Ekteskap og sex

Jeg har sett at kristne og muslimer har kranglet litt om hvem som har minst nedverdigende seksualsyn, i kjølvannet av Trekant-programmet på NRK. Uten å ta den debatten videre, så la jeg merke til at kristne og muslimer sa seg enige om at sex hører hjemme i heterofilt ekteskap. Forskjellen lå i hvordan de så på seksualiteten i ekteskapet.

Trekant

Jeg er lite interessert i forskjellen mellom disse religionene, religionskrigen (og religionene i seg selv) syns jeg hører hjemme i midtøsten. Men jeg vil gjerne ta opp det som ligger bak det de er enige om. For i dette ligger mye av det som faktisk gjør islam og kristendom til perverse, undertrykkende og frihetsberøvende tankemåter.

For det første så sier de altså at sex skal være heterofilt. I det ligger selvsagt en fordømmelse av homofili, slik vi kjenner det fra historien og i daglig praksis i dag også, spesielt i land hvor ateismen har dårlige kår og politikere ikke holder prestene og mullahene tilstrekkelig hardt i skjegget. Dette synet på homofili er i seg selv nok til å si at religionene bør forlates på historiens skraphaug.

Photograph of Mahmoud Asgari and Ayaz Marhoni ...

Image via Wikipedia

Mahmoud Asgari og Ayaz Marhoni henges for homofili i Iran

Men også det med at sex hører til i ekteskap er fordømmende og nedverdigende. Hvorfor det? Mange sier det er romantisk og så fint at folk gifter seg. Joda, det er hyggelig at folk finner sammen og ønsker å være et par for resten av livet. Men problemet er hva de sier om alternativer, f.eks. barn født utenfor ekteskap, og folk med seksualdrifter som ikke passer inn i et A4-mønster. Det er greit å si at det er fint at gifte, heterofile par har fin sex, men det betyr ikke at alt annet er umoralsk.

Ekteskapet ble faktisk i utgangspunktet oppfunnet for å ha kontroll over arv, og var i så måte mest et juridisk påfunn. I dag har vi folkeregister med fødselsnummer, samt DNA-analyser. Vi trenger ikke ekteskapet lenger, juridisk sett. Det er sånn sett en ulogisk institusjon og en anakronisme. Men mange ser på det som romantisk og tradisjonelt, og syns derfor ekteskapet er fint, selv om de ikke tror på den fundamentalistiske, religiøse seksualmoralen som egentlig følger med.

Bryllup

Jeg er en mann med barn, og har ikke vært gift med barnas mor og kommer aldri til å bli det. Barna er da i henhold til djevlene innnen islam og kristendom «uekte bastardunger». (De eneste som ikke er ekte i mine øyne er religiøse. Å basere livet sitt på skriblerier som er flere tusen år gamle må være noe av det mest fiksjonelle og minst ekte som finnes. Så mine barn er ekte, og de religiøse lever tegneserieliv. )

Religiøse er i mine øyne onde mennesker, når de ser ned på mine barn på den måten. Ondskapen er som størst når de selv tror at de er gode.

Spørsmål om seksualitet innenfor ekteskapet er «en forsmak på paradiset» eller ikke har ingen betydning. De som tror på at sex tilhører ekteskapet (og dermed at annen sex er synd) er ondskapsfulle mennesker, når de sier at det også gjelder andre enn dem selv og skal være gjeldende samfunnsmoral. De får selvsagt velge sitt eget liv, men å si at andre er syndige fordi de ikke tror på samme, gamle dogmer, det er regelrett ondskapsfullt.

Det finnes vel ingen større idiot enn en som gifter seg med noen man ikke har hatt sex med, og tror at det automatisk skal bli et fint sexliv. Da vet man ikke hva sex er, om man tror at det er likt med alle og at alle har samme behov. Man respekterer ikke seksualiteten om man tar den for gitt og ikke tester før man forplikter seg.

Helt OK at noen velger å vente med sex til de er gift, men da kan de ikke påstå at de har respekt overfor seksualitet. Da er seksualiteten deres sett på som svært sekundært, tilnærmet bare for reproduksjonens skyld.

Mennesket er dessuten ikke skapt monogamt fra naturen, men monogamiet er et påfunn som til en viss grad kan forenkle følelseslivet og gi en kontinuitet som ble viktig etterhvert som bondelivet overtok for jegersamfunnene. Monogamiet kan altså være fint, men å holde det hellig basert på gamle bøker er ren stupiditet. De fleste i det norske samfunn er seriemonogame, som er et kompromiss.

De fleste religiøse innser dette etterhvert (men for sent), og er derfor så hykleriske at det renner av dem. De fremstår hellige, men driver så mye hor på bakrommet at kjønnssykdommene tyter ut av ørene på dem.
At HIV/AIDS er mange ganger mer vanlig blant katolske prester enn blant vanlige heterofile menn sier litt om dette hykleriet…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s