedslagsområde. Paven er definitivt et ondskapsfullt menneske i kraft av sine holdninger, og leder verdens største nettverk av religiøse.

      – Når det gjelder «shopping av Gud» og at det er blitt bedre etter reformasjonen, så er nok det riktig. Jeg ser også at den protestantiske og lutheranske kirke har mye mere positivt for seg enn andre varianter, som den katolske kirke. Selv om man ser ut til å ha klart å dempe dette fenomenet som utspiller seg i størst grad i små sekter, så er det nok fortsatt gjeldende. Lutheranere har ingen pave som eneveldig setter dagsordenen, men det er likevel prester som definerer Gud. De er hele tiden nødt til å tenke på hva de gjør, og ikke dra strikken for langt. Ellers blir de en ny Einar Gelius.

      Mitt poeng er at både Gud og teologien er såpass diffus, og gjenstand for såpass mange tolkninger, at det gir rom for slik shopping av den Guden som passer best til den aktuelle situasjonen. Gud var med både nazister og Bin Laden. Man kan si at de tok feil, men andre igjen kan si at de ikke tok feil. Hvem har rett? For å finne ut hva som er riktig er man altså nødt til å se bort fra Gud, og se på verden. Det er hva som kan tas på og sees og dokumenteres som er ekte. Ingen kan spørre forfatterne av bibelen om hva de mente når de skrev det de skrev, siden vi knapt vet hvem det var. De er uansett døde. Men vi vet at konsentrasjonsleire er inhumant. Ergo tar de som mener at Gud ønsker konsentrasjonsleire feil. Ikke fordi vi vet at Gud mener noe annet, men fordi konsentrasjonsleire er inhumant. Samme gjelder homofili, dødsstraff og andre etiske spørsmål. Man kommer først en farbar vei om man ser bort fra Gud og ser på realiteter og konsekvenser i et humant, bærekraftig perspektiv. Finnes Gud, så vil denne smile bredt dersom vi ser bort fra denne og heller ser på verdenen vi lever i, og gjør den bedre.

      – Med fare for å bevege meg inn på teologi som jeg egentlig bør holde meg unna: Monoteismen er en mekanisme som gjør jødedom, kristendom og islam til farligere religioner enn mye annen tro. Monoteisme ser man forøvrig også som ateisme, feks. i Nord-Korea. Da har man lagt «allmektigheten» inn som verdslig, kommunistisk politikk istedenfor som «kultur ved siden av», slik religionen er i f.eks USA. Monoteismen dominerer også tankesett som fascisme og nazisme, hvor ensrettet kultur ikke skal fravikes en tomme. Det er ikke for å rakke ned på Gud og diskvalifisere gudstro jeg sier dette, men fordi jeg ser at monoteisme kan ha dette som effekt. Og denne effekten er hva folk og samfunn må leve og lide med. Gudstro er egentlig ikke noe galt, men om man har sin personlige Gud istedenfor å tilbe en gud som noen andre har funnet på, så hadde det blitt bedre, tror jeg. Egentlig at man er litt obs på at å tro på en gud som mange andre tror på kan medføre «monoteisme»-problemet, som minner om fascisme eller kommunisme. Og det samme som politikere må tenke på om det blir for mye «hallelujastemning» om sine løsninger. Janteloven er jo sosialdemokratiets «monoteisme»-dyr.

      Man burde gjøre som monarkiet: La det bli en symolsk makt og overlate reell makt til demokratiet. For det er ingen tvil om at monarki i sin opprinnelige form er særdeles uheldig. Å arve sentralisert makt er en oppskrift på vanstyre. Man kan ha flaks i noen generasjoner (fordi monarkene tilfeldigvis er gode mennesker med gode rådgivere), men til slutt vil det komme en djevel på tronen eller blant rådgiverne. Det samme gjelder innen for organisert religion, politiske parti etc. Derfor er monopol-situasjoner uriktig. Man må ha alternativer om noe slår ut feil. (Derfor er også eksempelvis Frelsesarmeen riktig i sitt sosiale arbeide: Det er et alternativ når sosialkontoret feiler).

      Som sagt er man på god vei til å få mere orden på dette i den lutheranske verden, og det må fortsette. Problemet nå er at vi med innvandring får store grupper i samfunnet som står for holdninger som ble parkert i Norge for lenge siden. Katolikker og muslimer utgjør et stort problem for norsk velferd og utvikling, ved sine holdninger. Spesielt i skolen. Det er problematisk å ta dette opp, fordi det feilaktig kan oppfattes som rasisme. (Religion er ingen rase). Men selv om det er ubehagelig, så bør vi ta tak i det. Rasisme kan bli velbegrunnet dersom man ikke gjør noe med det. Men siden få seriøse mennesker tør å utfordre muslimene, «fordi man må respektere religionen», så baner man vei for at rasismen kommer til å blomstre, dessverre. Og det er ikke fordi man «må respektere religionen», men fordi seriøse folk er redde for stillingen sin og derfor kun uttaler seg politisk korrekt. Dessverre er det innenfor «politisk korrekt»-bildet ikke lov å kritisere religion (unntatt sterke utslag som terrorisme og håpløse utsagn som Haakonsen representerer). Spesielt liberale religiøse burde si kraftigere ifra til de konservative kreftene, ellers går utviklingen i revers, både mht likestilling, rasisme, oppvekstvilkår, vold, integrasjon, terror, verdensfred etc. Humanister har også et ansvar, men problemet er at konservative religiøse hører ikke på hedninger som meg. Vi er jo «fortapt» uansett. 🙂
      Vi går definitivt mot et mer segregert samfunn, men det viktige for meg er at det blir pluralisme, felles språk og overordnede verdier, men frihet til kulturutfoldelse under dette. Ikke flerkultur uten felles overordnede verdier, som vi definitivt får dersom religiøse middelalder-krefter får være med å definere overordnede fellesverdier. Da må man som rasjonelt, humant menneske melde seg ut av de overordnede «fellesverdier», og lage egne etiske regler og ha separate arbeidsliv. Og det segregerte samfunn er da et faktum, og vi vil leve i multi-apartheidland (litt som USA). Med HEF, muslimer og katolikker så er vi jo på vei dit… At prester har god dialog med imamaer hjelper ingenting. Fellesverdier kan ikke basere seg på tro, men på viten. Det man tror på må man tro på for seg selv og i sin klubb. Så får man forholde seg til det man vet i det offentlige rom. Religion er nødt til å bli klubber for spesielt interesserte, og ingenting mere enn det.

      Men det er en hårfin balanse mellom det å motvirke segregering og det å ikke tillate kulturutfoldelse. Der er mitt argument at man tar tak i det offentlig religiøse, og ikke ser på det som hellig. Religion bør ikke være sporbart i offentlig tjenesteyting, som skoler, politi, barnevern, NAV, sykehus og annen myndighet. Har man fjernet alt av religion så kan ingen religiøse klage på at de blir urettferdig behandlet i ansettelser. Muslimer er da like «urettferdig» behandlet som katolikker, jøder og lutheranere. Religionen bør man kunne legge fra seg når man er på jobb, hvis ikke er man fundamentalist og har ingenting i et offentlig yrke å gjøre. Vi har mange eksempler på muslimer som fint klarer dette, så jeg syns slett ikke det er urimelig.

      – Jeg har nok på en god del punkter et ganske sammenfallende menneskesyn som liberale krefter innen kirken, og syns jo sånn sett at det er bra at «mine» verdier også kan representeres innad i kirken. Men jeg er nok litt mere arrogant og mindre snillistisk enn den typiske «SV-kristne». Det å være intolerant mot nedverdigende menneskesyn bør ses på som helt OK, også de som gjemmer seg bak bibelsitater. Mange liberale kristne nok for snille, om jeg skal gi et tips. Det er på en måte overlatt til ateistene å klubbe ned konservative bibelsitater, og det er jo egentlig litt feigt. 😉

  3. Hei igjen
    Takk for omfattende og oppklarende svar. Jeg deler dine avveininger om statskirken, og har naturligvis respekt for at du føler det ble feil å stå som medlem. Jeg ønsker også at Norge skal være en sekulær stat, og vil ikke bruke det at nesten 80% er statskirkemedlemmer i Norge som et argument for at kirken bør ha særordninger. Og samtidig tenker jeg at livssyn også er en selvfølgelig del av en offentlig samtale, og da ikke bare som problem, men som rikdom på linje med kulturelle uttrykk. Jeg innser samtidig at dette er en utfordring, all den tid enkelte religiøse forsøker å bruke religionen til å ta makt over andre, også i offentligheten.
    Når det gjelder frelsesarmeen, er jeg enig i kritikken. Samtidig mener jeg du overser noe sentralt: Frelsesarmeens arbeid er også begrunnet i kjernen i kristen tro: Jesu ord og handlinger. Det eneste stedet det her er motsetning mellom religionen og det armeen gjør, er altså etter min mening i behandlingen av homofile og kvinner. Like fullt er nettopp det sosiale engasjementet det som er mest framtredende både hos armeen og i Jesu ord og handlinger.
    Når det gjelder misjon, er det en stor diskusjon for seg. Også her er jeg enig i en del kritikk – problemet er at denne kritikken i stor grad er foreldet, og at den er ensidig. I dag utøves misjon med en kultursensitivitet som like gjerne kan overgå bistandsarbeideres innstilling. Og misjonen har vært en utrolig viktig aktør for å skape skriftspråk av muntlige språk og å ta vare på kultur mot vestlig påvirkning, nettopp fordi en del misjonærer også heldigvis har kommet med innstillingen at de «innfødte» som skapt i Guds bilde skal løftes opp og hjelpes, ikke kvernes i vår vestlige kvern.
    Så er jeg helt enig i at prester har et stort ansvar, og paven et enda større (jeg kan ikke svare for han, bare bemerke at jeg igjen er enig i mye av kritikken). Når du så spør hvem som har rett i skrifttolkningen, så er det ikke sånn at teologi er et skudd i blinde for å tippe hvem Gud er. Igjen må vi gå til Jesu ord og handlinger, og ikke minst til hele Bibelens grunnleggende anerkjennelse av det skapte. Når Gud blir menneske, som er avgjørende i kristendommen, innebærer det nettopp at teologien må prøves på menneskelige erfaringer. Og ikke da bare på naturvitenskap, men også på nettopp f.eks. homofiles erfaringer. Så når du sier at konsentrasjonsleire er inhumant, så er også det et teologisk argument. Å si dette er altså ikke ren tipping i teologien, nettopp fordi humanisme er kristendom. At dette skinner gjennom Bibelen, mener jeg er åpenbart for de som har vilje og evne til å tolke. Også om man ikke selv er troende.
    Når det gjelder det multikulturelle samfunnet, så ser jeg også utfordringene. Og det er nettopp i dette jeg opplever at hele den norske offentligheten leter. Men jeg tror altså på en litt annen tilnærming enn din: Jeg mener det er dialogen som er konfliktdempende, og som vi må fremme. Og dialog innebærer ikke snillisme, men det innebærer åpen nysgjerrighet for den andres synspunkter og opplevelser. Det mener jeg går fint sammen med å ha et sekulært arbeidsliv, politikk, rettsvesen osv. Jeg tror at alternativet til dialog lett blir skyttergraver, økte fordommer og segregering.
    Vel, vel, jeg tror jeg vil takke for denne dialogen her og nå. Du må gjerne svare på det jeg har skrevet om du ønsker det, og i så fall får du siste ord.:-)

    Ønsker deg alt godt, og takk for en spennende samtale!

    Hilsen Jan Christian

    • Hei igjen, og takk for interessant svar.

      Svarer nå ikke for å få siste ordet i debatten, men for å ikke la løse tråder henge i luften 🙂

      – Kristendom kan være nært opp til humanisme, men den kan også være det stikk motsatte. Om man har vilje som ateist så ser man at det finnes kristen humanisme, men det ser man også i islam, hinduisme, budhisme, åsatru etc. om man har vilje til det. Kristus er overhode ikke sentral i å ha et humant syn. Det er nettopp viljen til humanisme hos ethvert individ som er utslagsgivende. Derfor kan man like gjerne være Jedi som kristen for å være human. Og ateist, selvsagt. Om man skal velge å være god kristen istedenfor Jedi eller muslim, så må man se hva kristendommen gir som ikke de andre religioner gir. Slik jeg ser det er det kun ett logisk svar på å være kristen: Å utnytte utbygget infrastruktur i Norge til sosialt arbeide. Selve troen er like human/inhuman som andre religioner. En ateist vil ha større vansker med å finne arenaer hvor man kan gjøre noe bra, fordi det er kristne som har hatt monopol på dette. Men problemet med å være kristen humanist er at de kristne inhumanistene, som Jan Åge Torp og Per Haakonsen, bruker kristendommen som alibi for sin fordømmende tolkning. Man står dermed under nesten samme paraply, selv om man har et totalt forskjellig livssyn egentlig.

      – Jeg er enig i at dialog kan være konfliktdempende, gitt at man går hverandre i møte og at man respekterer hverandre. Men da er man i en segregert kontekst, på linje med jøder kontra palestinere. I en slik kontekst vil kristne og muslimer kunne gjøre en god jobb for å dempe konflikter seg imellom, slik at de fortsatt kan ta samme buss og handle på samme Rema uten å si ukvemsord til hverandre, men at man ellers lever atskilt. Vi snakker altså om å dempe fundamentalistisk hatretorikk og å forstå og respektere hverandres fundamentalisme.
      «Dialog» er sånn sett et uttrykk for at man er i «krig», og behøver konfliktdemping. Det i seg selv viser at religionene i dag står for segregering, og er et stort hinder for integrering med mindre man konstruerer kunstige «dialogmøter» hvor gammeldagse menn i kjole og kjortel kan sitte og bestemme over samfunnet.
      I Norge tar vi ikke det prestene sier så seriøst, men det er verre for individer i muslimske kulturer. Hovedoppgaven til en prest for den gjengse nordmann er å helle vann i hodet på en baby og mumle noen uforståelige gloser. Men muslimer tar det patriarkene sier veldig alvorlig, og det er et stort problem for dem. Vi skal tåle å ikke like ting i et mangfoldig samfunn, og sånn sett må jeg tåle religiøse elementer i samfunnet. Men da må også relgiøse tåle blasfemi og å bli motsagt. Jeg vet at liberale kristne takler dette helt fint, men mange muslimer har langt å gå der…

      – Når det gjelder bistand, så kommer vår velstand av at vi har tonet ned det religiøse, så den velstand vi deler av oss med kommer ikke fra religionen. Den kommer fra vår teknologiske overlegenhet, som henger sammen med skoleverk, naturvitenskap og et generelt mangfold av progressive, tankemessige arbeider. Så når man gir fattige inntrykk av at velstanden kommer fra det å ikke bruke kondom eller å «prise herren», så har man gitt u-landskulturer feil og skadelig informasjon. Vi er kommet langt fordi vi kan velge å ikke høre på paven og andre geistelige, og tenke selv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s