Mannskultur, holdninger til voldtekt og selvtekt i Hemsedal.

Maria Bock etterlyser at menn kommer på banen angående holdningsending for å forebygge voldtekt: VG meninger

Min første tanke er at det burde være unødvendig å påpeke at sex mellom samtykkende voksne er helt OK, mens alt annet er overgrep. Men jeg har også langt bredere tanker om temaet.

Jeg skriver dette som mann og som samfunnsborger/debattant, men også som far til en voldtatt jente.

Mannskultur

Når det gjelder holdninger er det en del debatter som dessverre offentligheten ikke tør å ta. En del av overgrepskulturen handler om patriarkalske holdninger, at mannen skal være overhode. Dette kommer fra religion og kulturkonservatisme. Ingen tør si til prester og imamer at det er DE som har skylda i det anakronistiske, kvinnefiendlige tankegodset fra oldtiden. Det er de som er kulturkonservatorene som holder fast ved papyrusrull-holdningene som er fullstendig utdatert. Samfunnet bør ikke akseptere religion som basis for moral og identitetsskapende samfunnskraft i dag. Samfunnet må begynne å jobbe mer mot religion. Skolen skal lære elever at religion er gammeldags og farlig. Inntil da må vi akseptere at folk læres opp til at patriarki er en eldgammel fantasiguds vilje. Dette aksepterer samfunnet i dag, og har til og med politikere som mener vi bør ha mer av den dritten i skolen. Det må være lov å være gammeldags, og lov å være dust. Men skolen skal ikke lære barna at det er riktig å være det likevel. I dag lærer skolen barna at vi skal tolerere pervers, eldgammel moral fordi «det er tradisjon». Dessverre. Dette gjør at en del menn får en identitet som er grunnleggende kvinnefiendtlig.

preacher-devil

Mye voldtekt skjer i dag i sammenheng med rus, såkalt nachspielvoldtekt. Disse er også de vanskeligste å få etterforsket, tiltalt og dømt. Rus kompliserer spørsmålene rundt forsett og det å forstå signaler om motforestillinger. Dette er de juridiske problemene rundt dette, som gjør at mange jenter føler seg urettferdig behandlet og ikke trodd.

Hvorfor er det mye overgrep i sammenheng med fest og rus? Jo, det har en enkel forklaring. Seksuelle tilnærmelser er tabu i store deler av befolkningen, og svært mange nordmenn ruser seg med vilje for å kunne skylde på rusen for sin seksualiserte atferd. Dette er kultur. Fyll og sex. Er også derfor mange har et rusproblem, fordi de føler at sex er forbudt edru og at de må ruse seg for å få sex, og særlig «tilfeldig» sex. «Piker, vin og sang» er ikke et ordtak som er tatt ut av luften, det kommer av at sex og alkohol er knyttet sammen i vår kultur, til tross for at det egentlig er en dårlig ide.

absolutXimpotenceXart280_1180697722_1180697736

 

For å komme tabuene til livs må vi ta et oppgjør med kilden til dem,  og det er religionene som gir oss negativt syn på sex. Vi må gjøre det naturlig å kunne spørre hverandre om sex uten å være beruset, uten å skylde på djevelen/alkohol for at vi er seksuelle vesener med drifter. Og selvsagt må vi også lære oss at det er naturlig å si nei, og å akseptere nei. Å bli spurt om sex burde ses på som et kompliment. For det er det jo. Det betyr at man finner en person seksuelt tiltrekkende og kan tenke seg en runde i halmen. Er jo helt topp! Men det er ikke nødvendigvis gjensidig, og det må aksepteres.

Noen hevder at kvinner selv har «skyld» i voldtekt fordi de kler seg utfordrende eller tilkjennegir en «løssluppen» livsstil. Det er jeg helt uenig i. Uansett hvor utfordrende en kvinne kler seg så er det ikke fritt  frem. Også prostituerte i red light district skal samtykke til sex, selv om de tar betalt. Er aldri fritt frem. Det skal det aldri være, og det skal aldri aksepteres.

 

Men kvinner har også noe skyld selv. Men på en helt annen måte enn de som misliker miniskjørt mener. Kvinner skaper voldtektskultur ved å stemple andre kvinner som løse. En kvinne som er populær hos menn vil fort få en del kvinner mot seg. De er misunnelige på alt denne kvinne får oppleve, og ønsker å stemple henne som hore og løsaktig. Dette smitter igjen over på menn, som kan se på denne type «løse» kvinner som «fritt vilt».

Det er samme type misunnelse som gjør at en del kvinner omfavner religion. I religionen finner de en fordømmelse av andre kvinner som gjør at de selv kommer «bedre ut». Englifisering av seg selv ved å tråkke andre ned i søla, eller eventuelt stakkarsliggjøre dem («stakkars jente uten impulskontroll»). Igjen er vi tilbake til et kjerneproblem: Religion. Her brukt som våpen og som identitet for å sette seg selv som bedre enn de som lever ut sin seksualitet.

i286260064251906857-_szw530h275_

En annen type kvinner som er skyldig i voldtektskultur er ekstreme feminister, som kvinnegruppa Ottar. Disse kjemper mot porno, prostitusjon og mot at kropp kan vises i reklamer, motebilde og i annen kommersiell eller offentlig sammenheng. I sin kamp mot kvinnekropp står de sammen med de misunnelige religiøse kvinner, og sammen med prester og imamer som mener sex er fysj dersom det ikke skjer i ekteskapelige former.

Å ha et snevert seksualideal gjør at ALT av sex blir umoralsk. Når sex da  uansett er galt er det ikke like lett å se hvor grenser for samtykke går. Menn blir dessuten vant med at kvinner er «kostbare«. Altså at kvinner sier nei først for å unngå å bli sett på som lett på tråden. Selvsagt er det ingen unnskylding for å forgripe seg, men denne kulturen kjenner domsstolene og det kompliserer skyldsspørsmålet når det må forventes at kvinner sier nei når de mener ja fordi jenter føler det er «feil» å si ja for fort og enkelt.

 

Meling

Så noen råd. Først til kvinner:

Kvinner bør tenke litt over at de på den ene siden sier at menn skal ta initiativ og på den andre siden har kvinnen vetorett. Dette er en ordning som er helt vanlig, men som kan gå litt pling i bollen på noen menn. Unnskylding er det aldri, men det påvirker. Den type menn kvinner sier er ideal er ofte en som kan være litt dominant, få henne til å bli revet med. Dette er samtidig den som blir overgriper om han ikke skjønner at hun ikke er med på det. Voldtektsmannen er baksiden av medaljen til idealmannen, særlig hos tradisjonalister. Dessverre. Og dette kan da gi grobunn til utsagn om at «kvinner selv velger typiske bad guys/overgripere», noe som på en måte er rett og på en annen måte er helt feil. Som sagt baksiden av en medalje, dette. At damer blir mer bevisst på det tror jeg er bra, selv om de ikke med det verken skal påta seg skyld eller være redd overbevisende menn.

Kvinner burde lære å si nei på en finere måte. Dette er heller overhode ikke ment som en unnskyldning for overgrep, men et tips: Om en mann føler at han har kommet i en intim situasjon med en dame, gjør noen tilnærmelser til henne som han håper hun skal gjengjelde med villig begjær, men møtes av utskjelling eller en flathand i ansiktet, så kan det hos noen menn trigge refleks i aggresjon og noen vil kunne tvinge seg på dama i noe som begynte som seksuell opphisselse men som ender i aggressivitet. Det riktige her er at dama selv bør se at hun har havnet i en uønsket intim situasjon. Hun bør få sagt rolig at dette ikke føles rett uten å anklage mannen på en for dramatisk måte.

Går det derimot ikke bra med en diplomatisk metode, så er mitt råd fysisk motstand. Sørg for å få DNA under neglene, sørg gjerne for å bli slått. Få fysiske merker. (Spor av samleie dokumenterer bare samleie, ikke tvang.) Det er kun vold eller vitner til tvang som kan garantere etterforskning og mulig tiltale. Sørg for at det blir vold i voldtekten. Ellers blir  det ord mot ord, og kulturelle og situasjonsmessige detaljer vil kunne overskygge realitetene.

Råd til menn:

La kvinnen ta mer initiativ. Kvinner har i mange sammenhenger mye sterkere seksualdrifter enn menn (i motsetning til hva noen ønsker å få oss til å tro. Virker som at noen mener menn er ustyrlige kåtinger som kun kan holdes i sjakk av sterk «moral» basert på dyrking av flere tusen år gamle dødskultuser.) Kvinner varierer mer enn menn i seksuelle lyster, både i livsfaser og menstruasjonssyklus. Så å la kvinnen styre initiativet her er helt greit. Er egentlig mer naturlig at hun bestemmer, siden det er hun som svinger mest. Menn aner jo ikke hvor hun er på skalaen fra dag til dag, og bør egentlig ha en mer spørrende tilnærming til kvinnen.

i_love_good_advice

Gi gjerne uttrykk for at du er åpen for seksuelle tilnærmelser når du håper på sex med en jente, da lager du en åpning for at hun kan ta initiativ. Dette er ikke lett, for her er mange stoler å falle mellom. Mange prøver for eksempel på vitsing rundt sex, men ender opp med å virke vulgær eller plump. Selv om det er vanskelig å «gjøre det rett» så blir det likevel aldri riktig å tvinge seg på dama!

Kvinner er svært forskjellige. Ingen regel for tilnærming slår an hos alle, og bra er det. Det betyr at det er andre menn som har sjanse der du ikke passer, og at du har sjanse der de ikke passer. Mangfold er bra!

Husk også at selv om en kvinne er interessert i deg og «biter på kroken», uansett hva slags «agn» du har valgt, så er hun ikke din fangst. Hun er interessert i deg så lenge du er interessant for henne. Verken mer eller mindre. Hvert samleie skal være samtykkende. Sier hun nei etter 10 ganger så er det like nye nei som etter første gang. Også etter 10 års samliv er et nei et nei.

Nakenhet

Du har full rett til å bytte dame. Du har full rett til å være utro. Det er dama som selv velger hvor mye begjær hun vil vise deg, det opp til hvert enkelt individ å gjøre seg selv god nok. Ta heller en elskerinne enn å tvinge kjæresten din. Tvang er ikke kjærlig. Ikke tro på monogamistene som fordømmer nødvendige lufteventiler. Det er helt naturlig å ha sex med andre enn sin utvalgte. Det blir først et problem om det blir kjent, fordi det da er ydmykende for den som føler at han eller hun ikke er god nok eller ikke strekker til. Men både seriemonogami og utroskap kan være moralsk riktig, og mer for menn enn kvinner. Biologisk sett trenger menn elskerinne når dama er nede i en bølgedal, og hun trenger at han har assistanse fra andre menn når hun er på en bølgetopp. Mange kvinner trenger periodevis svært mye sex, mens menn trenger mer jevn tilgang på sex. Begge kjønn kan trenge litt avveksling, men det er mer på det psykologiske plan enn de rene seksuelle drifter og derfor mer individuelt og ikke like kjønnsavhengig (dvs testosteron/østrogen).

Menn på vift er i større grad enn kvinner ensomme ulver på jakt etter noe fristende, mens kvinner på vift i større grad velger å la seg rive med av en fristelse. Vi har ingen god «utroskapskultur», men egentlig kunne vi nok trenge en kultur som gjør at vi kan leve uten frykt og med trygghet også på dette området. Hvis ikke kan den ensomme ulven på oppdagelsesferd utvikle seg til å bli en barbar. Han burde ha med seg litt enkle kjøreregler, men samfunnet har heller valgt å fordømme hele oppdagelsesferden hans. Det eneste mannen får med seg fra samfunnet er «du gjør noe galt nå».

ulv_over_hinder-620x532

En annen måte å være seksuell på uten å bruke alkohol eller teite vitser er å bruke datingsider på nett. Vær 100% ærlig på hva du liker og ønsker, du er uansett anonym. 80% vil syns det er avskyelig, men det er ikke et problem. Du når da ut til de 20% som har tilsvarende ønsker, og blant de er det kanskje noen få som du også har god nok kjemi og fysisk tenning med. Det blir enten overgrep eller mislykket/halvhjertet å ha fokus på de 80% feil. Derfor bedre å ha fokus der gjensidigheten er mest til stede, og internett er et utmerket verktøy for å filtrere bort de med andre ønsker enn deg selv.

Hva har dette med voldtekt å gjøre? Jo,  å treffe folk edru via datingsider på nett eller Tinder gjør at man unngår nachspielvoldtektsyndromet. Rådet mitt er å ha det moro med venner på fest med alkohol. Og vent med sex til hverdager, gjerne via datingtjenester. Ikke bruk alkohol som sextreffmiddel, men for å ha det sosialt med venner. Havner du på nachspiel med en dame du får lyst på, så gi dama telefonummeret ditt og si at det er bedre med sex edru. Og er hun åpenbart veldig beruset så tenk på at hun ikke er ved sine fulle fem, for selv om du ikke blir dømt for sex med en jente med blackout så tenk at høyrehånda er langt bedre enn sex med en halvt eller helt bevisstløs jente. Og det er mye mer respektabelt å takke nei til noe som kun med nød og neppe kan tolkes som en invitasjon med dobbelt sett ølbriller enn å benytte sjansen, som kanskje viser seg å egentlig ikke være en sjanse likevel.

597127-11-1296224308542

Og skal du være utro er det langt bedre å være det med fullt overlegg og kontroll over både inngang og nødutgang. Å skylde på alkohol er bare en unnskyldning. Mange drikker mye på julebordet nettopp for å kunne klå på damene «i fylla». De har bestemt seg FØR de drakk, alkoholen er bare et middel som senker guarden, den setter ikke andres tanker i hodet ditt. Er fortsatt du som gjør det du gjør! Gjør det derfor med overlegg og med alle sanser inntakt. Stå for det du gjør. Det er ikke skammelig å ha sex, heller ikke tilfeldig sex, dersom det er det du ville. Men å forgripe seg er skammelig, og skal være det! Vit forskjellen!

Hemsedalsaken og lynsjing

I Hemsedalsaken virker det som et klart overgrep disse mennene er skyldige i (særlig siden fagdommerne mener de er skyldige). Men offeret i denne saken har i ettertid forvoldt stor skade selv. Hun har vært utsatt for overgrep, og disse mennene skal aldri unnskyldes for ugjerningen de har begått. Men å henge dem ut er for det første selvtekt, for det andre tilleggsstraff, for det tredje er det et indirekte overgrep overfor tredjepart. Når disse fremstilles som djevler på en måte som gjør at alle får vite det og kan søke det opp til evig tid, så blir det vanskelig å være kollega, det blir vanskelig å være familie. Pårørende av de tiltalte blir indirekte uthengt. Om de skal prøve å støtte (om ikke annet for å forhindre selvmord), så vil de selv bli uglesett som noen som «støtter voldtekt«. De rundt overgriperne blir satt i en vanskelig situasjon, de kan ikke si at «jeg visste ikke». For alle vet. Det blir som å være familien til Vidkun Quisling.

Så offeret i Hemsedalsaken har vært uvettig og egoistisk, særlig mot tredjepersoner som er uskyldige. At gapestokk-sauene roper etter lynsjing og støtter hevnen fra offeret er svært farlig. Folk burde skamme seg som gir henne applaus.

955d4d80-b431-0130-e617-5254007f5914-original

Her vil mange si at voldtektsmennene selv valgte å begå overgrepet, og med det fortjener konsekvensene en gapestokk gir. For det første er det fagfolk som avgjør hva som er passe straff. Hva folk mener andre fortjener av straff er likegyldig, fordi «fortjene» er et subjektivt begrep. Folk skal ikke få den straffen tilfeldige personer på gata syns andre fortjener. Domsstolen har til og med frikjent disse, så det betyr at omstendighetene ikke har vært klare nok for meddommerne. Man straffer derfor noen som domsstolen mener ikke 100% sikkert er skyldige i 100% av det de var tiltalt for.

I seksualiserte overgrep er det litt annerledes, fordi folk ofte mener at overgripere fortjener moralsk straff, implisitt fordi de har gjort et moralsk overgrep. Det er eksempelvis sagt at fordi overgriperen har samboer og barn er det verre å voldta. Da er det ganske tydelig at det er moralen de ønsker å straffe, altså utroskapen. Utroskap er 100% lovlig, så her er folk totalt på ville veier.

Voldtekt blir verken verre eller bedre ut fra hvor mange barn eller sivilstatus på verken offer eller gjerningsmann. Har absolutt null å si. Voldtekt er alltid galt uansett.

Selv om offeret her selv begår uetiske overtramp, så er det ikke vanskelig å finne sympati med henne. At hun føler seg lite trodd og fordi hun føler at det at de er frikjent betyr at de er uskyldige. Dette er ikke rikig, men det er lett å forstå at hun kan føle det sånn. Men faktum er at hun også er heldig, om man ser relativt på det. For det første er overgriperne frikjent med svært knapp margin. Det er meddommeres tvil som har kommet dem til gode. Selv om jeg er uenig med dem og syns de burde dømt, er likevel offeret her faktisk heldig som har fått dem tiltalt. Tiltale betyr at politiet og påtalemyndighetene i utgangspunktet tror på deg, og ønsker å se bevisene og omstendighetene prøvd for domsstolen.

Mange jenter får ikke engang etterforsket saken. Å bli etterforsket og utspurt vil være preventivt, selv om det henlegges. Mange overgripere blir aldri etterforsket, og kan gå på neste nachspiel og utføre samme ugjerning i den tro at det er greit så lenge man er beruset. Det er derfor feil av politiet å henlegge uten å etterforske. Det er mye mer alvorlig enn at noen skyldige frikjennes.

Mange jenter har en langt svakere sak enn jenta i Hemsedalsaken og møtes med mye større mistro i retten. Forsvarerne skal jo prøve å få frem mistro, det er jobben deres, men i saker med dårlige beviser (ord mot ord) vil mistroen dominere. Det har neppe vært tilfelle i denne saken. Hun har vært heldig og fått talt sin sak i retten, og har hovedsakelig blitt trodd, men forsvarerne har klart å gi meddommerne nok tvil til å frikjenne de tiltalte. Det er ikke riktig at man ikke blir trodd selv om de tiltalte ikke blir dømt. Det kan være riktig at man føler det sånn, men hvordan man føler seg kan ikke unnskylde selvtekt, lynsjing og mobbdannelse som supplement til domsstolene.

Å pleie sine egne følelser må man hovedsakelig gjøre på kammerset. Vil man ha offentlig sympati og være offentlig offer som del av bearbeidelsen av omstendighetene, så kan man gjøre det uten å navngi overgriperne. Mange vil vite hvem det er uansett, men det rammer ikke like stort på de rundt overgriperen. Å tillate hat og hevn er farlig, og sosiale medier i dag gjør at skaden kan skje veldig fort uten at man har reflektert over konsekvensene.

Vi skal huske  at poenget med rettsystemer ikke er rettferdighet eller hevn. «Øye for øye, tann for tann» er bibelsk voldsforherligelse, men det er ikke det som er poenget i et humant rettsystem. Poenget er å unngå blodhevn og voldsspiraler, ikke oppfordre til mer av det. Rettsvesenet skal komme imellom og avslutte konflikten. Straffeutmålingen skal ha preventiv avskrekkende funksjon, altså ikke egentlig myntet på forbryteren men for å vise andre at de ikke bør bli forbryter og at det ikke tolereres uten at samfunnet reagerer. Tillater vi hevn i tillegg til dom, så står vi i fare for å få hevnspiraler. Dersom overgripere blir så mobbet at de må flykte fra landet og kutte ut sin familie, så er det fare for både selvmord eller at de tar hevn. Den som henger ut folk står i fare for å bli et drapsoffer om affekten og hevntørsten blir stor nok. Det vil altså være veldig farlig å følge eksempelet til offeret i Hemsedalsaken. Vold avler vold, og det skal rettsystemet vårt forsøke å dempe. Det er det som gjør oss til en human rettstat og ikke et middelaldersk barbari.

59118ac8-2eff-40a6-8648-70b923884b65

PS: Jeg har selv en datter som har blitt voldtatt etter en fest, hvor hun var sovende da overgrepet ble igangsatt og hvor hun ble for paralysert til å gjøre motstand. Voldtektsmottaket sikret biologiske spor, hun måtte få fjernet tampong som var presset inn av overgriperen, hun fikk antobiotika mot klamydia og virusdempende medisin i tilfelle HIV, og hun måtte på medisinsk oppfølging og til psykolog. Gjerningsmannen kunne navngis og ble anmeldt. Politiet henla saken uten å snakke med gjerningsmannen.

Mitt råd til henne er å for det første være mer forsiktig, hun bør være oppmerksom på hva som er sårbare situasjoner, og vite at alkoholrelaterte situasjoner er høyrisiko for overgrep, og at det særlig er i kjente eller halvkjente relasjoner at faren er størst. For det andre er mitt råd til henne å slå, sparke, skrike med en gang noe sånt skjer. Hun bør fremprovosere vold og spetakkel så det er umulig for politiet å henlegge uten å gidde å ta i saken. Politiets analyse er som følger: «Nachspiel? Alkohol? Ingen beviselig motstand? Umulig sak! Rett i skuffen med det! Neste sak!»

Hun har ikke hengt han ut med navn offentlig. Hans foreldre kunne gjerne fått vite det, men søsken og tanter kan presse på for umenneskelige represalier. Det er ikke det som er feil i denne saken: Problemet er ikke at han ikke mister familien sin og blir utstøtt. Problemet er at politiet ikke gidder å engang spørre han ut om hvordan han opplevde situasjonen den natten.

Det er fristende for henne å offentliggjøre svinet. Og det er fristende for meg som far å oppsøke hjemmet hans og lage et helvete for han. Men det er ikke riktig.

Selv om politiet var fullstendig ubrukelig i denne saken var det viktig at hun anmeldte. For dersom en ny kvinne anmelder samme person vil politiet få en gjentakelsesknagg å henge det på, og da kan det hende de reagerer. Så anmeld. Alltid. Ikke bare for din skyld, men for at neste kvinne kanskje får en sak på han så han kan stoppes med lovlige metoder som ikke avler vold og lynsjing.

For poenget er vel å stoppe voldtektsmenn, ikke å bruke dem til å lage underholdning for massene på torget?

 

 

 

 

Reklamer

Egenkapital = arvefinansiering.

En relativt liten, lite moderne bolig utenfor de mest attraktive adressene i et sentralt område (det vil si i nærhet av jobber) har en startpris på rundt 3 millioner kroner. Til det trenger man en inntekt på ca 750.000. Det er oppnåelig for et par med normal inntekt, eller en enslig med god inntekt. Prisnivået gjør at enslige i hovedsak er ekskludert fra boligmarkedet dersom de ikke tjener over snitt. Prisnivået et imidlertid styrt av tilbud og etterspørsel, så det er hovedsakelig for lite boligbygging som er årsaken til de høye prisene. Noen har kanskje en urealistisk idealistisk ide om å snu sentralisering og flytte arbeidsplasser til distriktene, men urbanisering er nok kommet for å bli. Det må bare tas innover seg at de store byene kommer til å vokse kraftig videre inn i fremtiden. Det er byene som tar imot nesten all befolkningsvekst, både i Norge og på verdensbasis. Det er også mest effektiv bosetting av mennesker i den verden vi går inn i, hvor effektiv distribusjon av ressurser blir svært viktig. Så vi bør premiere bosetting sentralt.

ny_bolig_1_web

Boligbygging er det enkle svaret på høye priser. Det er for mange boligkjøpere i forhold til boligselgere.

Men denne bloggposten handler om egenkapital. Egenkapitalkravet er delvis ment å sikre at bankene ikke går på tap, at de ikke gir for mye lån som ikke kan betjenes. Delvis er det tenkt å bremse boligmarkedet sånn at folk må bruke tid til å spare før de kan kjøpe. Altså et ønske om å ekskludere folk fra markedet for å dempe press i markedet på de som fortsatt henger med på galoppen.

I eksempelet over med en bolig på 3 millioner, så må en boligkjøper spare opp 450.000 før han kan legge inn bud. Dette skal spares opp samtidig som man leier bolig, stifter familie og etablerer seg. De fleste kan bare glemme å klare å spare så mye, uten å måtte avlyse alle ferier og tilby barna vann og knekkebrød til alle måltider.

b4b7c6968dd157254a6337af7eda9a63_f628fd7f67e8fa4eabe389b6d5923c4a

Egenkapitalkravet gjør at det i praksis kun er de som arver penger som kan kjøpe bolig i dag.

Løsning: Bankene burde heller instrueres til å se på om man har stabil inntekt over noen år. At en 20-åring som ikke har fått vise hvor økonimisk stabil hun er må leie er greit, men det er galt at folk over 35 må leie når de faktisk har god og stabil inntekt uten gjeldsanmerkninger. Egenkapitalkravet må fjernes fullstendig og heller erstattes av krav om minst 5 år fast jobb.

De fleste ungdommer i dag kan glemme å få seg egen bolig i de store byene i fremtiden med dagens politikk. De må regne med å betale 40-60% av inntekta si til en boligspekulant isteden. Boligskatt hjelper ikke. Da øker bare husleia på leiemarkedet også, og man har enda mindre å spare til egenkapital. Boligene på eiemarkedet er derfor i praksis reservert barn av formuende foreldre.

Generasjonsmessig er det sånn at den eldre generasjon nå har hatt det fantastisk godt, men drar med seg stigen opp etter seg og lar barna svi. Vi har et samfunn som legger jobbene sentralt, og samtidig gjør vi det tilnærmet umulig å bo der jobbene finnes. Det henger ikke sammen.

stige

«Bo utenfor byen», sier noen. For det første er prisene svært høye i anstendig pendleravstand, og skal du bo et sted hvor prisene begynner å bli såpass lave at du kan spare deg opp egenkapital uten å kun leve på vann og brød, så finnes det ikke kollektivtransport inn til jobben din som duger, du rekker ikke barnehagekjernetiden og må sitte i bilkø sammen med alle andre som ikke har råd å bo i nærheten av jobben sin. I tillegg er det snakk om falleferdige oppussingsobjekt som du må bruke all fritid på å sette istand.

Er det ønskelig at vanlige folk skal bo utenfor byen bør vi bygge mye større motorveier og fjerne bomringen, lage gigantparkeringshus i sentrum sånn at folk kan pendle inn til byen fra hytteområdet i huttiheita de har råd å bo på. Er det det vi ønsker? Folk får et pendlerliv. Er det bra for barna at maks en av foreldrene kan rekke hjem til middag? Er det bra for miljøet at folk tvinges til å kjøre bil til jobb istedenfor å bo et sentralt sted med fungerende kollektivtransport?

Det må bygges mer boliger, men den største drivkraften i den usosiale forskjellsbehandlingen på boligmarkedet er arv fra foreldre. Velsituerte foreldre gjør selvsagt det beste for barna sine, men de ødelegger samtidig for alle andre. Politikere må derfor stoppe foreldre fra denne bjørnetjenesten. Boligmarkedet raseres ved å premiere arvefinansiering istedenfor forpliktende boliggjeld finansiert av ordinær arbeidsinntekt. Vanlige folk presses ut av byen, og lenger og lenger bort. Mer og mer pendling som MDG kan prøve å begrense. Utrolig at politkerne er så dumme og har så selvmotsigende politikk. Dette fungerer ikke, rett  og slett.

maxresdefault

Egenkapitalkravet må vekk (så folk kan kjøpe bolig de har råd å betjene gjelden på). Og det må bygges mye mer boliger (for å presse prisene ned så folk med lavere, men stabil inntekt også kan eie noe, selv om det ikke er på en populær adresse og langt fra noe luksus). Dette er to forskjellige problemstillinger. Det er egenkapitalkravet som virkelig lager usosiale forskjeller her, fordi det premierer de med pengesterke foreldre. De med lavere inntekt vil slite like mye på leiemarkedet som på eiemarkedet, så da vil mer normal markedsstyring sette prisen på hva forskjellige inntektsgrupper har råd til. Det er forsåvidt greit og rettferdig, i og med at inntekt delvis er selvvalgt og en belønning av innsats og evner. Vi har relativt lite lønnsforskjeller i Norge, så her er det ikke voldsom stor forskjell mellom folk. Bankene vil ikke kunne gi mer enn 100% finansiering av et objekt til 4 ganger årsinntekten din, så det vil stoppe seg selv dersom kun inntekt legges til grunn og ikke arv (egenkapital). Egenkapitalkravet handler om hva foreldrene dine har av kapitalreserver, ikke hva du selv tjener. Det er avskyelig å ha en sånn ordning i 2016.

 

Jobb til politikere:

a) Få fart på boligbygging. La utbyggere få fortgang i søknader, tilby tomter til utbyggere. Krev at regulerte tomter igangsettes bygging på innen relativt kort tid og ikke «legges på vent» som en kapitalreserve til seinere. La staten bygge mer studentboliger og flere kommunale leiligheter. Bygg særlig ut tomter i «finere» strøk, hvor det ofte er dårlig tomteutnyttelse og god kapasitet på kollektivnettet i forhold til områder som allerede er preget av blokkbebyggelse. Også vestkanten bør innse at de ikke bor på landet, og akseptere boligblokker.

b) Fjern egenkapitalkravet. I sin helhet. 100% finansiering er null problem. Problemet med likviditet er om folk ikke har jobb. At de hadde egenkapital når de kjøpte gjør dem ikke mer istand til å betjene gjelden enn andre, det er rent sludder. Eneste funksjonen egenkapitalkravet har er å ekskludere de som ikke har rike foreldre.

 

Blogglistenhits

Kristmesse, jul og lånte fjær

Blandingen av jul og kristmesse burde kanskje folk fundere mer på. Både de som hardnakket hevder at julen er kristen, og de som hardnakket sier at julen er norrøn eller hedensk.

Nissepave

Symboler og høytider kan endre verdi og karakter. Nesten alle kristne høytider og merkedager er «tyverier» ( i den grad man kan kalle kultur-evolusjon og hegemoniovergang tyveri; Kristendom er jo både et produkt av og middel for imperialisme, både geografisk, politisk, kulturmessig og språkmessig.)

Som vi vet hadde vi ikke kristendom i Norge før omlag for tusen år siden. Før den tid hadde vi likevel julefeiring. Så det er åpenbart at jul ikke er en ren kristen greie.

Bibelen er jo mye eldre enn den norske kristenhet. Men ser vi på bibelen så er også den «tyveri». Nesten alle miraklene omtalt i bibelen er vandrehistorier fra Egypt, Persia, Syria, India mm, omtalt i andre kilder som er mye eldre enn bibelen. Dette stammer fra utdødde trosretninger og fra imperier som kun gjenfinnes som arkeologiske funn. Nye Testamentet er altså en av de største og mest kjente samlingene av myter, sagn og overtro fra rundt år 100-300 etter vår tidsregning. Og bibelen er i så måte særdeles interessant og viktig, som også Snorres kongesagaer er det.

Men kristendom i seg selv er arv fra romerriket. Det er det imperialistiske utgangspunkt for kristendommens utbredelse. I dag kaller man det «vestlig kultur», og mener da jødisk-kristen kulturarv med utspring i romerriket, vulgarisert av amerikanske kulturuttrykk og kapitalistiske ideer.

Vikingnisse

Jul i Norge og skandinavia er definitivt en videreføring av det norrøne etegildet man hadde ved solsnu. Man har riktignok justert på kalendere og slikt underveis, så datoene er ikke nøyaktig de samme. Og kristne har underveis blandet inn ting fra den romersk-kristne kristmessen. Men om man sier at julen er kristen, kan man like gjerne si at julen er ramadan. Jul og kristmesse er ikke det samme, selv om mange ser på det som samme sak. De har helt forskjellig tradisjonsutspring. Jul er øl, sprit og kjøtt. Fråtsing. Etegilde. Kristmesse er noe helt annet.

Det er ikke nødvendigvis noe galt med kristmesse. Og selvsagt skal folk få lov å feire kristmesse. De skal også få lov å kalle det jul, men da bør de være ydmyk og vite at de har lånt ordet fra den norrøne tradisjon.

Etegilde

Som man kan lese her: http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/237573

så ser man at i middelalderen så tok man nærmest å klusset over Tor og Odin på drikkehornene, og skrev inn kristne navn man hadde fått beskjed om at var gjevere å bruke. Men tradisjonen med øldrikking gikk videre. Og eksisterer fortsatt!

Skål i Jesu navn!

En ting skal kristne ha rett i : Den opprinnelige juletradisjonen er ikke noe for barn og sarte sjeler. Sånn sett er det bra at folk legger «voksendelen» til julebord med jobb eller venner, og tar en roligere variant med familien.

Julegaver er en del av kristmessen, og symboliserer gaver til jesusbarnet. Det har altså ikke noe med norrøn jul å gjøre. Og det er en tradisjon det vil bli vanskelig å få ateister som hevder julen er hedensk til å legge fra seg…

I det hele tatt har kristmessen ført barn i sentrum for julefeiringen, og det er et veldig positivt bidrag som også ateister bør takke kristne for (utan at man med det skal takke kristne for alt annet surr de har bidratt med). Så når ateister gir julegaver til sine barn, så er det ut fra en kristen tradisjon, ikke en hedensk.

Julefeiringen i dag er en sammensmelting av en rekke tradisjoner. Men ordet jul er norrønt, og betegner etegildet ved solsnu. Det er det vi hadde frem til middelalderen i Norge, og det er et historisk faktum.

Hvorfor er bisex så forskjellig blant kvinner i forhold til menn?

En del par liker å ha trekantsex som en avveksling i sitt sexliv. Da kan de enten be en ekstra mann eller ekstra kvinne være med på deres sengehygge.

3k

Dette gjøres enten i rammene av spesielle miljø, eksempelvis swingersmiljø, eller via kontaktannonser og nettkontakt. Slik «ekstraspenning» er oftest noe par vil holde privat, og dermed er det ikke like mange som går på byen sammen for å sjekke en tredjepart (selv om det også skjer, men gjerne med litt for mye fyll involvert til at det blir suksess for alle parter…)

De fleste søker altså i praksis anonymt etter dette på nettet.

I den forbindelse virker det som trekant med to kvinner og en mann pr def innebærer bisex.  Dersom det er to menn og en kvinne er det derimot ikke «naturgitt» på samme måte. Da er det som oftest gitt eksplisitt uttrykk for det dersom bisex er aktuelt.
Det er forsåvidt ingenting galt med det. Det er vel bare slik det er. Men hvordan har disse «naturforskjellene» oppstått? Burde det ikke være like vanlig eller uvanlig med bisex for menn som kvinner? Det finnes nok minst like mange bimenn som bikvinner. Så bisex er nok minst like vanlig blant menn som kvinner, men i trekantsammenheng er kun kvinnelig bisex sett på som vanlig.

BI

Om du sjekker litt i swingersmiljøet så vil du se at det er helt vanlig at kvinner har bisex på swingersklubber, mens mannlig bisex er «forbudt» der. Og swingersmiljøet er vel en slags profesjonalisering av seksuelt samkvem med flere enn to, hvor aktiviteten er delvis satt i et organisert system. Jeg vet ikke helt mekanismene bak dette.

Porno romantiserer jo også kvinnelig bisex og sorterer det sammen med vanlig heterosex, mens mannlig bisex er en isolert genre for spesielt interesserte. Er det samfunnets homofobi som ligger og ulmer bak, mon tro? Selv porno tar det ikke fra luften, men fra hva som faktisk skjer blant kvinner og menn «der ute». De bare blåser det mer opp, og både forskjønner det og forråer det samtidig.

Swinging

Swinging

Noe av frykten for mannlig bisex kan jo være AIDS, så det er jo en rasjonell begrunnelse. En annen årsak kan være at sexklubber fort blir «overtatt» av homofile menn dersom det slippes fritt. Det er sjeldent lesbiske avtaler steder å treffes for tilfeldig sex, mens det er helt vanlig blant homofile menn.

En annen ting er nok det at bifile menn ofte opererer på egen hånd, mens bifile kvinner ofte opererer sammen med en partner. Dette er en klar forskjell mellom kjønnenes tilnærming til seksualitet.

Så det er vel da slik at med alle disse tingene i sum, så blir resultatet utgangspunktet: At bisex for kvinner i trekantsammenheng er en erotisk avveksling fra vanlig heterosex, mens bisex for menn i trekant er lefling med det homoerotiske.

Trekant

Når det gjelder trekant hvor alle tre har samme kjønn, så faller ting mer naturlig på plass.. Det er altså ikke det som var til debatt i denne bloggpost. 🙂

 

Klippefaste kanoner

Kanoner på dekk

En politiker får gjerne mer respekt om han/hun står klippefast på sin politikk. En som er krystallklar og aldri viker en tomme. Som aldri gjør hestehandler og aldri sluker kameler. Som står for det som er sagt, og som kan peke tilbake til at «det har jeg alltid sagt».
Disse politikerne har også et annet navn: Opposisjonspolitiker.

Politikk handler om å skaffe flertallsløsninger som er så nært den politikk du står for, men å samtidig ikke være så prinsippfast at ingenting blir gjort. En politiker skal vite hvor han/hun vil og kommer fra, men skal forsøke å justere kursen mot målet istedenfor å kun beskrive målet. En politiker som kun er opptatt av målet og ikke veien dit er farlig, men vil likevel kunne nyte stor respekt i deler av befolkningen (den delen av befolkningen som ikke forstår hva man ødelegger for å nå det hellige mål). Derfor må vi nok tidvis slite med at denne type politikere kommer til makta.

For et ansvarlig politisk parti vil en slik person være en løs kanon på dekk. Han/hun vil skyte uten å treffe målet, men lager betydelig skade på sitt eget skip og mannskap.

Klippefast

Klipper

De argumenterer ut fra det klippefaste og fremstår bunnsolide. I praksis er de særdeles elendige polikere. De burde heller gå over til frikirker, der folk liker å hylle tomme tønner som ramler og skramler mot usannsynlige mål.

Monogamiets årsak

VG bringer nyheter om forskning som antyder at barnedrap kan være en av årsakene til monogami:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10105552

Det kan hende. Jeg tror også at omsorgsdeling er en viktig årsak, fordi menneskebarn er svært hjelpeløse som barn og skal tilpasse seg omgivelsene i en lang barndom for å bli et fungerende menneske. Altså det som gjør oss den mest tilpasningsdyktige arten, foruten mikroorganismer.

Dating

Par

Men jeg syns man må snevre dette inn til å gjelde seriemonogami. Det å fortsatt være to sammen når barna er voksne er ikke forklart med denne modellen. Og det er fordi det etter mitt skjønn i hovedsak er kultur som legger rammene for monogamiet. Ikke hovedsakelig biologi.

Vår biologi driver oss i flere retninger. Det gjør at vi som art også sliter mer og er mere ambivalent enn andre arter.

Vi tilhører pattedyrene, og som artikkelen sier er monogami blant pattedyr et sært fenomen. Det synes derfor naturlig at også vi har utgangspunkt i en polygam natur.

Swinging

Swinging

Men vi vet at monogamiet er den mest vanlige samlivsformen. Vi vet også at alle de store religionene og kulturene forherliger monogami. Vi vet at det er mye skam i mange kulturer ved å bryte monogame kulturregler, i utgangspunktet funnet på av prester og munker.

Men historisk sett er jo ikke monogamiet så gammelt. Her hjemme levde ikke vikingene monogamt. Og i bibelen var samliv skildret som polygami, frem til romerne fikk den omskrevet for å unngå problemer med arv i romerriket. Monogamiet er altså relativt ungt.

Monogamiet som institusjon er sånn sett definitivt innført for å kunne styre folks privatliv og å ha kontroll. Det er det liten tvil om. Dette er religiøse maktmenneskers påfunn.

Men vi har også biologiske trekk som gjør at monogami faktisk er mer naturlig for mennesker enn andre pattedyr. Vårt intellekt, vårt ego, vår kulturforståelse og vår hukommelse.

  • Vårt intellekt gjør at vi kan forstå komplekse sammenhenger og se oss selv i en mer objektiv sammenheng.
  • Vårt ego gjør at vi har en fornemmelse av en sjel, et jeg, som noe unikt og metafysisk. Vi fornemmer vår egen hjerne. Det gjør ikke andre dyr, såvidt vi vet, ihvertfall ikke i nærheten av samme grad.
  • Vår kulturforståelse gjør at vi lærer om hvordan andre lever og tenker, noe som har ført til både krig og utnytting, men også til alle våre fantastiske sivilisasjoner. Mye av nøkkelen ligger i menneskets språkevner, noe som har aksellerert da vi tok i bruk skriftsspråk.
  • Vår hukommelse er et viktig ledd i de tre foregående punkter. Det gjør at hvert individ kan utvikle seg og lære fra både sine egne feil og fra forrige generasjon.

Om vi da tar et pattedyr, som er et polygamt vesen, og utstyrer med forannevnte fire egenskaper, hva skjer da?

Jo, det er åpenbart at når man ser at samliv gir mange konflikter, så vil man forsøke å finne noen regler. Først tips og råd. Så moralske pekefingre. Så blir det en kultur, hvor andre løsninger blir tabu.

Skjult

Tabu

I den vestlige verden vil jeg si vi er i en brytningsfase, hvor vi er på vei å innføre flerkultur. Det vil si at vi fremover vil akseptere flere løsningsmodeller. Det finnes ikke ett sett samlivsregler lenger som er bedre enn andre. Men det finnes mange tips på ting man bør unngå og se opp for.

Når to mennesker møtes og forelsker seg, så er det definitivt biologiske faktorer som fører til tiltrekking. Det er hormoner som styrer mye av vår atferd i en slik situasjon, hvor vi samtidig forsøker å gjøre ting slik vår kultur sier at man har lov til.

Andre pattedyr ville glemt forelskelsen etter to uker. Det gjør ikke vi. Selv om hormonene faller ned til normale nivå over tid, så husker vi godt forelskelsen. At mange mennesker vil konservere den følelsen inn i et monogami, det er ganske naturlig.

Men det er like naturlig at noen ønsker å oppleve forelskelsens rus på nytt. Da snakker vi om seriemonogame. Det er på vei til å bli det mest vanlige i vestlig kultur.

Men vi har også flere varianter. Utroskap er et fenomen der man ønsker å både konservere og å oppleve noe nytt, og gjør det uten at ens partner kjenner til det.

Promiskuøsitet er også ganske vanlig. Det er altså folk som har mange seksuelle forbindelser, som har lite sammeheng med forelskelse og sjeleliv å gjøre, men mer med dyrking av det rent kroppslige.

Promiskuøsitet foregår både blant single og blant par. Blant par er det enten som en livsstil innenfor swinging eller polyamori, eller som utroskap hvor den ene part i et monogamt forhold ønsker å konservere forelskelsen, men oppleve masse kroppslig glede samtidig.

Om man ser etter blant mennesker, så vil man se at rent monogami faktisk er ganske sjeldent blant folk. Her er det altså ekstremt mye hykleri ute og går.

Jeg anser monogamiet som kulturevolusjonssteg ett bort fra det ustrukturerte barbariet som sannsynligvis rådde i ganske stor grad i førhistorisk tid frem til Romerriket. Evolusjonssteg to er seriemonogami. Her får man en del problemstillinger i forhold til «mine, dine og våre barn», som krever kompliserte regelverk og overgangsfaser, med mange stoler å falle mellom. Krever at man har et velferdssamfunn hvor det offentlige yter tjenester overfor hjelpetrengende, barn, eldre og syke. De som argumenterer for monogamiet mot seriemonogamiet har definitivt poenger, men problemet deres er at det strider mot menneskets natur. Vi er ikke monogame, selv om det er lettere å administrere (fordi man administrerer det selv, kun styrt av prestenes fordømmende pekefingre i samråd med Jante og Nabokjerringa).

Kulturevolosjonssteg tre har fjernet monogami som institusjon. Et barn har to foreldre, og de er to individer. De kan bo sammen eller ikke. Bo sammen med ny partner eller ikke. Bo sammen med tre partnere, bo alene med mange særboere eller intime venner  etc. Spiller ingen rolle. De har et ansvar overfor sine barn og overfor samfunnet. Samfunnet har ansvar overfor individer. Individet er fritt, men i en symbiose med samfunnet. Regelverk skal styre at det faktisk er en symbiose og ikke parasittisme den ene eller andre veien. Rettsstat med menneskerettigheter som grunnpilar skal sørge for dette.

Som nevnt i starten er sannsynligvis omsorgsdeling en av årsakene til at mennesket fant på monogamiet. Og omsorgsdeling er også grunnlaget for det moderne velferdssamfunnet. At samfunnet bidrar til det som monogamiet i utgangspunktet skulle være behjelpelig med, gjør at vi nå kan slippe på lenkene som fulgte med monogamiet. Til prestenes protester, selvsagt. Men etter hvert vil også de finne ut at de kan finne tolkninger som passer en polygam livsførsel, og det vil bli helt naturlig for folk. Monogamiet kommer til å virke steinaldersk for folk.

Kristendom

Kristendom

Så min konklusjon er: Mennesket har aldri vært monogamt. Det er bare religiøse som har fått oss til å tro det, ved historisk revisjon og motvilje mot forskning og ved «selvoppfyllede profetier» ved å innføre strenge tabuer og sosial straff for de som forbryter seg mot prestenes påfunn.

Annonsering av prostitusjon

«Eskortesidene bidrar til å opprettholde et prostitusjonsmarked, og dagens lovhjemmel strekker ikke til, sier statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (Ap).»

http://e24.no/makro-og-politikk/prostitusjonsannonser-kan-bli-forbudt/21112269

Lønseth har rett i at eskortesider bidrar til å opprettholde markedet. Men dette «bidraget» er lite. Det bidrar på samme måte som at veier bidrar til bilulykker og at båter bidrar til drukning.

Prostitusjon

Sexhandel

Det virkelig store bidraget til prostitusjon er dels seksuelle tabuer (hovedsakelig fra kristendom og andre religioner) og dels patriarkalsk kultur (hovedsakelig fra kristendom og andre religioner, samt generelt kulturkonservativt tankegods.).

Skal man gjøre noe som forhindrer at vi har et marked for prostitusjon, så må man gå til de virkelig store årsakssammenhengene. Altså religion og konservativisme.

At en frisinnet kvinne blir sett på som hore av de konservative  gjør at mange kvinner tvinner igjen beina mot sin vilje og sine drifter, mens mange menn får det inntrykk at det kun er horer som er «villig» for dem.

Dette er feil! Kvinner har MINST like store seksuelle drivkrefter som menn. Og frisinnede kvinner er slett ikke horer. Hor defineres ikke av antall partnere eller hvorvidt man er lett eller vanskelig på tråden. Hor/prostitusjon er å få betalt for sex.

Jeg syns ikke-arbeidende rikmannskvinner i Holmenkollåsen er horer. Burkakledde muslimske kvinner er horer. De lever på mannens inntekt. Det er hor for meg. Hor handler for meg ikke om sex, men om snylting.

Skjult

Skjult

Skal man dette horet til livs, så arbeider man konstruktivt mot religionene. Ikke ved å kriminalisere de som er ofre for prestene, imamene og de kulturkonservatives vanvittige menneskefiendtlige ideer.

Men vi skal også huske at så lenge vi har kjernefamilier så vil vi ha både utroskap og prostitusjon. En kvinne har seg kanskje lettere en elsker, mens en mann kanskje heller kjøper en prostituert. Det handler om tradisjoner og hva som er mulig for kjønnene, men også om kjønnsforskjeller som ikke er kulturelle. (En kvinne vil nok oftere ønske en menneskelig relasjon, ergo er en elsker ofte mer riktig for henne. En mann vil oftere bare ha teknisk sex, uten følelser, og da er en prostituert eller ONS mere passende. Men jeg vet også at det helt motsatte er tilfelle i en god del tilfeller, så ingenting er hugget i stein. Det er også mange som har utvidet monogamibegrepet, og forlyster seg innen swinging eller i åpne forhold. Flott for de som lykkes og som trives, til tross for samfunnets fordømmelse av slik frihet.)

Jeg tror vi kan begrense prostitusjonen mye ved å fjerne tabuer, men det er stor sannsynlighet for at vi aldri blir kvitt prostitusjon. Krampeaktig forbudspolitikk vil slett ikke fjerne prostitusjon. Det er med på å bygge opp kraftigere tabuer, og ergo gjøre markedet for prostitusjon større.

Naturlig kropp

Naturlig kropp

Jeg syns man heller bør tillate prostitusjon fullstendig, og heller arbeide mot slaveri og menneskehandel generelt. Sannsynligvis er menneskehandelen mye større innen klesproduksjon, narkotika og asylinnvandring. Menneskehandel innen prostitusjon er selvsagt ikke noe man skal se lett på, men man må se på der det faktisk er slik og ta de som står bak dette. Markedet er ikke skylden.

Det er ikke markedet for klær som er skylden i at det er barnearbeid og slaveri i Bangladesh. Kanskje prispresset er delvis skyld, men da må man angripe det på andre måter enn å forby folk å kjøpe klær.

To år siden 22/7

«Hvordan har 22/7 endret deg?», spør VG i dag.

Før 22/7 så jeg på ekstreme meninger som taperes uttrykk, og forsøkte å overse det. Kommentarfeltene og bloggene med hat anså jeg å være religiøse og sosialklienters sutteklut fordi de ikke greier å passe inn og at de derfor lever i diverse fantasiverdener hentet fra mytologi, konspirasjonsteorier eller Bibelen/Koranen.

Hat

Stopp hat

Og slik ser jeg det fortsatt, men jeg ser nå at de har potensiale til å være farlige. Når mange nok tror på vanvidd får det kraft, jfr religionene. Breivik hadde aldri gjort det han gjorde uten sin menighet.

Islamister er livsfarlige, men også kristne og «odinist-ekstreme» som Vigrid og andre hyperekstremister er farlige. I Norge er vi vant med å leve i et rolig, lite land med nesten kardemomme-liv i forhold til andre steder. Misantropiske folk må heve stemmen for å bli hørt, fordi de blir mere kvalt av at så mange har det bra her.

Kardemommeby

Kardemommeby

De kaller det sensur, men hvorfor kosesnakke med noen som vil bytte ut denne virkeligheten som er bra for folk flest med en spekulativ ideologi tatt fra hodet på folk som tror på vanvittige konspirasjonsteorier, eller med «dokumentasjon» hentet fra religiøse myter (det vil si rene eventyr).

Dette er folk som ønsker å ødelegge samfunnet. Folk med personlige problemer, som ønsker å hevne seg på samfunnet. En slags taggere. Vi må slå tilbake.

Synd at det er folk som sliter vi må kjempe mot, men sånn er det blitt i velferdssamfunnet. Mange steder ville de bodd på gata, og ikke surfet på hat-blogger fra gutterommet eller sosialboligen.

Skam til alle som administrerer hatblogger og som skriver hatinnlegg i kommentarfeltene! Håper de sover dårlig. Det er ikke noe problem med forskjellige politiske meninger, men det er et problem med meninger som baserer seg på misantropi, dvs. menneskehat.

Dette tar jeg altså mer alvorlig etter 22/7. Det er ikke lenger bare eventyr i hodet på folk som kjeder seg, men har blitt et levende livssyn hos en del av de som føler seg mistilpasset.

Misantropi

Misantropi

Fritt ord

Fritt ords pengestøtte til  Peder «Fjordman» Nøstvold Jensens bokprosjekt vekker oppsikt og debatt.
Mange føler det som et slag i ansiktet, spesielt AUF. Det skjønner jeg.

Kulturminister Hadia Tajik støtter imidlertid tildelingen fra Fritt ord: http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10117786

Idehistoriker Kjetil Jakobsen har et velfundert motsvar:
http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10117976

Fritt ord gir her støtte til et antidemokratisk bokprosjekt, og det i ytringsfrihetens navn. Hvorfor støtte nyfascistisk hatretorikk? Er ikke dette det samme som å gi Fritt ords støtte til Mullah Krekar? Jo, innholdsmessig er det identisk.

Vidkun Quisling

Vidkun Quisling

Men det er ikke bare det som må vurderes. Vi lever i en tid hvor nyfascismen er i sterk vekst, hvor nazismen skifter ham og tar på seg nye klær og er i ferd med å skylle inn over vesten. I USA er verdisynet til Ku klux klan forkledd som Tea-party bevegelser, mens her i europa er det de nasjonalistiske og nazistiske bevegelser som får nye klær. Vi har deler av dette i Frp, men det er mest blant tilhengere og ikke så mye blant tillitsvalgte. Verre er det i Sverige, som har Sverigedemokratene som er et klart fascistisk part.

Og nettopp blikket til Sverige gir oss svaret på hvorfor det ikke er så galt å støtte Fjordman: I Sverige ville ikke Fjordman engang fått spalteplass i avisene. Der kveler de all debatt som går utenfor majoritetskonsensus. Og det har gitt et nasjonalromantisk fremmedfiendtlig rasistparti stor støtte i befolkningen.

Dit vil også vi komme, dersom vi gir Breivik rett i at den kompakte majoritet fortrenger de kloke, allvitende ungdommer som har sett lyset i bloggverdenen.

Norwegian Defence League

Norwegian Defence League

Å ta vare på demokratiet betyr at vi må slippe til uønskede elementer. Men det betyr også at vi må ha demokratiske virkemidler til å slå tilbake på dem med motytringer, og at disse virkemidlene benyttes flittig.

Er enig med Jakobsen i at Fjordman står for perverse ideer som ikke bør få innpass. Det er med demokratiske midler vi bør bekjempe hans ideer, så her er jeg enig med Tajik.

Og når alt kommer til alt: Når vi gir pengestøtte til at prester kan forfekte Johannes Åpenbaring til folk, og når imamer får støtte til å fortelle om og tilbe den pedofile profeten Muhammed, så burde det være uproblematisk å gi støtte til en som romantiserer riddere fra middelalderen i en imaginær borgerkrig han mener fortsatt pågår.

Kristendom

Kristendom

De får alle støtte for høyst imaginære fantasiprosjekter, og det har langt større konsekvenser at vi gir støtte til kirken og moskeer enn til eventyrfortellere med gutterommet som hovedarena.

Forby veldedighet, ikke tigging!

I debatten rundt tigging og sigøynere, har det befestet seg to forskjellige grunnsyn: De som ønsker å forby tigging, og de som mener vi ikke kan forby fattigdom men må ta tak i problemet med sosiale virkemidler.

Alle ser på det som et problem at offentlige knutepunkt er overfyllt av tiggere.

Sigøynere

Sigøynere

Forbud mot tigging vil klart kunne løse problemet for oss, men hva med dem? Noen sier at vi samtidig med innføring av forbud skal ha en offensiv i deres hjemland, enten med øremerkede ekstramidler eller gjennom EØS-midler. Andre (Frp) mener de får seile sin egen sjø.  Men et forbud er varig. Hadde ikke tiggerne vært her ville det ikke blitt noen øremerkede midler eller press på EØS-midler og EU. Hva med fremtidig nød for andre befolkningsgrupper? Ute av syne, ute av sinn!

Da løsgjengerloven ble opphevet i 2006 etter å ha vært gjeldende i 99 år skjedde to store sosialt merkbare ting: Bølge 1 var da den italienske mafiaen og nigeriamafiaen oppdaget dette, og oversvømmet Norge med nigerianske prostituerte. En del østeuropeiske prostituerte kom også hit, fra land som Albania, Bulgaria og Romania, når også russermafiaen oppdaget markedet. Dette er altså snakk om gateprostituerte, som anla en aggressiv markedsføringsprofil som var til betydelig sjenanse for offentligheten.

Prostitusjon

Sexhandel

Bølge 2 er tiggerbølgen av sigøynere, som nå er under debatt. Men hva skjedde med bølge 1?

Et forbud mot prostitusjon? Nei, det var aldri til debatt. Man så at problemet til disse var at de var fattige, at de manglet utdanning, kulturforståelse og språk til å jobbe i Norge. Dermed var det kun kroppen igjen de kunne selge. Og den kom de hit for å selge. Og det var et marked. Løsningen her ble at man angrep markedet istedenfor de prostituerte.

I dag er mye av den mest aggressive markedsføringen borte, men en god del av den er igjen på sene natterstimer når fulle mannfolks gangsyn er betydelig svekket av både mørke og alkohol. Prostitusjonen er her like mye som før, men har blitt litt mindre synlig. Det bøtelegges en del horekunder i ny og ne for å statuere eksempel, men det fungerer omentrent like dårlig som fartsbøter; Man slutter ikke å kjøre fort, men blir litt mer forsiktig på visse strekninger.

Så løsningen der har forsåvidt ikke løst noe, men det var i det minste ikke et direkte angrep på fattige kvinner. (Kun indirekte, ved å ramme markedet deres, fulle mannfolk).

Men hvorfor er det nå forbud mot tigging som debatteres? Hvorfor ikke forbud mot å gi til tiggere? Det er jo markedet som gjør at de kommer hit!

Et generelt forbud mot veldedighet vil selvsagt ramme viktige samfunnsfunksjoner, og bør være uaktuelt nå. (Selv om det på sikt ville kunne medføre at sosialtjenestene faktisk måtte få nok offentlige midler til å gjøre jobben sin, så ville det også kunne medføre økt kriminalitet og flytting av fattige fra gata til fengsel, som i USA).

Så her er det vel ganske åpenbart at forbud mot markedet og forbud mot fattigdom er dårlige løsninger.

Så hva utløste dette? Jo, opphevelsen av løsgjengerloven (kombinert med Schengen og annen globalisering av økonomi, tjenester, forbruk og folk.)

Mitt syn:

Forbud mot tigging og prostitusjon = Renovasjon.

Forbud mot å gi til tigging eller kjøpe sex = Renovasjon.

Gjeninnføring av løsgjengerloven = Fornuftig!

(Forbud mot løsgjengeri medfører at man ikke har lov å oppholde seg i Norge uten å kunne dokumentere arbeidsinntekt eller ha andre økonomiske midler for opphold i Norge. Uten slik dokumentasjon vil man måtte anta at tigging, prostitusjon eller kriminalitet er forsørgingsgrunnlaget. Videre gir en slik ordning også virkemidler for å fange opp uteliggere, gatenarkomane, illegale innvandrere, røverbander på innbruddsturne etc. Men det skal fortsatt være lov å tigge eller selge sex i sitt eget nabolag, så lenge det ikke er til sjenanse.

Løsgjengerloven ble opphevet av Venstres Odd Einar Dørum (justisminister) etter forslag fra SVs Inga Marte Torkelsen, og opphevelsen ble sterkt håndhevet av justisminister Knut Storberget(Ap), som blant annet forhindret Oslo bystyre i å vedta mottiltak. Altså står både borgerlig og sosialistisk side bak dette. Det er betydelig fare for at det har gått prestisje i dette, og at man dermed ikke ser at det er behov for å gjeninnføre en slik lovgivning før vi får svært omfattende sosiale problemer. Jeg vil i den sammenheng spesielt minne venstresiden og sosialliberalerne om at slike omfattende sosiale problemer pleier å medføre sterke innslag av høyreekstremisme og rasisme i samfunnet, som også gir politisk maktforskyvning på andre områder, som forsterker fattigdommen og igjen gir «behov» for mer høyreekstremisme (ond høyrespiral). Jeg tror derfor det er meget uklokt å ikke gripe fatt i problemet mens det enda er håndterbart.)