Apartheid: Et nødvendig onde?

I forbindelse med debatten rundt «hvite» og «brune» klasser og skoler ønsker jeg i denne bloggposten å ta opp segregering (apartheid) og integrering (assimilering), og er også inne på multikulturalisme, siden det er blitt et viktig begrep etter 22/7.

Skole

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Oslo-skole-deler-elevene-etter-etnisitet-6705435.html

Skoleverket er det som får flest utfordringer med integrering. Det er i barneåra man bygger sin identitet, og skolen står sammen med foreldre, nærmiljø og fritidsaktiviteter ansvarlig for å bygge identiteten til hvert enkelt barns personlighet. Skolen er derfor en svært sentral brikke i integreringspolitikken.

Apartheid er for de fleste forbundet med inhuman, rasebasert politikk; Fra gammelt av med USAs arv fra slaveriet, og i nyere tid i Sør-Afrika.

Same

I Norge er kanskje historisk sett samepolitikken det nærmeste vi kan komme rasepolitikk, men det var nok heller en invers apartheid; Samene ble tvangsintegrert og påtvunget norsk språk og kristendom.

De siste 30-40 år har vi hatt betydelig innvandring fra andre kulturer, og mest betydningsfullt har nok forskjellige muslimske kulturers inntog vært. Muslimer har ofte en tydelig religiøs identitet, og siden Norge var et kristelig land betydde dette endringer. Det har vært en velsignelse for Norge at vi har fått en kraftig endring av tvangskristningen i skoleverk og offentlighet. Uten islam hadde vi kanskje fortsatt pugget salmevers i skolen, for å tvangskristne samer og ateister.

At norsk kristendom må vike er en fin ting, men vi må også se på hva som etablerer seg istedenfor. Når vi debatterer innvandring og minoriteter så snakker vi i Norge alltid om integrering. Det er viktig å integrere, sier vi. «Må ha en politikk som fremmer integrasjon». Hva er det? Jo, det er den inverse apartheid som vi gjorde med samene. «Dere er egentlig som oss, ergo må dere oppføre dere som oss og dermed basta.» Bare at nå har vi fjernet de mest perverse kristne særpregene fra begrepet «oss» for å tilfredstille internasjonale menneskerettigheter.

Toleranse

Integreringstanken, omvendt apartheid, er noe som er sterkt knyttet til sosialdemokrati, både i praksis og brukt som politisk våpen av meningsmotstandere, slik som kristne og høyresiden i politikken som angriper «likhetstanken» i sosialdemokratiet. Integreringsviljen gir også fenomenet Janteloven, som er en typisk sosialdemokratisk funksjon som holder folk tilbake dersom de vender ryggen til gruppen til fordel for det som kan oppleves som egoistiske interesser. Janteloven er i så måte et bilde på når integreringen går for langt og overkjører personlig utvikling og subkulturell tilhørighet.

Slik jeg ser det så er integreringstanken i utganspunktet fint i storsamfunnet, gitt at man har en offentlighet med humane, ikke-religiøse prinsipper. Med et minste felles multiplum så er menneskeverdet likt, uansett kjønn, etnisitet, klasse (fattig/rik), intelligens etc.  Men når man ikke kan kjøre denne enkle, rene linja (fordi verden er mere komplisert…), så vil man i skolen få konkurranser mellom forskjellige grupperinger som automatisk vil prøve å dominere. Enten det er motsetninger som vestkant/østkant, eller fremmedkulturell/etnisk norsk, kristen/humanistisk, høy IQ/lav IQ etc. Når en gruppering blir majoritet, så vil minoriteten nødvendigvis bli overkjørt i en del sammenhenger. Så da spørs det om man bør blande mer for å unngå dominans av en gruppe eller om man bør separere mer og la gruppen få dominere og utfolde seg fullstendig?

Segregering

Integrering handler om å ha en felles plattform av et minste felles multiplum (og under dette et pluralt samfunn, dvs. at det gjerne kan være flerkulturelt med stor grad av individuell frihet). Disse fellesverdiene kan i et fritt og fredelig samfunn ikke være mye annet enn humane verdier. (Religiøse verdier må da vike i det offentlige rom, men er fullt akseptabelt i privatlivet hos den enkelte, som subkulturelle elementer på linje med hobbyer og livsstiler. Tidligere kunne man ha folkekirkelige verdier som fellesverdier, men de må nå fjernes fordi det ikke passer i et pluralt, fritt samfunn.) Integreringstanken er faktisk nesten det motsatte av multikulturalisme, i motsetning til hva mange tror.

Wikipedia: «I pluralisme har man et mangfold av forskjellige etniske, religiøse etc grupperinger som kommuniserer med hverandre gjennom felles språk og verdier, noe som er forskjellig fra multikulturalisme hvor grupperingene eksisterer ved siden av hverandre uten kommunikasjon. Det motsatte av multikulturalisme er assimilering.«

Begrepsforståelse

Multikulturalisme er politisk fremming av separate kulturer uten felles verdier. Altså at man ønsker å legge til rette for stor grad av forskjeller mellom fattig og rik, mangfold av etniske kulturtilhørighet, høy grad av private løsninger for religiøse skoler istedenfor offentlige, humane skoler, støtteordninger til fremming av minoritetskultur, morsmål etc. Multikulturalisme er nesten det samme som apartheid, bare at det ikke går på rase men på kulturtilhørighet. En multikulturalistisk stat vil støtte opp om tiltak for at folk holder seg «sammen med sine egne» istedenfor i et fellesskap.

Multikulturalisme er altså ikke typisk sosialdemokratisk, men faktisk mere det som borgerlige parti står for (med unntak av Frp, som er kulturfascistisk og verken ønsker integrering eller segregert mangfold). Innvandringsmotstandere som beskylder venstresiden for «multikulturalisme» har med andre ord ikke forstått begrepet. Det de kritiserer er pluralisme, og pluralismen er det som gjør at de slipper å marsjere i takt slik som i nord-korea og får lov å dyrke sine særinteresser, enn så dumme de enn måtte være. Når de kritiserer pluralismen så ønsker de med andre ord et samfunn hvor man nettopp MÅ marsjere i takt. Ikke som i nord-Korea. Det blir mere som nazi-Tyskland…. Same shit….

Marsjere i kulturfascistisk takt

Et eksempel på multikulturalistiske tiltak i Norge er nynorsk. Det er et forsøk på å ikke bli kulturelt dominert av dansk språk, og lage sitt eget selvstendige skriftspråk. Dette multikulturalistiske eksperimentet har medført regler om 25% nynorsk i offentligheten, og har forsterket kulturskiller, spesielt mellom vestnorsk og østnorsk kultur. Det er også gjenstand for stort hat innenfor skolepensum. Integreringstanken har parallelt reformert bokmålet, slik at man fjernet typisk danske særegenheter og ellers justerer det i henhold til utviklingen. Integrering går altså mere ut på reformering enn revolusjonering.

Et problem i den offentlige skolen i dag er at man ikke fullt ut får lov å ha humane verdier som felles plattform. Man er nødt til å respektere religiøse fanatikere i alle mulige fasonger. Kristne fanatikere lager jo også sine egne skoler, og har dermed allerede innført sin apartheid før det var særlig muslimer her. De mener at «fellesskolen» med felles humane idealer er en trussel mot deres religiøse utfoldelse. Slike kristne ønsker dermed multikulturalisme istedenfor pluralisme, når de mener den offentlige skolen ikke er «kristen nok». Da er den ikke «agnostisk nok» for Severin, ikke «nynorsk nok» for Birgit og ikke «muslimsk nok» for Ahmed. Og vi får dermed apartheid om vi alle lager våre tilpassede indoktrineringsskoler.

Nynorsk

I fellesskolen er det et stort problem i mange bydeler i Oslo, og andre steder med stor grad av religiøse innvandrere i skolekretsen, at etnisk norske blir minoritet i eget land. De må gå i en skole som riktignok er den samme fellesskolen som alle andre går på, men som demografisk domineres av muslimer. (Det samme vil humanistiske nordmenn også oppleve i lokalsamfunn preget av sterk kristenkultur). I praksis så blir dette like ille som å tvinges til å gå i kristne skoler, eller i shariaskoler; Medelevene har med seg sin religiøse bakgrunn, som er svært fremmed for norske, humane verdier med norrøn forankring. Skolen makter ikke demme opp for dette når majoriteten er muslimer. Det oppleves  altså som om man sender ungene sine til en skole i Kandahar eller Mogadishu. De aller fleste foreldre ønsker ikke at sine barn skal gå i «shariaskoler», noe det faktisk likner når demografien er som den er.

Shariaskole

Spørsmålet er: Hva gjør vi når de som ellers er majoritet blir minoritet?

  • Den ene løsningen er jo å integrere (assimilere) minoriteten, slik at det ikke lenger er noen minoritet. Da er det heller ingen majoritet som kan undertrykke. Da er de som oss og likeverdige. Selv om man har forsøkt dette, så har mye sviktet fordi man dessverre er nødt å respektere kristne og muslimer istedenfor å få dem til å slutte å la troen på ånder og eldgamle skrifter definere hverdagen til andre i omgivelsene. Av pluralistiske hensyn kan man ikke tvangsintegrere i for stor grad, fordi man da nærmer seg kulturfascismen.
  • En annen løsning er jo å unngå «ghettoifisering«, altså at minoritetene klumper seg sammen til en lokal majoritet og «overtar» lokale forhold. Altså å sørge for at minoritetene forblir minoriteter. Dette er vanskelig å ta tak i, fordi det på den ene siden kan oppfattes som rasepolitikk (høyreekstremt), og det gjelder spesielt om man argumenterer for å stoppe innvandring, skjerme lokalområder, forbud og innstrammingstiltak rettet mot etniske grupper. På den andre siden kan det oppfattes som kommunistisk, dersom man begynner å planlegge demografi og hvor folk kan bosette seg. Eksempler på «kommunistiske» tiltak kan være fastsettelse av maksgrenser for prosentmessig andel minoriteter i et område, og også å fremtvinge spredning ved å bosette minoriteter i typisk hvite høyborger som vestkanten i Oslo. Som sagt blir dette et skjæringspunkt mellom to ekstreme politiske ytterpunkter om man benytter tvang og forbud i den ene eller andre retning. Så de «demokratiske» modeller går jo mere ut på økonomisk stimulering og forskrifter som er rundere i kantene enn forbud/påbud.
  • Ellers så kan man lukke øynene og la være å gjøre noe. Da vil man nok få en offentlig skole som deles i «hvite» og «brune» skoler, og i områder med brune skoler så vil privatskoler tvinge seg frem. I dag har privatskoler mest vært kristne fundamentalistskoler, men det vil nok bli behov for mange flere alternative skoler som Montesorri for å gi et tilbud til humane barn som bor i områder preget av religiøs fundamentalisme. Også rene muslimske skoler vil tvinge seg frem. Vi står derfor i fare for å få multikulturalisme/apartheid om vi ikke gjør noe og lar utviklingen med ghettoifisering og privatisering fortsette. Det er mangel på styring som gir multikulturalisme, og det er altså ikke et resultat av målrettet styring slik som konspirasjonsteoretikere hevder.

Hells Angels

Også annen gruppetilhørighet som tar overhånd i lokalområder må man jo ta tak i. Ville vært uakseptabelt for meg å sende barna i en skole hvor majoriteten av foreldre tilhører Hells Angels. Vil heller ikke ha dem i en klasse hvor alle andre foreldre er aksjemeglere. Det er hypotetisk, men illlustrerer ensartetheten. Det ville gitt mine barn en dårlig oppfostring, fordi det er en oppdragelse i et miljø som ikke avspeiler det samfunn barna som voksne skal leve i.

Barna skal bli voksne i et norsk samfunn hvor vi snakker norsk, og har et nordisk klima og en norrøn (og dessverre også kristen) kulturarv. Våre barn kommer til å leve av handel med omverden, på samme måte som nordmenn har gjort siden vikingtiden. De kommer til å leve i et mangfoldig samfunn, preget av globalisering. Og de vil uten tvil leve i et samfunn hvor minoriteter også har en sentral rolle, og de vil leve i en global verden hvor de også selv er minoritet. Derfor er det viktig at de lærer respekt og likeverd i forhold til minoriteter. På den måten øker sjansen for å bli møtt med respekt og likeverd av andre.

De lærer ikke dette dersom de selv blir minoritet i en skole som er innrettet på at de som er faktisk majoritet egentlig skulle vært minoritet: Dersom tiltak i skolen er rettet mot å få majoriteten av etnisk norske til å la minoriteten integrere seg, så blir dette feil når minoriteten faktisk er norsk. Skal to elever anstrenge seg for at de andre 18 elevene skal integrere seg med dem? Det er jo komplett umulig. Det vil jo måtte skje andre veien, eller ved at de to elevene holder seg for seg selv. Ghettoifiseringen bør altså motarbeides.

Minoritet

Mange vil nok si at eneste løsning er å stoppe eller begrense innvandring, spesielt fra muslimske kulturer. Dette fordi vi ikke klarer å stoppe «ghettoifiseringen», og fordi vi ikke klarer å integrere dem. Man snakker om «uintegrerbare innvanderere«. Og det er nok litt i det. Ikke alle kan integreres. Og vi burde nok begrense den innvandring som skjer fra religiøse kulturer, og informere de som får komme om at vi her i landet ikke ønsker adskilte, religiøse kulturer. Det har vi rett til! Kommer de hit for å bosette seg og oppfostre barn så bør de legge igjen hijaben og koranen i hjemlandet når det gjelder oppfostring og samfunnsdeltakelse (men som hobby og subkultur kan alle selvsagt velge fritt). Hadde man kunnet være ærlig og direkte på dette så hadde det vært lettere å ta tak i integrering. Den største hindringen er ikke sosialisme/sosialdemokrati, slik høyreekstremister sier, men vår egen kristendom. Siden vi har en rettsstat så må like regler gjelde alle, og dermed vil det juridisk sett bli feil om man begrenser muslimer og ikke kristne.

Kristendom

Men som samfunn så har man tre veier å gå:

  • Apartheid/segregering/multikulturalisme. Flerkulturelt samfunn hvor mange minoriteter lever i parallell og «knives» om dominansen i lokalmiljøet og i offentlige sammenhenger.
  • Integrering/assimilasjon. Pluralt samfunn hvor man lever sammen med felles språk, kulturelle referanser og generaliserte verdier, men med egenart og frihet til selv å velge subkulturell tilhørighet.
  • Ensartethet (kulturfascisme/nazisme/kommunisme/teokrati): Pluralismen motarbeides eller forbys. Man får et ensartet samfunn uten flerkultur, og dermed en kulturell innavl og perversjon.

Jeg vil heller ha apartheid enn den kulturelle innavl som høyreekstreme ønsker, men aller helst ønsker jeg et pluralistisk samfunn hvor man har felles overordnede, humane verdier. Det krever større krav til integrering (men uten å overkjøre subkulturer og personlige særegenheter), samt et krafttak mot «ghettoifisering», dvs. spre minoritetene som ønsker å være minoritet. Hvis ikke får vi apartheid, slik vi er på vei til å få. Men en viss grad av segregering er vi nok også nødt å ha, ellers vil man måtte berense seg så mye at man ikke får utfolde seg. Det demper i så fall både frihet og utvikling, og er ikke ønskelig. Så den demokratiske og politiske kunsten er å finne balansen mellom segregerig (frihet til å dominere og leve i sin kultursfære) og integrering (frihet fra dominans fra andre kultursfærer).

Ønsker vi en fremtid med apartheid? Pluralisme? Kulturfascisme? En blanding? Mitt svar er: Det spørs. Pluralismen bør være førstevalg i skolen, men apartheid kan vurderes når særskilte forhold tilsier det (dvs mislykket lokalpolitikk). Kulturfascismen bør unngås, men vi må samtidig ikke miste begrepet om den norske kulturhistorie og identitet!

Tor

Referanser:

Brune/hvite skoler:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10040458

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10016026

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Norsk-apartheid-vekker-internasjonal-oppsikt-6708574.html

Samepolitikk:

http://www.dagbladet.no/2011/11/29/kultur/debatt/debattinnlegg/skole/etnisitet/19208762/

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s