Feminisme og likestilling

Likestilling

Likestilling har i dag fått en betydning som de fleste oppegående borgere og politikere er enige i, selv om virkemidler for å nå målet er mer omdiskuterte. Det er ganske tverrpolitisk enighet om at man skal ha likestilling, med unntak av i enkelte religiøse miljø.

Feminisme er derimot blitt et politisert og betent ord. Det er i stor grad blitt knyttet til venstresiden i politikken. Der lever feminismen litt forskjellige liv. Det ene er den moralistiske feminismen, som hakker på det de oppfatter som salg av kvinnekropp. Den andre delen er «fagforeningsdelen», med lønnskamp og kvotering som hovedpunkter.

Feminisme er i utgangspunktet en krig mot patriarkiet, altså mannsdominans i samfunnet. En viktig krig. Men krigen er i hovedsak vunnet. Så feminister i dag er på en måte som zombier som virrer rundt etter det store slaget, og ikke skjønner at krigen er slutt.

Feministisk zombie

Lønnskamp er i dag vunnet. At kvinner ikke har samme lønn som menn handler delvis om etterslep, og delvis om bevisste valg. Kvinner velger i stor grad selv lavtlønnsyrker. Og innad i yrket er ofte kvinner mindre ambisøse fordi de ikke ønsker for mye ansvar og forpliktelser. Det er ansvar og forpliktelser man får lønn for. Etterslep vil man alltid ha, fordi ukultur tar tid for å vende. Kvinner har ikke blitt jaget fra kjøkkenbenken og ut i jobb, men det har gått gradvis og frivillig. Fortsatt er det etterslep. Og i religiøse miljø så vil etterslepet være permanent. Det at kvinner velger bort ansvar og ambisjoner må bekjempes ved kamp mot kristendom og andre religioner som er premissleverandør til disse underkastende holdningene hos kvinner, ikke ved å anklage arbeidsgivere sånn at de må gi bedre lønn til kvinner som jobber mindre enn menn. Det er urettferdig! Det er kvinner som selv må velge å ta ansvar, ikke andre som må tvinge kvinnene til å ta ansvar!

Tvang

Tvang

Når det gjelder styrer, verv og ansettelser så har vi kvotering og oppfordringen»kvinner og minoriteter oppfordres til å søke» på offentlige jobber. Det har nok hjulpet til å få mannskulturen i Gutteklubben Grei til å tenke nytt. Den kampen er langt på vei vunnet. Det gjenstår litt innad i organisasjonene hos typisk gammeldagse kapitalister, men de kommer etter når de ser at de må modernisere seg for å bli tatt alvorlig.

Når det gjelder moraliseringen innenfor seksualområdet og hakkingen på mannlig seksualitet og på det å tjene penger på kropp, så har den aldri vært en fornuftig kamp. Det er og blir en kamp de aldri vil vinne, fordi det er en kamp mot menneskenaturen. Mannlig seksualitet vil alltid finnes. I dag har de lyktes i å skremme menn til å importere damer fra Thailand. Det er effekten av «kampen». Ønsker disse kvinnene virkelig å kjempe for å bli forlatt av sine menn?

Thai

Dessuten er det helt åpenbart at feminismen som Ottar og den ekstreme venstresiden står for har fått politiske konsekvenser. Visse menn stemmer faktisk høyrevridd fordi den vestreorienterte politikken oppfattes som dominert av feministiske burugler. Det er faktisk en effekt ventreorienterte politikere bør merke seg. De bør kvitte seg med dette moralistisk-feministiske tankegodset om de skal få menn til å stemme for andre typiske venstresaker som de kanskje egentlig er mer enige i enn med høyresiden.

Burugle

Sexkjøpsloven er en svært typisk feministisk-moralistisk tanke. Trafficking og hallikvirksomhet var forbudt fra før. Sexhandel skjedde både der kvinner tilbød sine tjenester frivillig og i noen få tilfeller der kvinner var tvunget til det av bakmenn. I stedenfor at man da effektiviserer innsatsen mot de som blir tvunget, så klarer altså feministene å innbille folk at de resterende som selger også er tvunget, og anvender en lang rekke indirekte veier som skal kunne vise at det egentlig er tvang selv om de prostituerte selv sier det er frivillig. Disse indisiene kan man også anvende på andre områder: At jeg går på jobb kan ses på som tvang, selv om jeg er glad for å ha jobb. At folk gifter seg kan være tvang, selv om de er lykkelige. At jeg må holde bursdagsselskap for barna mine er tvang, men jeg er jo glad for det selv om jeg syns det er noe dritt med alle barna som herjer og bråker. Jeg kunne valgt å ikke få barn. Og prostituerte kunne valgt andre måter å tjene penger på.

Poenget er at indirekte så er veldig mye i livet egentlig tvang. Vi må noen ganger følge flokken selv om vi ikke vil. At man i større grad bør kunne velge noe annet, er absolutt viktig å legge til rette for. Men det er viktig å ha fokus på valg, og ikke på det at man syns at andre burde velge noe annet. Det er ren moralisering av verste sort.

Sexsalg

Men ikke bare har feministene innbildt folk at prostitusjon kun er tvang. De har også klart å få til en lov som kriminaliserer de som betaler for sex. Det er altså lov å tilby seksuelle tjenester, og å friste og yppe seg innpå potensielle kunder, men dersom kunden betaler for det så er han kriminell. Kun de som hater menn eller ikke forstår menns seksualitet vil kunne finne på noe så dumt.

På samme måte er også feministene hardnakket mot porno. Riktignok en snuskete bransje det også, men der er altså i følge feministene de kvinnelige aktørene ofre for tvang, mens det ikke er synd i de mannlige aktørene. Ofte har kvinnene bedre betingelser enn mannlige aktører, så hvor feministene henter logikken sin fra kan man lure på.

Videre går feministene inn for at bransjer som ikke direkte selger sex også skal kriminaliseres. Stripping for eksempel. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Lysbakken-vil-sjekke-strippere-6691531.html

Poledance

De rabiate tullingene i Klassekampen/Rødt og deler av SV har altså gått på denne limpinnen. De klarer ikke å se at de faktisk jobber mot sine egne idealer, frihet for kropp&sjel. Når de er ferdige med prostituerte og strippere, så går de løs på H&M-modeller. Utstillingsdukker i klesbutikker er vel neste på programmet. De gir seg ikke før damene går i burka. Det de kaller kvinnekamp er altså det som Taliban ville nikke anerkjennede til.

Burka

Den ufrihet og tvang som den ekstreme venstresiden står for må vi kjempe imot. Det som er dumt er at de selv tror de kjemper mot tvang. De tror på at kvinner er tvunget til å danse naken, men det er for kvinnene selv en kjærkommen inntekt og både morsomt, utfordrende, givende og noen ganger traurigt (som i de fleste yrker). De hadde sikkert heller villet vært godt betalt aksjemegler, men arbeidsmarked er sånn at ikke alle kan jobbe med det samme.  Vi har forskjellige talenter. Og sexarbeide krever faktisk talent, både dansing og ren prostitusjon.

Det at sexarbeide også omfatter transpersoner og menn som selger sex tenker feministene svært lite på i sin heksejakt på mannlig seksualitet. Så alle indisier tilsier at den feminismen vi har i samfunnet i dag er ulogisk og sekterisk.

Men er det sånn at vi ikke trenger feminismen mere? Har vi fått likestilling?

Nei, vi har ikke likestilling, og jo vi trenger feminisme.

Likestillingskampen går mer på menns rettigheter, og det å få flere menn til å jobbe i omsorgsyrker. Sånn sett er likestillingskampen mere gått over til å bli en mannskamp mot matriarkiet i omsorgsbransjen og for å ha egne rettigheter til sine barn som ikke bare er «lånt» fra mors rettigheter.

Og feminismen er politisk sett så misbrukt at den er politisk død innenfor ordinær norsk politikk. Kun Rødt, som er et sekterisk parti med under 2% oppslutning, sanker sine stemmer på å hevde at de er feminister. De andre vil tape på det om de sier de er feminister.

Men vi trenger feminisme, og vi trenger den svært kraftig. Men ikke innenfor lønn, kvotering eller seksualmoral. Nei, det trengs i innvandrermiljø. Istedenfor å kjempe for at norske kvinner skal tildekke seg, så må feminister nå kjempe for muslimske kvinners rett til å fjerne sin tildekking! Det er en svært viktig kamp, så her er det bare å gå på barrikadene!

Advertisements

4 responses to “Feminisme og likestilling

  1. Reblogged this on Gruppepress and commented:

    Reblogger denne i anledning 8. mars…

    • Takk for lenker.

      En del interessant der. Det finnes absolutt områder hvor menn sliter og også hvor det skyldes at menn er diskriminert. Men generelt sett så mener jeg det samme overfor menn som overfor kvinner: Det er generelt sett ikke synd i noen på grunn av deres kjønn. Mye av det som folk sliter med er personlige problemer, og skyldes deres personlighet. Ikke at de er diskriminert pga deres kjønn. (Eller rase eller religion, for den saks skyld).
      Mitt hovedproblem med feminismen er når de setter seg selv som offere i kraft av sitt kjønn. Men maskulinister er ikke noe bedre, om de ensidig leter etter spor av diskriminering andre veien. For meg blir det det samme som antiislamistene som blåser opp alle dumme ting en eller annen muslim sier, og på den måten samler haugevis av dokumentasjon som støtter opp om deres eget vrangsyn.

      Diskriminering og maktbruk kan noen ganger forveksles. Noen ganger er det likhetstegn, men noen ganger er maktbruk nødvendig. Det er jo ikke slik at alle som blir pågrepet av politiet blir diskriminert. Det er sannsynligvis veldig få. Men noen kan det være, og da er det fordi enkeltindivider i politiet har egen agenda eller at (sub)kulturer for slikt eksisterer. Men man kan ikke alltid gi skylda for maktbruk på diskriminering. Noen ganger bør ikke en mann få omsorgen for barna sine, noen ganger bør ikke en kvinne få jobben hun søker. Diskriminering er det først dersom det er en ønsket politikk som ligger bak. Jeg tror sjelden at diskriminering er ønsket i offentlige instanser, i vesteuropeisk sammenheng.

      Jeg hører veldig mange påstander i privatlivet om diskriminering begge veier, både fra kvinner og fra menn, hvor det rett og slett ikke stemmer. Påstandene deres er ofte feil, enten har de misforstått alt ellers så er det helt ordinær likebehandling som ligger bak hvor sakens utfall egentlig sier seg selv. I de fleste tilfellene er det personen selv som føler seg dårlig behandlet, ønsker at ting hadde vært annerledes. Som regel har de selv satt seg i situasjonen de er i. Argumentene om diskriminering er altså bare emosjonelt føleri, og tomme argumenter (påstander uten hold).

      Man ser det samme i andre debatter. Det er mange med personlige problemer som overfører sitt eget ubehag på andre og inntar en konstruert offerrolle. Ypperstepresten innen dette er jo ABB, så det å spille offer så godt at man tror det selv har absolutt faremomenter som bør tas alvorlig!

      Når det er sagt: Fortsatt ting å rydde opp i når det gjelder diskriminering, både for menn og kvinner. Men jeg er bare så fordømt lei av at det er så ensidig. 🙂 Det er jo ingen kamp mellom kjønnene, men en kamp for en verden der det er bra for begge kjønn.

  2. Tilbaketråkk: 8. mars igjen | Gruppepress

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s