Journalistisk terror

 

Prostitusjon

Sexhandel

 

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4239208.ece

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4238890.ece

Sexhandel har mange sider, og det har mange negative sider både for den som kjøper og den som selger. Det finnes også gode sider. De gode og dårlige sidene ved prostitusjon er ikke tema i dette blogginnlegget, men journalistikk i kombinasjon med et moraliserende lovverk.

Fosnes Hansen har helt rett i sin karakteristikk av loven: «Og loven går over til å være et uttrykk for moralisme eller fordømmelse, og bare blir et fåfengt syn på hvordan verden og menneskene burde være. Men en lov skal være en lov, og ikke et synspunkt

Loven ble i utgangspunktet til fordi Oslo ble oversvømmet av nigerianske prostituerte, som brukte svært åpenlyse metoder for å kapre kunder. Loven er å så måte en renovasjonslov.

Mange andre hensyn er også tatt med som begrunnelse, for å unngå å bare bli stemplet som en renovasjonslov: Traficking (selv om de fleste trafickingofre er det vi ellers kaller Asylsøkere) har vært et viktig element. Ellers er det de vanlige argumentene om kvinnesyn og salg av kropp, som både tar opp riktige og viktige ting, men som også er håpløst moraliserende og viser de verste sidene ved feminisme og «rødstrømpe-mentalitet».

Frp er mot det meste av moralisering overfor småsnuskede adferd. De ønsker mer liberalt forhold til alkohol, skjenketider, fartsgrenser etc. Og prostitusjon. (At de samtidig er et ihuga mikrofonstativ for Tea Party-mentalitet og Israel-servil kristenfundamentalisme er en annen og paradoksal sak…)

Så om TV2 skal dokumentere dobbeltmoral, så har de vel funnet feil offer. For Frp har jo ikke gått inn for denne loven. Ap gikk svært splittet med på det, og Høyre og Frp var mot.  Så om det er liv & lære TV2 vil til livs, så måtte de ha funnet et offer i Krf eller SV.

For ja, offer er riktig ordbruk her. Hoksrud er et offer for journalistisk terror. Like naturlig som de journalistiske metodene som her var benyttet, er det om man planter overvåkningskamera i horestrøket, eller ved noen av de hundrevis av leiligheter i Oslo som brukes til prostitusjon. Venter de lenge nok vil det til slutt være en kjent person som dukker opp, med eller uten moralske kvaler.

Og kan man bruke dette på andre snuskelovbrudd? La spritsmuglere filme hvem som kjøper? En kjendis kan jo handle billig sprit til slutt? Filme bilene som kjører på spesielt fristende veistrekninger å trykke på gassen? Til slutt vil nok en bil som tilhører en politiker kjøre i 130km/t. Kanskje til og med en samferdselspolitiker!

Når jeg fremlegger det slik så ser vi med en gang at dette er noe som likner på samfunn vi ikke ønsker å sammenlikne oss med. Big Brother-tanker går til DDR under Stasi-regimet. Prestestyret i Iran er et annet skrekkeksempel man tenker på. Tanker går også i retning den journalistiske forfølgelsen av prinsesse Diana, som endte tragisk.

Uansett hvor man lar tankene flyte, så ser vi klart at sånn journalistikk ønsker vi ikke! Vi ønsker politikere rekruttert  fra alle samfunnslag, og ikke bare de som er så plettfrie at de ikke har balansert litt på moralens yttergrenser og sett hva livet dreier seg om. Teoretikere har vi nok av, vi må også ha noen som tør å leve i praksis. Vi vil ikke ha kristne kjernefamiliefanatikere som politikerne i USA.

Men det er også viktig at politikere ikke gir næring til journalister med elendig gangsyn. Politikere bør la moraliseringen være noe for privatpersoner i Blogger og leserinnlegg, og i religiøse forsamlinger. I lovverket bør moraliseringen være veldig forsiktig utformet når det gjelder ting som enten noen eller mange ikke liker. Også ting som er indirekte skadelig bør lovverket være varsom med å slå ned på. Kun direkte skadelige elementer bør slås moralsk ned på gjennom lovverk.

Det er en del lover som er gråsoneregler, som man egentlig skjønner at er til fordi det er vanskelig å finne hvor man skal trekke en strek. Akkurat rundt denne streken er det derfor viktig å være mild, dersom man skal ha et samfunn som ikke er hysterisk opptatt av moralsk renovasjon.

Trafikk, sedelighet, rusmidler o.l. er typiske eksempler på hvor både kulturforsskjeller, aldersforskjeller, kjønnsforskjeller, geografiske forskjeller etc kan påvirke synet på grenser vesentlig i begge retninger.

Journalister bør i utgangspunktet konsentrere seg om ukultur når det gjelder overtredelse av typisk gråsonemoralsk lov. Altså hvor det utvikler seg et press på at man f.eks. besøke horehus for å få være med i Klubben(tm), eller drikkepress, røyking, narkotikapress, sexpress etc.

Ingen skal føle seg presset til å utfordre moralske grenser, men for de som føler en dragning mot å utfordre grenser så bør vi som samfunn bare slå ned på grove overtramp.

De som utfordrer moral må selvsagt være klar over at familie kan rammes av deres synspunkter eller handlinger. Men det er også et soleklart ansvar for enhver journalist å ikke henge ut en familiefar eller -mor som kriminell, når det gjelder en moralistisk pekefinger-lov som dette.

 

Advertisements

2 responses to “Journalistisk terror

  1. Ja, den negative mediejagten på FrP er uverdig og pinlig!

    • Ja, en del av det. Men en del av det er jo også en konsekvens av at Frp tiltrekker seg litt mer snuskete folk. De personer i befolkningen som er typisk uetiske og umoralske (egoistiske «jeg vil ha, men driter i alle andre og om vi går konkurs om 5 år») stemmer gjerne Frp. (Ikke alle velgerne, men det virker som mye flere der enn i andre partier.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s