Røykere, en pariakaste?

Myndighetene ønsker å vise skrekkeksempler på resultater av røyking. Hensikten er å få folk til å slutte å røyke.

Skrekk

Kritikerne sier at røykere dermed blir hetset med. Kritikere spør retorisk hva som blir neste pariakaste. Feite (sukkeravhengighet)? HIV/AIDS (risikosex)? Alkohol/narkotika (rus)? Aborterte fostere (dersom vi får kristelig fundamentalist-regjering)?

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Livet-er-ulekkert-6735677.html#xtor=RSS-3

Det er riktig å stille disse spørsmålene. Det å ha en last eller to bør ikke medføre at man blir forfulgt. Risikoatferd er også noe som en del nyter og med overlegg syns er en berikelse i sitt liv. Også når risikoatferden blir en besettelse er det mange som vil hevde at de både har rett til det og ønsker det. Og selv om mange ønsker hjelp til å bli satt fri fra en kvelende besettelse, så vil mange hevde at det likevel er opp til den enkelte som har satt seg i en slik situasjon.

Jeg mener at man skal tenke godt igjennom disse tingene. Men jeg vil hevde at det er en vesensforskjell mellom røyking og annen risikoatferd. Røyking bør klassifiseres som et mildt rusmiddel. Det gir kraftig avhengighet, men man kan kjøre bil i motsetning til med mye annen rus.

Rusmidler

Selv om røyking er et rusmiddel, så er det likevel noe som er legalt og som folk selv velger om de vil anvende og dermed utsette seg for avhengighetsrisiko og senere helserisiko. Det er i utgangspunktet et valg som den enkelte tar, og som den enkelte må ta konsekvensen av.

Problemet er ikke at røykere velger et selvdestruktivt levesett. Det er ikke fordi det er synd i røykere som får kreft at man bør ha offentlige kampanjer. For det er ikke synd i dem. De har valgt risikoen for kreft selv.

Det er heller ikke fordi de er dårlige rollemodeller for den oppvoksende slekt. Det er det mange som er, og vi kan ikke ha kampanjer mot all verdens dumhet. Det er uansett den oppvoksende slekt som selv må velge sin livsførsel, og ta ansvar for sitt eget liv. Vi kan ikke anklage forrige generasjoners rollemodeller.

Men det er to argumenter som gjør at det er riktig med kampanjer mot røyking:

  • Kostnader og kapasitet i helsevesenet.
  • Skader som påføres uskyldige ved passiv røyking.

Røykeloven har i utgangspunktet fokusert på passiv røyking, slik at de som i dag velger å ikke røyke faktisk kan unngå røyken på offentlige steder. Det har etterhvert blitt mulig å jobbe på restaurant uten å bli forgiftetarbeidsplassen. Men fortsatt forgiftes barn i private hjem og i private biler.

Selv om røykere betaler mye til det offentlige gjennom avgifter på tobakk, så påfører nok røykingen likevel samfunnet betydelige utgifter. Kreftbehandling m.m. koster mye, og når det gjelder en stor gruppe så er det av rene offentlige kostnadshensyn riktig å prøve skremme røykere til å slutte. Det handler om vern av velferdsstaten.

Det er som sagt ikke synd i røykere som får lungekreft, men det er synd at de andre i samfunnet må betale for behandlingen. 80% lungekreft skyldes røyking, og det er synd at de andre 20% må stå i sykehuskø sammen med røykerne. Hadde forholdstallene vært motsatt hadde det ikke vært et stort problem. Ergo bør man jobbe for å begrense antall røykere for å fortsatt kunne ha et fritt helsevesen uten atferdsmessig, sosioøkonomisk definerte helseforsikringer slik man har i USA og andre staters mangelfulle velferdsmodeller. Det er nemlig alternativet.

Fedme

Fedme er et tilsvarende samfunnsproblem. Sukker hevder mange er vanedannende, i og med at raffinert sukker er så høykonsentrert at det gir voldsom stigning i blodsukker, noe som gir en rusliknende effekt.

Jeg mener at fedmeepidemien på mange måter allerede er tatt tak i på samme måte som røyking. Det å vise frem kilovis med sukker for å illustrere innholdet i brus, bakevarer, snop etc er vanlig. Også å illustrere fettinnhold med smørpakker. Det handler om å illustrere det som ligger skjult i hverdagen, slik at vi kan danne oss mentale bilder.

At feite mennesker får mentale bilder av sukker og smørpakker når de handler potetgull og sjokolade er bare sunt. De kan selv velge å se bort fra det, og la sin sukkeravhengighet få utspill og nyte rusen av blodsukkerstigningen. Om andelen feite mennesker øker og kostnadene for samfunnet løper amokk, så må nok enda sterkere virkemidler tas i bruk også mot fedme.

Snylter: Guineaorm

Feite mennesker påfører også samfunnet betydelige kostnader i form av sykehus og redusert arbeidskapasitet (skatteinntekter). De snylter altså på samfunnet. Men de påfører ikke andre skade, slik som passiv røyking. Barn får sosial arv og matvaner fra feite foreldre, men det er ikke samme konsekvens som røykende foreldre. Da arver man både røykevanen pluss skadene ved å bo i giftig luft.

Røyking er altså i en annen klasse enn alt annet av risikoatferd, fordi man forgifter lufta for alle som er i omgivelsene og påfører dermed helserisikoen på andre enn de som selv har valgt en risikoatferd.

Dette handler ikke om å bruke «skam i oppdragende hensikt» for å beskytte individet mot sine egne dumme valg. Det handler om å bruke forskjellige virkemidler, deriblant både fakta, underholdning og skam, til å beskytte andre individer mot konsekvensene av dumme valg som ikke er selvvalgte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s